Norgesturnè 2017

Den 9. August 2017 var Hans Majestet Kongens Gardes 3. Gardekompani pakket og klare til den årlige norgesturneen. I år bar turneen nord, fra Trondheim, forbi Brønnøysund, og endte til slutt opp i Bodø.

Vi startet reisen med en 8 timers bussetappe fra Oslo til Værnes, Stjørdal. Vi bodde på Værnes leir, mens vi var i Trøndelag. På Værnes leir er det stasjonert en stor styrke med soldater fra USA. De amerikanske soldatene er på Værnes for å gjennomføre vintertrening, noe det norske Forsvaret er spesielt gode på.

 

 

Morgenen etter etableringen på Værnes, reiste vi til Steinkjer. Her skulle vi spille den første konserten på turneen. Dette var en utekonsert som var åpningen av Steinkjermartnan, en lokal folkefest med boder, aktiviteter og tivoli. Denne festen betyr veldig mye for befolkningen av Steinkjer og området rundt, noe som gjorde at så godt som hele byen kom på konserten vår. Fordi vi hadde utekonsert på en stor åpen plass, viste drilltroppen fram sin egendel og stilledel fra oladrillen for publikum.

Etter konserten i Steinkjer, reiste vi videre til Mosvik, stedet der Petter Northug og musikkgardist Stavran er fra. I Mosvik spilte vi en stående konsert utenfor eldrehjemmet, før vi marsjerte sammen med lokale korps og drillpiker til Norsk Limtre AS. Her fikk vi en omvisning av fabrikken som er en viktig del av industrien i Mosvik. Kompaniet vårt består av mennesker fra alle forskjellige steder av landet, og det er derfor mye lokalkunnskap som fortsatt er ukjent. Det er derfor veldig spennende å besøke de litt mindre stedene som man sjeldent hører om, og å få et inntrykk av hva de driver med og hvordan de har det. Vi ble bedre kjent med landet vårt, ikke bare storbyene. Etter omvisningen varmet vi opp og viste oladrillen vår på plassen utenfor limtrefabrikken. Når drilloppvisningen var ferdig ble vi servert inderøysodd (lokal mat) og kjenning (flatbrød med sukkerlake).

Før vi reiste tilbake til Værnes, spilte vi en konsert på inderøyhjemmet, Straumen. I år er siste året til vår dirigent, musikkmajor Eldar Nilsen, før han går av med pensjon. Det er derfor ekstra morsomt hver gang vi spiller konsert på et eldrehjem, fordi majoren alltid spøker til publikum med at han prøver å skaffe seg et fint rom på eldrehjemmet. Konserten på Straumen var intet unntak.

Vi hadde en lang og spennende dag med konserter og drilloppvisninger, og nå var det tid for at vi skulle restituere og sosialisere. Vi hadde derfor invitert de amerikanske soldatene til en storbandkonsert i en av hangarene på Værnes. Her ble det servert snacks og brus, stemningen var på topp fra første tone. Det ble enda bedre i det folk begynte å bevege seg ut på dansegulvet foran storbandet og danset til musikken. Vi lærte raskt at selv om vi var dyktige musikalsk, så ble vi fort utdanket på dansegulvet av våre amerikanske allierte. Uavhengig av dette hadde vi en fantastisk kveld, og det virket det som om de amerikanske soldatene også hadde hatt.

Morgenen fredag 11. August reiste vi til Klæbu, stedet hvor musikkgardist Wesche er fra. Der hadde vi en drilloppvisning på klæbutorget, i Klæbu sentrum. Det som var spesielt i Klæbu var publikummet. Publikumet var veldig aktive og hoiet og ropte på akkurat riktige steder. Et aktivt publikum gjør alltid slik at det blir morsommere å gå drill og gjør slik at vi gir ekstra mye. Etter drilloppvisningen fikk vi trøndersodd og flatbrød på kulturhuset.

