Mai oppsummert!

Dette innlegget ble skrevet underveis i mai måned og ferdigstilt i juni.

Hverdagen i KP3

For Drill har Mai vært en spennende måned med trening på gamle kunnskaper, men også nye ferdigheter. Vi har blitt introdusert til SLO innenfor både flaggbæring og kransenedleggelse. I en periode hvor det er mye terping på det vi er allerede er kjent med, var det gøy, lærerikt og interessant å få prøve seg på noe nytt igjen. De samme gamle rutinene med Band of Brothers, slåball og ukentlig innebandy-turnering har fortsatt stått på planen.

Musikk hadde en relativ lik uke, med noen oppdrag for signal og innlæring av gatedrill. Når det nærmet seg 17. Mai, så fikk de en liten pause fra kjøkkentjenesten. Dette var for å kunne få all tiden de trengte frem mot nasjonaldagen.

Det er ikke alle steder det er plass til å gå en full oladrill, så det er der gatedrill kommer inn i bildet. Gatedrill er et program hvor vi får vist frem mest mulig på minst mulig plass. Drilltroppen går sin egendel og stilledel, og musikk sitt trommestunt kommer frem foran musikkblokken slik at slagverk i begge korps blir synlig. Deretter følger en utmarsj til vanlig oppmarsj blokk og kompaniet forflytter seg til neste destinasjon. Da nasjonaldagen i år var preget av usikkerhet både i lokasjon og plass, ble gatedrillen innlært de siste to ukene før 17.mai slik at kompaniet kunne løse forkortede driller på mindre plass, samt deler av oladrillen på plasser med god nok plass.

Gardist Berntsen

Seremoni 7. Mai

“Den 7. mai ble jeg, drillgardist Makassiouk, og drillgardist Karlsen sendt til Vestre Gravlund sammen med musikkgardistene Aarvak, Teigen, Lindberg-Olsen og Ytrestøyl. Oppdraget var en kransenedleggelse foran det sovjetiske minnesmerket til minne om de sovjetiske styrkene som rykket inn i Øst-Finnmark i 1944 og markerte en start på frigjørelsen fra Nazi-Tyskland.

Dette oppdraget ble en ekstra stor ære for min del fordi min oldefar Ivan Kuzginov var en sovjetisk offiser, og var stedfortredende kommandør for det væpnede vaktholdet i Kirkenes havn. I etterkant av krigen har han selv besøkt Akershus festning og bekranset minnesmerker med gardister fra kompaniet tilstede.

Ved Vestre Gravlund var utenriksministeren tilstede, samt noen representanter fra den Russiske ambassaden. Vi gikk en innmarsj sammen med de fire fra musikk. Jeg og Karlsen la ned krans for utenriksministeren og musikkgardistene spilte en vakker bønn. Deretter la de russiske ned to buketter med roser, før de slo av en prat med utenriksministeren. De dro, og vi tok utmarsj.

Det var et kort, men utrolig kult oppdrag som markerte et av mine høydepunkter hittil i tjenesten.”

Drillgardist Makassiouk

Fra seremonien på Vestre Gravlund. // Foto: Per A. Nilsen, Utenriksdepartementet

8.Mai / Frigjørings- og veterandagen

En stor dag. Vi i drilltroppen skulle gjennomføre tre seremonielle oppdrag den 8.mai. Disse oppdragene innebar flaggbæring, honnøravgivelse og kransenedleggelse på Akershus festning for å hedre veteranene våre og til minne om de væpnede konfliktene Norske styrker har deltatt i siden andre verdenskrig. Først var retterstedet hvor Stortingspresident Tone Trøen var VIP og taler for dagen. En styrke fra troppen samt en kvartett fra stabsmusikken stod for det seremonielle rundt kransnedleggelsen.  De resterende i troppen stod klare ved Minnelunden for å ta imot lederen av Forsvarskomiteen; Anniken Huitfeldt som var VIP og taler.

Etter denne seremonien var det tid for hovedseremonien for dagen ved nasjonalmonumentet. Her ventet vi ankomsten til HM Kongen, HM Dronningen, HKH Kronprinsen, HKH Kronprinsessen, Statsministeren og Forsvarsministeren. 

HM Kongen, Statsministeren og en veteran holdt hver sin tale, nasjonalsangen ble spilt og krans nedlagt. Etter noen timer på festningen kunne vi konkludere med et vellykket oppdrag som var verdig dagen det representerte. Jeg tror vi alle mot slutten av dagen verdsatte litt mer det vi faktisk har. For frihet har ikke alltid vært en selvfølge.

Musikktroppen og 12 stk fra signal dro til Rena leir for å delta på sjefsskiftet til Telemarksbataljonen. Der spilte vi noen marsjer og signaler både før og under seremonien, og var med på å gjøre stas på avtroppende og påtroppende sjef. På veien hjem fra Rena leir dro vi innom Midtskogen gård for å se på minnesteinen og høre litt om hva som skjedde der i Aprildagene 1940. Dette var et minnerikt oppdrag og det var veldig fint å få kommet seg ut på oppdrag igjen.

Gardist Grønhaug og LM Syvertsen

Fra seremonien på Nasjonalmonumentet. // Foto: Hedvig A. Halgunset / Forsvaret

17.mai

17. mai i år var dømt til å være en spesiell feiring. Befolkningen hadde fått beskjed om å holde seg hjemme samt barnetog og skolefeiringer ble avlyst. Alt skulle ha pekt til at dette ble kanskje det året 17. mai ble avlyst… For 3.gardekompani var ikke dette noe valg. På selve dagen løste kompaniet hele 11 oppdrag på flere forskjellige steder i Oslo. Tradisjonelt sett blir oppdragene til Garden delt på forskjellige kompani, men grunnet COVID-19 fikk kompaniet tildelt alle de seremonielle oppdragene i tillegg til de vi vanligvis har på 17.mai. Dagen ble hektisk, lang og særdeles meningsfull. For å få et bedre innblikk i hvordan selve 17. mai var for oss, har Gardist Pettersen og LM Syvertsen fra Drill, og Gardist Kampen fra Musikk skrevet litt fra deres perspektiv.  

«17 mai var for 3. gardekompani den desidert største begivenheten som skulle skje, gitt at alle andre oppdrag ble avlyst, og at det også var det eneste oppdraget som helt sikkert skulle utføres. Hvordan det skulle utføres derimot, var usikkert frem til noen dager før selve nasjonaldagen. Dette førte til en del usikkerhet i kompaniet. Tross usikkerheten var tiden før nasjonaldagen preget av hard trening så vi skulle være best mulig utrustet til oppdragene uvisse om hva og hvor det skulle bli. 

Selve dagen var såklart også spenningsfull, siden det var første gang kompaniet skulle gå en drilloppvisning foran folk og på riksdekkende TV. På bussturen til Akershus festning hvor vi skulle utføre noen seremonier før drilloppvisningene summet det i »nå er dagen her» og »nå skjer det faktisk», samt allsang på sangene vi skulle synge på slottsplassen. Detaljene av oppdraget ble også holdt hemmelige før oppdraget, som jeg tror bidro til mye av spenningen og forhåpningene til egne prestasjoner.

Det vi hadde av dødtid gikk til å se over sendingene på TV2 og NRK, begeistrede over hvor bra det endte opp med å se ut. Sendingene var nok det meste av egen tilbakemelding som ble gitt, siden oppvisningene ble husket som en fjern verden i det vi brukte en stund på å prosessere hva vi faktisk hadde gjort, og ikke minst betydningen av å ha blitt gitt muligheten til å opptre foran hele Norge på selveste nasjonaldagen, foran majesteten og det norske folk.”

Gardist Pettersen 

“17.mai er en motivasjon i seg selv for mange som søker seg til 3.gardekompani. Selve grunnlovsdagen. Dette er en særdeles spesiell dag for hele kompaniet. Både fordi det er en dag man løser flere skarpe oppdrag på kort tid, men også fordi dette er en dag kompaniet blir eksponert og kringkastet i offentligheten i mye større grad enn en vanlig tjenestedag.  Å få det ærefulle oppdraget å tjenestegjøre på vegne av Hans Majestet Kongens Garde i full paradeuniform som musiker og drillgardist er helt unikt, og noe mange ser frem til gjennom hele året. Dette ble som kjent en spesiell nasjonaldag pga de omstendighetene vi lever i og står i akkurat nå, og det var derfor knyttet mye spenning til om kompaniet i det hele tatt kunne løse oppdrag på 17.mai. På en vanlig hvilken som helst grunnlovsdag ville troppen løst seremonielle oppdrag, samt oppdrag på steder der det myldret av publikum. Men dette var naturligvis ikke et alternativ i år. Løsningen ble derfor å holde flesteparten av kompaniets oppdrag hemmelige utenfor leir, og istedenfor kringkaste hele kompaniet ved flere anledninger gjennom dagen på rikskanaler som NRK og TV2. Gardistene visste selvfølgelig hvor og hva vi skulle gjøre, det hadde vi naturligvis trent på i forkant.

Dagen startet med revelje 05:15, og det var mange spente musikk- og drillgardister som var spente på hva dagen ville bringe. Paraden var klargjort med sylskarpe presser og nypussede sko og belter. Frokost ble inntatt, og materiell samt gardistene lastet opp på buss 06:40, klare for å løse oppdrag. Solen skinte, og det var allerede godt og varmt. Kompaniet delte seg på 3 busser, én for hver kube i musikktropp, og en med 20 drillgardister med 4 hornblåsere som skulle løse oppdrag på Akershus festning. Musikk og resten av drill kjørte avgårde til 7.juni-plassen utenfor Utenriksdepartementets kontorer for å løse første seremonielle oppdrag, en kransenedleggelse ved Kong Haakon VII-statuen. Deretter ventet neste seremoni, med kransenedleggelse foran oberst Krebs grav v/Krist kirkegård. Det var noe publikum ved begge seremonier, men heldigvis ikke nok til at oppdragene måtte avlyses. 

Etter å ha løst hendholdsvis 2 og 3 oppdrag hver for seg, ble kompaniet nå samlet foran neste oppdrag. Neste oppdrag var 2 drilloppvisninger på Operataket, som begge skulle sendes på TV2 under God Morgen Norges sending. Disse drilloppvisningene var noe helt annet enn de arenaene vi har gått drill på før, både fordi underlaget var særs glatt med lite friksjon, samt at arenaen var mindre enn det vi var vant til. Kompaniet løste dette på en særdeles god måte, og hele oppvisningen ble en mektig opplevelse, både på grunn av ferdighetene innad i kompaniet, akkompagnert av proff filming fra TV2s kamerateam. Etter suksessen på Operataket ventet en velfortjent lunsj inne på Akershus Festning, som ble inntatt i nydelige omgivelser. 

Etter lunsjen var det klart for neste oppdrag, og det som sannsynligvis tiltrakk seg størst oppmerksomhet. Dette var det høytidelige oppdraget på Slottsplassen, foran hele kongefamilien og direktesendt på NRK. Her skulle kompaniet gjøre en innmarsj på taktslag, holdte i to blokker, og deretter vende mot Slottet. Hele landet skulle være med og synge «Ja, vi elsker» 13:00, og HMKG representert ved 3.gardekompani skulle akkompagnere. Deretter fulgte den tradisjonsrike gatedrillen som vanligvis blir gjennomført på Karl Johan med Drilltroppen sin egendel til «Narviksgutten» samt stilledel, etterfulgt av sang og spill med hele kompaniet til «Norge i rødt, hvitt og blått». Kompaniet gikk utmarsj til «Gammel jegermarsj», og lastet raskt opp på buss. Siste oppdrag utenfor leir sto musikktropp for, og var en oppmarsj utenfor Ullevål sykehus. Her skulle også kongeparet og kronprinsparet kjøre forbi i åpen bil. Etter oppdrag utført, var det tilbake til leir. I leir sto parademiddag og litt lett puss og press for tur, før dagens siste oppdrag skulle gjennomføres. Dagens siste oppdrag var en full oladrill på X-plass, med hele bataljonen som tilskuere. Direkte etter oppdraget fulgte en samling med kompanisjef i gardehallen, før kompaniet fikk en velfortjent langperm. 

Det hele kan oppsummeres i en dag helt utenom det vanlige, men den kunne ikke blitt sånn uten mine fantastiske medgardister, samt det fine været vi fikk. Dette er en dag jeg er glad jeg fikk oppleve, selvom det aldri kommer en dag som denne igjen. Det er kanskje noe av dette som gjør dagen så unik og spesiell. Jeg ville i hvert fall aldri vært denne dagen forunt.”

Gardist Kampen

“17. mai. Norges dag, folkets, vår dag. Helt siden jeg var et lite barn har jeg hvert år sett på nrks sending for å se drilltroppen. Selv om jeg ikke før nå har vært del av troppen har den alltid stått meg og familien min nær. Men aldri så nær som den dagen, 17. mai 2020.

I årevis har jeg fantasert meg bort i tanker om å være, den som gikk med gevær på tv, den som marsjerte i takt, en drillgardist. Og på nasjonaldagen 2020 var jeg det.