Når vi hadde spist oss gode og mette på sodd, reiste vi videre til Nidarosdomen i Trondheim. Det var her oppmarsjen vår startet, men først skulle vi ha en omvisning med sersjant 1. klasse Fairchild. Under omvisningen var det meningen at vi skulle synge en kort salme inne i katedralen, men da vi var i ferd med å starte ble vi avbrutt av presten og et brudepar som skulle øve inn en bryllupsseremoni. Da bestemte musikkmajoren at vi skulle synge bruremarsjen for det forlovede paret isteden, noe som skapte en spesiell stemning i katedralen. Når omvisningen var ferdig gjorde vi klar til oppmarsj og marsjerte avgårde fra Nidarosdomen til Trondheim torg. På Trondheim torg var det mye publikum under drilloppvisningen vår, selv om været ikke var fantastisk. Vi avsluttet dagen med en drilloppvisning i Stjørdal sentrum.

Neste morgen startet vi dagen med å reise til Stiklestad for en omvisning med sersjant 1. klasse Fairchild. Deretter reiste vi videre til Namsos, der drillgardist Ahlin og drillgardist Falch er fra. Mens troppen etablerte et hvileområde på Rock City, kjørte storbandet buss til festplassen for å holde storbandkonsert der. Etter konserten hadde vi en liten oppmarsj før drilloppvisningen ved kaja. Det var veldig kult å gå drill på brygga, fordi store deler av drillbanen var på treverk, noe som lagde en veldig kul lyd for holting og når drilltropp slo kolbene i bakken. Deretter reiste vi videre til Brønnøysund. På etappen til Brønnøysund passerte vi Nordlandsporten. Nordlendingene i troppen jublet stort i bussen. Vi var offisielt i Nord-Norge. For mange av “søringene” i troppen var dette aller første gang de hadde vært så langt nord.

 

Vi ankom Brønnøysund rundt klokken 22:30 og ble tatt imot av ordfører og to andre kledd i snippkjole, samt en signalduett som spilte en fanfare for oss. Gardistene i  en tidligere kontingent av 3. Gardekompani har vært i Brønnøysund før, og ble da utnevnt æresborgere. Denne tittelen gjelder stillingen, ikke de som enkeltindivider. Dermed er vi også æresmedlemmer så lenge vi er i 3. gardekompani. Denne gangen skulle ordfører toppe dette, nemlig ved å gi nøkkelen til byen til kompanisjef, kaptein Jan-Erik Synnes, samt å skåle over det med et glass champagne. Denne ufattelig koselige mottakelsen, levert på den fantastisk Brønnøysunddialekten fikk oss alle til å smile bredt. Vi følte oss veldig velkomne.

Uken var snart slutt og søndagen var kommet. Vi tenkte derfor at det var en god mulighet for å delta i en gudstjeneste. Gudstjenesten i Brønnøysund var mer tradisjonell enn den mange av oss i musikktroppen var vant til. Det var mange av salmene som vi aldri hadde sunget eller hørt før, men heldigvis hadde salmebøkene noter, så vi fikk sunget med allikevel. Som postludium for gudstjenesten spilte vi “ut mot havet” med musikkgardist Dagsvik som hornsolist. Dette er et stykke som betyr ekstra mye for nordlendinger.

 

 

Mens musikkgardistene var i kirken, dro staben og drillgardistene opp på Torghatten. Det var ikke en lang tur opp og mange drillgardister var ivrige og løp hele veien. På toppen tok vi et bilde sammen med en nydelig utsikt over havet. Etter gudstjenesten og fjellturen, gjorde vi en oppmarsj til fotballbanen i Brønnøysund og viste fram drillprogrammet der. Her fossa det ned!