Det er vanskelig å forklare den surrealistiske følelsen man sitter med etter man har gjennomført noe man lenge har ønsket, eller “drømt” om. Det å gå foran slottet på nasjonaldagen var for meg, en stor ære, men likevel falt det ikke over meg virkelig hvor stort det var før etter drillen, på bussturen tilbake til Huseby leir. Vi hadde laget historie, vi hadde som kompani, tre sendinger på riksdekkende fjernsyn. Vi stod foran kongehuset og gjorde akkurat det vi liker, det vi har brukt hundrevis av timer på å få presentabelt. Det vi er kjent for.

Stemningen i troppen var i grunn mer avslappet enn man skulle trodd, jeg synes ikke å kunne huske noen som var nervøse i betydelig grad, vi visste hva vi måtte gjøre og vi gav alt for å gjøre det. Resultatet var at dagen blir husket (i hvert fall av meg) som en dag der vi gikk noen av de beste drillene vi har gått. 

Dette skulle bli det eneste drilloppdraget vi hadde utenfor leir denne kontingenten, men vi fortsetter å gi alt fram til årets kontingent møter sin tidlige, uunngåelige slutt. For i troppen brenner en ild som aldri vil stoppe. Så uansett hvor vi er skal vi “brenne” videre.”

LM Syvertsen

Fra seremonien på Ob. Krebs grav, Krist Kirkegård. // Foto: Forsvaret

Permisjon for 3. gardekompani

Korona har som vi alle vet påvirket oss alle, og for garden har det som nevnt påført strenge smittevernstilltak for å kunne hindre/minimere videre smitte. Dette har innebært et portforbud som har i ca 10 uker holdt 3. Gardekompani innelåst på leir. Heldigvis for oss fikk vi en 2 ukers permisjon etter 17. mai.

Tiden har vært krevende for mange, der vi vanligvis har fått helger og mindre permisjoner til å dra hjem eller oppholde oss andre steder enn i leir. Personlig har det hardeste vært å ikke kunne komme hjem til kjæreste og familie, noe som har vært store motivatorer gjennom vanskelige tider i tjenesten. Eneste kontakten vi har hatt har vært korte møter på 5 meters avstand utenfor leirvakten, eller over telefon. For andre har problemet vært å måtte tilbringe så mye tid med de samme menneskene. Alle er jo ikke bestevenner, og i denne perioden har disse problemene kommet veldig til lys. Samtidig har denne tiden også vært veldig lærerik. Å kunne ta hensyn til hverandres forskjeller og behov har blitt utrolig viktig, og vi alle har blitt testet slik vi aldri har blitt testet før. Vi som bor i området har også fått oppleve hvordan det er å ha vært lengre perioder vekke fra familie og venner. Min største erfaring fra denne perioden har vært, som sikkert mange av dere der hjemme også har opplevd, hvor nærme man kommer de man bor sammen med. 

Alt i alt har portforbudet hatt både positive og negative sider ved seg, men vi i militæret må jo også gjøre vår del av jobben for at vi som samfunn kommer oss gjennom denne krisen. Jeg kan uansett trygt si at denne 2 ukers permisjonen har blitt satt stor pris på av alle her. 

Gardist Flaata

Fra drilloppvisningen på Operataket. // Foto: Forsvaret

Drilloppvisningene våre ligger alle tilgjengelig på youtube!

17.mai i media

Vedlagt ligger videoene til noen av oppdragene våre 17.mai 2020.

De tre første videoene er filmet av TV2/NRK, de siste to er filmet privat. Alle filmer er hentet fra youtube.

1. Operataket: Fellesdrillene våre – Thor og Olympic Spirit samt Trommestunt, kortversjon.

2. Operataket: Musikk egendel – The Black Devils samt trio-solodrill fra Drilltroppen

3. Slottsplassen: Drill egendel – Narviksgutten samt Stilledel, Trommestunt kortversjon og Norge i Rødt, Hvitt og Blått kortversjon.

For hele sendingen på slottsplassen, NRK:

https://tv.nrk.no/serie/gratulerer-med-dagen/2020/MUHU17000320/avspiller

4. Fra Ullevål Sykehus med musikktroppen, video av Jacob Rønningen/OUS:

5. Fra Oladrillen i leir, av Fredrik Gresseth:

 

 

April oppsummert!

IMG_4465

KP3 fendelen under drilltrening på X-plass // Foto: Ingrid Isaksen

April skulle være en veldig hektisk måned for KP3. Minnemarkeringer, Gardesjefens evaluering, Lillehammerreveljen, Norsk Militær Tattoo, påskepermisjon osv. For årets kontingent kan man trygt si at det ble mye mindre hektisk. Covid-19 har hele Norge på kne, men til tross for det har vi fortsatt klart å få gjort enkelte ting. Minnemarkeringen i forbindelse med aprildagene i 1940 ble holdt kompanivis, en alternativ påske ble holdt på leir og evalueringen kom til slutt. Vi har også opprettholdt kjøkkentjenesten til musikktroppen og sett enkelte av tiltakene rundt Covid-19 løsne. I tillegg til dette har vi også fått to nye rekrutter til Stab, en del av KP3 man kanskje ikke alltid legger like godt merke til.

Tilskudd til kompanistaben

I slutten av Januar kom det et nytt innrykk til Terningmoen leir i Elverum, der Gardeskolen ligger. Vi fikk søke på stillinger i Garden og noen andre avdelinger, Olsen søkte til å bli administrasjonsassistent og Wikstrøm søkte til å bli kommunikasjonsassistent. Vi var på intervju med befal i staben til KP3 og noen uker senere fikk vi vite at begge to hadde fått den stillingen vi hadde på førstevalg. Vi skulle egentlig bli overført sent i Mars, men med litt vanskeligheter med tanke på smittefare kom vi endelig til Huseby 14 April. Vi ble tatt varmt imot av staben og drilltroppen første dagen. På grunn av tiltakene på leiren har vi dessverre ikke hatt mulighet til å bli ordentlig introdusert med musikktroppen. Vi gleder oss masse til å bli kjent med troppene og stillingene våres, vi har stor tro på at dette blir et veldig bra år for kompaniet tross en litt vanskelig situasjon der vi ikke kan ha samme type oppdrag som tidligere en er vant med og gjerne skulle ønske vi kunne ha. 

Stab er en viktig del av hele KP3 selv om vi ikke er så mange. Vi er fire stykker som har hver vår oppgave. Vi er en materiellassistent som har ansvar for alt av instrumenter og annet materiell for kompaniet. En personellassistent som har ansvar for å føre oversikt over gardistene i kompaniet med alt av permisjoner, sykdom, hjelper til med prøvespill til musikktroppen, o.l. En kommunikasjonsassistent forvalter kompaniet sine sosiale medier sammen med mediegruppen, der man skal ta bilder, video og skrive innlegg til bloggen for å vise dere hva vi driver med. Så har vi en administrasjonsassistent som står ansvarlig for å passe på om alt er i orden med ting til kompaniet, som at vi har nok skokrem, alt av sengetøy er i orden til når vi skal bytte, bytte strykejern når de blir ødelagt eller slitt, og lignende. Vi hjelper hverandre mye med oppgavene våre, samtidig som vi også bruker tid til å trene sammen flere ganger i uken, da som oftest med befalet vårt. I likhet med Staben, har musikktroppen fått en mer fundamental rolle her på leir.

IMG_4483

Garderekrutt Olsen og Wikstrøm // Foto: Marie Rokstad

Nye smittevernstiltak

Covid-19-situasjonen har ført til at vi har iverksatt spesielle smittevernstiltak i spisemessen vår, og det ble da straks nødvendig med ekstra hjelp på kjøkkenet. Tiltakene innebærer blant annet at de ulike kompaniene og troppene blir adskilt fra hverandre, og man får maten ferdig servert. Dette fører til at arbeidsdagene blir lengre og serveringen tar lengre tid enn før Covid-19. De siste ukene har derfor medlemmer av musikktroppen bidratt på kjøkkenet sammen med vårt kjøkkenpersonell for å få messen til å gå rundt. Den ekstra hjelpen innebærer f.eks. servering av mat, oppvask, påfyll av mat og drikke m.m. Arbeidsdagene blir jevnt fordelt blant musikkgardistene slik at ikke enkeltpersoner går glipp av mye viktig utdanning. Vi blir tatt godt vare på under kjøkkentjenesten, og blir møtt av mange smilende og takknemlige gardister. Vi i musikktroppen er glad for å kunne bidra mest mulig her på leir. I tillegg til kjøkkentjenesten, har også kompaniet gjennomført minnemarkeringer i forbindelse med aprildagene i 1940.

IMG_4479

Fra kompanioppstilling i Gardehallen til minne om aprildagene 1940. // Foto: Morten Ness, Forsvaret

Til minne om aprildagene 1940

Hvert år holder Garden minnemarkeringer ved Midtskogen, Strandlykkja samt Lundehøgda og den tilhørende statuen Gardisten i leir. Dette er for å markere aprildagene 1940 hvor avdelingen bidro til at Konge og Regjering unnslapp den tyske okkupasjonsmakten slik at Elverumsfullmakten ble undertegnet. I år hadde Gardesjefen med seg 2 hornblåsere fra kompaniet for å gjennomføre svært forkortede og nedskalerte seremonier.

Vi to hornblåsere hadde en fullspekket dag med flere seremonier i anledning 80-års markeringen for invasjonen av Norge. Seremoniene var ved minnesmerkene på Midtstkogen, Strandlykkja og Lundehøgda, for å minnes kampene som foregikk der og for å hedre de falne. Vanligvis er disse seremoniene spredt utover flere dager, der signalkorpset sender 6 hornblåsere og 6 signaltrommer, samt at drilltroppen har pleid å  stille med kransebærere, fanevakt og honnørstyrke, med unntak av seremonien på Lundehøgda. I år ble altså seremoniene lagt opp på en litt annen måte.

Vi startet det hele her hjemme, med Lindberg-Olsen som spilte bønnsignal og kransenedleggelse ved Gardisten på Huseby leir. Krämer var kransebærer. Gardesjefen sa noen ord, og det ble tatt bilder og filmet. Etter dette dro vi i 08:30 draget i retning Strandlykkja for neste seremoni. 

Vi hadde ikke noen fast tidsplan for dagen, men satte bare i gang så fort vi kom frem. Dette var for at folk ikke kunne planlegge med å komme for å se på de forskjellige seremoniene, vi skal helst ikke samle store folkemengder i disse dager. Allikevel er det viktig at vi gjennomfører alle minnesmarkeringene, og alle seremoniene ble filmet og sendt til kommunene for at lokalbefolkningen kunne se. Gardesjefen holdt en fin tale og det ble spilt bønnsignal i forbindelse med kransenedleggelse.

Deretter var det å hive seg på hjul, Midtskogen stod for tur. Her ble det en relativt kort seanse, men det var uansett verdt det. Ny kransenedleggelse og bønnsignal.

Sist men ikke minst dro vi til Lundehøgda gård, hvor de hardeste kampene mellom gardistene og tyskerne fant sted. Det var her tyskerne navnga gardistene som ‘’ Die Schwarzen Teufel’’ eller de svarte djevler pga. den svarte paradeuniformen de sloss i. Representanter fra gardeveteranene bisto med kranser og gode lokalhistorier fra denne tiden. 

Det var godt å komme seg litt ut av leir, og å få ha på seg paradeuniformen igjen! Roadtrip, frisk luft, smurt lunsj og hattemerke i panna er balsam for sjela for oss hornblåsere. En meget fin dag, med opplevelser vi sent vil glemme. Takk for at vi fikk bidra!

Hilsen Gardist Lindberg-Olsen og ledende menig Krämer 

IMG_4480

Gardesjefen Ob.lt. Flom, LM Krämer og Gardist Lindberg-Olsen under minnemarkeringen på Midtskogen. // Foto: Morten Ness, Forsvaret

Minnesmarkeringene er noe som Garden gjennomfører hvert år, og kommer gjerne før eller etter påske slik at hele avdelingen får deltatt. Selve påsken ble en smule annerledes for årets gardister, da det ble tjeneste i deler av uken, og påskefri rundt helligdagene.

En annerledes påskehøytid

Som mye annet ble også påskefeiringen ganske så annerledes i år. I stedet for en langpermisjon tilbragte musikk- og drilltroppen påsken inne i leir. For troppene, familie og venner var nok dette litt skuffende etter denne lange og forvirrende perioden, men det ble så absolutt en minnerik påske. Det ble arrangert flere forskjellige aktiviteter og velferdsarrangement. Alt fra påskeeggjakt og grilling til kino og innebandyturnering ble gjennomført. Det ble også satt i stand tur ut av leir for å grille pølser og marshmallows, kombinert med et påskerebusløp. Kreative som befalet var satte de også i gang et KP3’s Got Talent hvor alle soldatene kunne melde seg på. Mange gikk sammen for å synge egne sanger, noen valgte å trikse med ball mens andre viste «10 talenter» i et og samme show. Her fikk vi sett nye sider av både soldater og befal. For mens soldatene stod på scenen var befalet og noen utvalgte soldater med på å danne dommerpanelet. Kvelden var veldig sosial og fylt med mye latter. Et av mange arrangementer som burde gjentas og videreføres i kompaniet. Ellers var dette en fin mulighet for soldatene å koble av og få litt pusterom i den hektiske hverdagen. 