Samme kveld rettet vi nesen mot Drevjamoen leir i Nordland. Her er det kun 2 mann som drifter leiren, så det å få inn rundt 135 mann ble nok en omveltning i hverdagen deres. Fra Drevjamoen var det ikke langt til Mo i Rana, hvor vi holdt en konsert oppfulgt av en drilloppvisning, dagen etter. Vi i 1610-kontigenten er kalt “regnkonten” innad. Det er fordi når vi har drilloppvisninger så kommer det som regel med regn, enten i små eller store mengder. Mo i Rana var intet unntak, dermed måtte vi flytte drilloppvisningen inn i hallen hvor vi spilte konsert.

 

 

Dagen etter var det tid for å kjøre enda lenger nord. På veien mot Bodø stoppet vi innom Polarsirkelsenteret, og gikk en drill der oppe. Vi fikk servert en god viltgryte, samt kaker på serveringsstedet. På grunn av at drilloppvisningen tar opp så mye plass som den gjør, trengte vi å bruke hele parkeringsplassen på stedet. Det innebar at staben og noen av reservene måtte stå som parkeringsvakter, og dirigere bilistene til et sted de kunne parkere. Det så ikke ut til at det ble mye publikum i starten, men de som dukket opp fikk konge plasser, og staben fikk til og med solgt et par CDer.

Etter et par timer på polarsirkelen vendte vi igjen nesa mot Bodø, hvor vi skulle tilbringe resten av tiden på turnèen. Tross mye regn på turnèen tidligere, så ankom vi Bodø i strålende sol og skyfritt vær. Dagen etter vi ankom Bodø flystasjon var det tid for festkonsert i Stormen konserthus. På festkonserten var det mange viktige mennesker som dukket opp. I tillegg var dette musikkmajorens siste festkonsert med Gardemusikken. Derfor var det ekstra viktig at vi presterte på et høyt nivå. Omlag 70 gjester fra Forsvaret i Bodø og Nordland var invitert. Stormen konserthus var også nesten helt fullt, noe som gjorde det utrolig gøy å fremføre reportoaret vårt. Staben var primært de menneskene som mottok tilbakemeldingene både i pausen og etter konserten.

 

 

– Det er alltid gøy å stå på stand etter en slik konsert, forteller gardist Finpå. Hun er nyest i staben, men har på den korte tiden i kompaniet kjent hvordan livet på stand kan være. -Det er mye skryt. Gardistene har gjort en stor innsats, og de får betaling for det harde arbeidet. Vi har solgt utrolig mye CDer og DVDer, og tilbakemeldingene har kun vært positive, forteller hun.

Vi avslutta oppholdet i Bodø med stil, med en oppmarsj gjennom Bodø sentrum, etterfulgt av oladrillen. Men fordi vi hadde så god tid på morgenen, hadde vi en god mulighet til restitusjon. Dermed ble det en tur opp til Keiservarden for å få litt annerledes terreng under beina. Det var god stemning hele veien, og alle tok med en stein hver på veien, som vi bygde til en varde. Men det er ikke alltid like lett å skulle være på tur i fjellet med ulendt terreng. Etter et uheldig møte med en annen gardist i stigningen, fikk nemlig gardist Fanebust en hånd i panna. Og alt hadde gått ganske fint, om ikke den hånden hadde holdt en stein. Gardist Fanebust fikk et lite kutt (det var overraskende mye blod), men med litt bandasje fra sersjant Gresseth gikk alt ganske bra. Alle kom tilbake til leiren fornøyde og litt slitne til lunsj, før det bar til Bodø sentrum og gjennomføringen av siste show.

 

 

Etter ca 40 timer i buss i løpet av uka, var vi ikke lei å be da vi skulle få lov til å kjøre militærflyet Hercules hjem. Samtlige syntes at det var stas, selv om det ikke var mulig å konversere mye på grunn av støyen. Da vi endelig kom hjem, nesten to timer senere, var alle slitne, fornøyde og klare til å stå på de siste ukene før vi avslutter tjenesten vår.

– Musikkgardist Bu og gardist Finpå