Noe av det mest spesielle som ble arrangert var gudstjenestene. Som de eneste i Norge satt garden opp gudstjenester, én for hvert kompani og med to meters avstand mellom stolene. Dette var mulig å gjennomføre da troppene bor tett sammen og ansees som én husstand. Det var en unik opplevelse å kunne være med på det. 

Selv om denne påsken ikke ble helt slik vi hadde sett for oss, ble det en vi aldri vil glemme. Når den først skulle vært på leir er vi veldig glad for at vi var sammen, vi i KP3.

IMG_4474

Fra innebandyturneringen til Drilltroppen // Foto: Daniel Haugen

IMG_4473

Musikktroppen griller Marshmallows i «Stubbers» // Foto: Daniel Haugen

IMG_4476

Storbandet holdt konsert i påsken for å skape god stemning for resten av kompaniet. // Foto: Sarah Grønhaug

IMG_4477

Fra gudstjenesten i Gardehallen // Foto: Daniel Haugen

Som i Mars, har April tatt en annen retning enn hva vi i kompaniet hadde sett for oss. Vi, som resten av verden, er fortsatt sterkt preget av Covid-19 utbruddet. For kompaniet har planene blitt lagt om drastisk, og hverdagen og den planlagte påskeferien har blitt tilbragt på leir. Dagene våre er fortsatt betraktelig kortere, og i tillegg til dette har flere arrangementer blitt avlyst. 24. – 26. April skulle vi stått i Oslo Spektrum på Norsk Militær Tattoo samt debutert på Lillehammer-reveljen for å starte årets drillsesong. Men begge arrangementene måtte dessverre avlyses. Til tross for dette har April vært en opplevelsesrik måned med mange minner vi sent kommer til å glemme.

Hverdagen

For å fylle hverdagen i leir har vi satt i gang en rekke konkurranser og arrangementer i helger og ferier. Fra quizer og talentshow til filmkvelder og sportsturneringer. For drill har blandt annet innebandy blitt en fast lørdagstradisjon og den årlige slåball turneringen et høydepunkt på ukeseddelen. 

Selv om vi ikke har mulighet til å dra ut å opptre foran publikum ønsker vi i 3. gardekompani å fortsette å spre glede til de hjemme. Vi fortsetter livestreaming, og har i tillegg begynt å eksperimentere med muligheter for å øke kvaliteten på produktene vi leverer. Konserter filmes i høyere kvalitet, og drill har tatt del i enkelt av filmene. Fra lunsjkonserter til drillopptredner, vil du på vår instagrambruker @musikkogdrill få jevnlige livestreamer og bildeserier.

Huseby leir er hjem til mange soldater og å fortsette å holde oss smittefri fremdeles veldig viktig for oss. Vi i HMKG fortsetter de strenge tiltakene, noe som nå idag har blitt rutine. Inn i første del av April separerte vi fortsatt alle troppene og kompaniene. For musikk og drill sin del har dette betydd separat tjeneste, og mer avstand i blant annet messe, tjenestetid, og rundt treningsanlegg. Etter en lengre tid isolert fra hverandre og omverden har avgjørelsen blitt tatt at musikk- og drilltroppen kan endelig trene sammen igjen frem mot oppdraget vårt. De siste ukene har vi startet opp igjen med mange økter med kompani-SLO for å sammenflette drillprogrammet. Dette kulminerer i vår første offisielle fremvisning av Oladrillen under Gardesjefens evaluering.

0E09E3E0-2978-4AE2-B605-BA08E94F99FA

Endelig samlet igjen til drilltrening i forkant av evalueringen. // Foto: Jørgen Sætre

Gardesjefens evaluering 2020

Evalueringen er noe vi alle var klar over var en større begivenhet, siden det tradisjonelt sett har vært en markering på at drillsesongen åpner; at kp3 kan begynne å opptre foran folk dersom oladrillen blir godkjent. Det kan kanskje ansees som en enda viktigere opptreden for drilltroppen, siden dette er første gang de løser oppdrag foran publikum over lengre tid enn 2 minutt på en scenekant. Evalueringen i seg selv besto av en full gjennomføring av årets Oladrill, fra innmarsj til utmarsj, med et evalueringsteam rundt bestående av representanter fra Forsvarets Musikk, Stabsmusikken, bataljonstaben og Gardesjefen. 

På grunn av corona-viruset ble drill og musikk en måned i forkant av evalueringen adskilte for å unngå potensiell smitte, noe som førte til at selve evalueringen også ville bli utsatt. Kompaniet har tidligere trent hyppig sammen for å kunne samkjøre musikk og drill så godt som mulig, og produsere en helhetlig solid oladrill, noe som måtte utsettes for årets kontingent. Rett før evalueringen ble kompaniet samlet igjen for et fåtall intensive økter hvor oladrillen skulle bli samkjørt så godt som mulig på den gjenstående, korte tidsperioden. Når evalueringen kom viste kompaniet at disse øktene hadde gitt et positivt utslag, og oladrillen ble godt tatt imot og rost av evalueringsteamet og Gardesjefen.

«Jeg tenker på evalueringen som en del av hva jeg har jobbet for å oppnå ved å bli med i drilltroppen, og hadde greit med sommerfugler i magen selv om jeg følte meg mer enn godt forberedt. På fellesarealet i laget har vi sett på evalueringer fra tidligere kontingenter og vært imponerte og opplyste om hvor høy standarden i kompaniet har vært, men stadig vært overbevist om at vi skal klare å være bedre gjennom hardt arbeid, selv om det til tider har virket fullstendig surrealistisk. Men jeg tror et felles karaktertrekk for alle i kp3 er at de klarer å gå inn i sin egen boble når de virkelig skal prestere. Det vet jeg at jeg gjorde der og da ihvertfall, og hørt flere har gjort det, og sett at det ga resultater. » – Drillgardist Pettersen

IMG_4456

Drilltroppen med Musikktroppen bak med våpenet til «aksel» under Gardesjefens evaluering. // Foto: Ingrid Isaksen

IMG_4482

Gardesjef, Oberstløytnant Flom gir muntlig tilbakemelding etter Oladrillen. // Foto: Ingrid Isaksen

IMG_4481

Årets midtparti. Geværet kastes over to soldater og tas imot av bakerste rode. // Foto: Ingrid Isaksen

Alt i alt var april en relativt rolig men spesiell måned for oss alle. Vi har opprettholdt vår daglige drift og gjennomført tradisjonelle oppdrag som minnesmarkeringene og evaluering. Covid-19 tiltakene begynner å løsne sakte men sikkert, og det er noe som sprer glede ikke bare i kompaniet, men i hele leiren. Hvis situasjonen fortsetter som dette, ser vi i KP3 fram til å spre den gleden videre til dere der hjemme også! 

 

Skrevet av Gardist Flaata, Haugaard, Pettersen, Grønhaug, Lindberg-Olsen, Hjellvik, Blix, Sætre, Wikstrøm og Krämer   

 

Mars oppsummert!

unnamed

Fra drilltrening på X-plass // Foto: Vilde Tangnes

 

I mars opplevde kompaniet flere ting. Fra konserter og livestreams til korona-tiltak og gassbua. Det har vært en relativ hard måned der vi har vært stengt inne og separert fra tropper og kompanier. I tillegg fikk vi vite at vi ikke skulle delta på NMT (Norsk Militær Tattoo) og at fremtidige oppdrag også var truet. Heldigvis for musikk, så rakk de å ha en konsert i Larvik for rundt 400 tilskuere.

Den 3.mars lastet musikktroppen instrumenter, nypressede paradeantrekk og annet diverse materiell opp på buss, og satte kurs mot Larvik. Her var det klart for konsert i velkjente Bølgen Konserthus. Troppen var klare for en ny konsert igjen, for første gang siden festkonserten. Vel fremme begynte en særdeles effektiv lasting og opprigg, med påfølgende lydprøve. Det spesielle med denne konserten var at vi ikke var de eneste som skulle innta scenen, men med en aktør også. Denne aktøren var det lokale Tjodalyng skolekorps, hvor to av våre musikkgardister har sin korpsbakgrunn. Korpset fungerte også som arrangører for konserten, og stilte opp med en aldeles upåklagelig oppvartning. Det var lange bord med både frukt, sjokolade, sprudlevann og alt man kunne tenke seg som ventet oss mellom opprigg og lydprøve. 

Lydprøven kom og gikk, og etter den ventet nydelig til middag før paradeantrekk og konsert sto for tur. Først ut var Tjodalyng, som imponerte alle i salen, inkludert gardistene. Deretter var det vår tur. Det var mange spente musikkgardister som, etter en kort pause m/omrigg, marsjerte ut på scenen til stormende jubel. Konserten startet som den så ofte gjorde med Gardemarsj og Parade of the Charioteers. Deretter fulgte stykker musikktropp er kjent for som perler på en snor, som Vitae Lux, Slava, Malaguena og Bojarenes Inntogsmarsj. Fire grupper fikk også blomstre litt ekstra, og både trombonistene, fløytistene, trompetistene med signaltrompetistene og saxofonistene spilte så det gnistret i Bølgen Kulturhus. Konserten ble rundet av med stående sang til Bruremarsj fra Lødingen og sist, men ikke minst, Valdresmarsj. Som ekstranummer fikk vi Tjodalyng opp på scenen, og spilte Gammel Jegermarsj sammen. Konserten ble en suksess, og det var mange slitne, men fornøyde musikkgardister som lastet opp på buss, og vendte hjem til Huseby etter en flott konsert. Verdt å nevne er også at konserten ble et gledelig gjensyn med kjente trakter for gardist Hansen A, Nordby og Gustavsen, som alle er fra Larvik. 

Nå som vi ikke kan ha disse konsertene for publikum, har vi gått over til å livestreame de.

Den 18. mars startet musikktroppen å sende livekonserter på @musikkogdrill sin Instagram-konto og HMKG sin facebook-side. Hensikten med dette var at dere fortsatt kunne se og høre hva vi driver med nå som vi ikke kan dra utenfor leir for å vise dere. Tilbakemeldingene vi har fått tyder på at dette er noe dere setter pris på, noe som gleder oss i musikktroppen. Befalet vårt jobber med å videreutvikle disse livekonsertene slik at de kan bli enda bedre. Første tiltak var å sende konsertene på Hans Majestet Kongens Gardes Facebook-side, og vi har også skaffet oss bedre utstyr for å utbedre lyd og bilde på streamen. Vi har også spilt inn en lengre konsert med paradeuniform. På denne konserten spilte vi norske stykker for å vekke nasjonalfølelsen til publikumet. Disse konsertene hjelper oss med å holde motivasjonen oppe, og vi har veldig glad for at dere vil se på konsertene. Forhåpentligvis har dette også vært et lite lys i en ellers grå hverdag for dere hjemme. Noe som derimot ikke nødvendigvis har vært en like behagelig opplevelse er som nevnt gassbua. 

unnamed (3)

Fra konserten i Larvik // Foto: Forsvaret

I starten av mars, før koronaviruset virkelig tok av, dro hornblåserne og hele drilltroppen til skogs for å gjennomføre tetthetskontroll av vernemaskene sine. Etter en kort marsj i Fossummarka, ble det satt opp et telt der vi skulle fyre opp CS-gass. Gassen er i alminnelige mengder ufarlig, men skaper akutt irritasjon i spesielt slimhinner i tillegg til ALLE andre steder på kroppen. Vi delte oss inn i puljer, og gikk puljevis inn i teltet med vernemaske på. Deretter ble en etter en bedt om å ta av masken, og skulle svare på spørsmål fra befal. Spørsmålene kunne omhandle alt fra navn og hjemsted, å telle til ti eller å synge en sang. For de fleste gikk de første sekundene ganske greit, men en sviende følelse bredte seg raskt i halsen, øyne og nese begynte å renne, og det ble vanskelig å puste. Etter noen lange sekunder med grundig utspørring, ble man sluppet ut av teltet. Da var det om å gjøre å løpe for å få vind i fjeset. De fleste reaksjonene dempet seg kraftig etter et par minutter i frisk luft. Da alle puljene var ute av teltet, gjensto tilbakemarsj og retur til Huseby leir. Dette var en god erfaring, både å få testet vernemaskene og for å få følt på kroppen hvordan det er å bli utsatt for gass. Dette var blant annet den siste utflukten drilltroppen var med på, noe korona-tiltakene har vært ansvarlig for.

unnamed (4)

Fra tetthetskontroll av vernemasker // Foto: Forsvaret

unnamed (1)

Frisk luft hjelper med å dempe symptomene fra CS-gassen // Foto: Jørgen Sætre

Covid-19 sprer seg fort og påvirker hele verden på flere måter. Den Norske stat samt mange andre land har innført tiltak mot pandemien, dette har også i stor grad påvirket hverdagen i det norske forsvaret og Hans Majestet Kongens Garde.

Våre restriksjoner begynte med pakkeforbud. Som soldater i det norske forsvaret fikk vi forbud mot å bestille pakker fra Kina, adressert til Huseby leir. Ettersom viruset spredte seg som bråtebrann i verden skapte det tidlig mye spekulasjon blant troppene; «blir vi satt i karantene?», «Har det nådd Norge enda?» «Hva skjer hvis det kommer til leir?». Hele landet ventet på det og 26. februar kom det. I Tromsø. 

Som spredningen begynte å innta nasjonen, ble det også iverksatt tiltak i landet som var under kontinuerlig tilstramming. Da drilltroppen gjennomførte sin overtakelse av leirvakten i begynnelsen av mars kom det. Portforbud. Det begynte med en vaktgardist som skulle ut å hente en pizza levert fra Peppes, men hans ferd for pizza skulle bli kortlevd da han ble stoppet av en drillgardist på vakt som sendte han tilbake på leir og satte en brå og dunkel ende til pizzaleveranser til leir. Fra nå av var det portforbud og inndratt helgeperm, på ubestemt tid.

Etter portforbudet fulgte også en rekke andre restriksjoner for å minimere smittefare. Kompaniene ble bedt holde avstand til hverandre noe som også resulterte i faste og regulerte spisetider for hvert kompani. For å opprettholde dette ble det også iverksatt uniformsplikt i mannskapsmessa hvor vi heller ikke kunne sitte ved mindre enn èn “stols” mellomrom, og maten måtte bli servert. Men restriksjonene stopper ikke der. Tilgangstidene på styrkerom ble delt opp mellom kompaniene, og velferden ble til slutt stengt, dog kantinen forble åpen og det ble også lagt til rette for organiserte butikkturer eller treningsturer utenfor leir.

Uten at det trengs å nevnes, ble hverdagen betraktelig annerledes enn det vi som gardister i KP3 var vant til. Til slutt ble også kompaniet splittet og alle tredjeøkter med organisert trening ble kuttet. Dagene ble kortere, men også mye lengre. Alle restriksjonene og den drastiske spredningen av dette “ukjente” viruset skapte mye usikkerhet i hverdagen. Mange spørsmål gikk til oppdragene vi hadde i vente, og om portforbudet, “Når får vi dra hjem?” etterhvert fikk vi vite at Norsk Militær tattoo var avlyst. Dette la grunnlag for enda flere spørsmål om framtiden til KP3, og for mange så det mørkt ut, men vi holdt sammen og prøvde å holde oppe motet i en usikker hverdag, med en usikker framtid. Oppi det hele ble også fire musikkgardister utsatt for en potensiell smittebærer på RØA kjøpesenter. 

Gardist Haugen, Kvålo, Jacobsen, og Smørvik tilbrakte 14 dager av tjenesten sin inne på en «karantene-kube» for å vente ut en eventuell smitte. Gardister hadde i en periode fått lov til å ferdes utenfor leir i små grupper og innen begrensede områder for å kjøpe inn nødvendige ting til tjenesten. Da disse gardistene var ute for å kjøpe pussepapir og hente pakker, møtte de på en eldre mann som så ut til å trenge hjelp. «Han slet med å stå og skalv voldsomt. Det var tydelig at noe var galt, så vi skjønte at vi måtte hjelpe til. Vi ringte ambulansen, hentet vann og støttet han. Imens jeg holdt han oppe, spurte jeg hvor han egentlig hadde tenkt seg. Da svarte han at han skulle til sykehuset for å testes for korona. Da skjønte jeg at vi ikke bare kunne komme tilbake til leir som vanlig etter hva som hadde hendt.»

Gardistene måtte isoleres og tas ut av tjenesten, men for en god sak. De ble takket av Gardesjefen for det de gjorde, og slapp ut av isolasjon 3. april, uten å ha vært syke. Et kort intervju finner du hos DagbladTV: https://www.dagbladet.no/video/garden-med-17-mai-lofte/3BkDBMZe

unnamed (2)

Huskelisten som er hengt opp rundt i leir // Foto: Daniel Haugen

Man kan trygt si at mars ikke var måneden for KP3, men vi lar oss ikke plage av den grunn. For hver dag som går fortsetter vi med det daglige, takknemlig for at vi i det hele tatt kan. Vi finner motivasjon der det finnes og håper det vil spille en rolle for dere der ute!

Skrevet av Gardist Flaata, Syvertsen, Grønhaug, Blix, Haugen og Kampen 

 

Våre 18 månedere

Førstegangstjenesten i Forsvaret drar inn flere tusen ungdommer hvert år, og setter dem på prøve slik de aldri har blitt før. 12 måneder, dag ut og dag inn med oppdrag som må løses der hver person spiller sin rolle. De fleste takler dette nye presset på en god måte og kommer ut av andre enden som en bedre versjon av seg selv. En liten andel av de som går gjennom dette og utmerker seg i tjenesten, blir her litt lengre enn 12 måneder, nemlig “18 månederne”. 

18 måneders tjeneste er et tilbud som flere kompanier blant annet i garden tilbyr, der enkelte vernepliktige blir igjen et ekstra halvt år. Flere av de har vært lagførere eller lignende og har til hensikt å fylle stillinger som lagførere, hjelpeinstruktører og stillinger som krever lengre erfaring. I år hadde 3.gardekompani for første gang 18 månedere i kompaniet, og her er litt om deres opplevelser av tjenesten.   

18.måneder

Fra bak venstre: Nilsen, Tverå, Resset, Norbye – Fra foran venstre: Lien, Minge, Nygård og Bjørnson // Foto: Fredrik Gresseth

Ledende Menig Resset og Tverå fra drill har begge vært en del av Drilltroppen 2019 og har nå bistått befalet i å skape årets kontingent i litt over 5 måneder. “Det var veldig rart å se troppen tre av for siste gang” sier Resset der han beskriver da de gikk fra å være enkeltmenn i tropp, til å bli en del av instruktørene. De hadde tredd av separat fra resten av troppen, noe som markerte starten på et ny del av tjenesten deres. Tverå følte den sosiale forskjellen mellom troppen og befalet hadde vært ganske stor, men hadde endret seg til å bli at “vi jobbet sammen om å utdanne troppen”. Begge synes overgangen gikk ganske greit, der bekymringene kanskje gikk mer i å skape et godt arbeidsforhold mellom dem og den nye kontingenten. Tverå tenkte på hva slags forhold han ville ha til en instruktør og brukte det som en pekepinne for hvordan han selv ønsket å bli oppfattet. 

Sammensmeltingen mellom 18 månederne gikk også ganske bra nevner begge. “Jeg var litt redd for hvordan det kom til å gå å flytte inn med Stab og Musikk” sier Tverå, der de i førstegangstjenesten ikke hadde hatt så mye med hverandre å gjøre. Til og med de fra Drill hadde ikke snakket så mye med hverandre på grunn av at de hadde bodd på forskjellige rom. “Jeg snakket nesten ingen ting med han” forteller Resset, men det var først da de gikk over i 18 måneders tjenesten de hadde blitt ordentlig kjent. Begge mener at forholdet mellom 18 månederne i drill, musikk og stab var likt på tvers av troppene. De hadde kompetanse i sitt fagfelt og felles mål om å hjelpe troppen og kompaniet til å bli så flinke som mulig.

Det som motiverte dem for å bli 18 månedere var flere ting, der blant annet Tverå tenkte på at han ville se Drilltroppen fra en annen side enn «fra troppens perspektiv». Resset derimot hadde tenkt mer på at han ikke ville kunne starte på studie det samme året, og ville derfor utnytte muligheten til å kunne lære bort det han hadde allerede brukt mye tid på. Å kunne være med å ta avgjørelser og påvirke en tropps utvikling var også store motivatorer. 

18måneders tjenesten har derimot ikke nødvendigvis bidratt til at de ville jobbe videre i militæret. Resset sier det har gjort at han har fått informasjon og et bedre innblikk i en enda lengre militærtjeneste, men har følt det ikke har passet for ham. På andre siden har Tverå ikke helt “lukket døren” på videre tjeneste i militæret, men ville først prøve seg på det sivile livet. Om han skulle tilbake en dag så ville han tilbake til KP3. “De første 12 månedene får man ikke igjen” sier han, men føyer til at han tror man kan oppleve turnèene og “resten” av drillsesongen selv om man ikke er vernepliktig. Uansett har de fått med seg andre kurs som har bygget opp kompetansen deres på flere områder enn de fikk i førstegangstjenesten, noe som kommer godt med videre. 

Alt i alt har både Tverå og Resset vært svært fornøyde med valget sitt, og anbefaler det til hver og en som vurderer det. “Man kan være et forbilde for noen” Sier Resset og forteller det er veldig givende og gjør at man vil gjøre seg selv enda bedre. Tverå legger til at det er en periode man aldri kommer til å glemme, og han vet at de som eventuelt får muligheten kommer til å bli en bedre versjon av seg selv. 

Ledende menig Nilsen og Bjørnson var de første ansiktene i 3.gardekompani som de prøvespillende musikkgardistene møtte på, allerede våren 2019. De skulle vise seg å bli 18 månedere i staben til kompaniet, og holdt logistikken i gang helt til i våres.

Begge hadde utmerket seg i tjenesten sin og kompaniet ønsket at de videreførte kunnskapene sine til de nye rekruttene i begge troppene, og etterhvert i stab. Å være gardist i staben er krevende og er en veldig viktig rolle i administreringen av kompaniet, og derfor var 18 månederne i stab svært nyttige i overgangen til en ny musikktropp og drilltropp. Som 18 månedere i staben var oppgaven deres å fortsette driften av kompaniet, men med noe mer ansvar og flere oppgaver. “Rent formelt er det få forskjeller, men jeg og Nilsen ble tildelt mye ekstra ansvar,” sier Bjørnson. Nilsen påtok seg for eksempel arbeid med instruksjonsvideoer for bataljonen, og Bjørnson fikk et større ansvar innen logistikk og ledelse i staben.

Staben jobbet tett med troppene og hadde sentrale roller i overgangen til den nye kontingenten. Sammen med de to andre gardistene i staben, gardist Paulsen og Kvalvaag, hjalp de på alle måter den nye kontingenten med å komme seg gjennom starten av tjenesten.

“Det beste med å ha vært 18-mnd må ha vært å få se dere vokse fra rekrutter til gardister på så kort tid. Jeg har elsket hver eneste dag i Kp3, og det å få jobbe sammen med kompaniledelsen under et innrykk var utrolig spennende,” sier Nilsen. Man jobber naturligvis også tett innad i staben, og sammen er staben et eget team for seg selv. Overføringen av nye gardister i staben skjer på forskjellige tidspunkter i løpet av året, men det som var spesielt med 18 månederene var at de hadde enda mer erfaring enn det man vanligvis ville hatt ved overføringene. Takket være Bjørnson og Nilsen, og grunnlaget de la for de nye gardistene i staben i dag, kan staben opprettholde profesjonaliteten og nivået som kreves av en stab i 3. gardekompani. “Vi har virkelig storkost oss i kompanistaben til Kp3 og det å stå på oppstillingsplass i bunad sammen med kun Bjørnson føltes ut som den eneste riktige måten å dimmitere på.”

I musikktroppen var det fire 18 månedere fra fjorårets kontingent. Ledende menig Lien, Norbye, Minge, og Nygård var alle motiverte musikkgardister som ønsket å ta et steg videre i tjenesten sin.

Oppgaven deres var å dele av de erfaringene de hadde for å få årets kontingent opp på nivå så fort som mulig. «Vi brukte mye tid på å snakke om hvilke oppgaver vi ville få og hvordan vi kunne løse de når den nye troppen kom.» Det er en stor overgang fra å være en «vanlig» musikkgardist til å være med på å lede neste års tropp. De sier selv at de kjente på ansvaret som lå i hendene deres. En fersk musikktropp ga all sin tillit til dem, og alt man sa og gjorde ble trodd på og hermet etter. Det kan være vanskelig å måtte sjonglere mellom å være på et befals-nivå men samtidig være en del av den nye troppen og stifte nye vennskap, men dette var noe våre 18 månedere viste seg å klare helt fint. «Det var selvfølgelig et skille mellom oss og troppen, særlig i starten, men det jevnet sakte men sikkert seg ut i takt med kompetansenivået.» De er alle enige i at det var rart å inspisere og kommandere folk på samme alder, samtidig som at man skapte nærere forhold til den nye troppen. Forholdet til befalet ble også bedre og mer realistiske, og de sier selv at de så nye sider ved befalet som de ikke så da de hadde et mer «profesjonelt» forhold til befalet som kun gardister. «Man ble på en måte et bindeledd mellom befalet og de menige». Med enda mer grønn tjeneste, og helt andre utgangspunkt og muligheter, var tjenesten deres altså veldig annerledes i forhold til vår.

Det krever mye å gå fra sin gamle tropp og ta lederansvaret i en nytt en, og derfor må man være motivert for å fortsette tjenesten som en 18 måneder «Det å gå fra og ha sin egen tropp, til å få en ny, var rart og ukjent. Men det var også nytt og spennende. Og det var nettopp dette som motiverte meg til å takke ja til å bli 18 måneder. Det å få muligheten til å lære opp en ny tropp og å bli kjent med nye mennesker, var motiverende,» sier Nygård. De er alle enige i at muligheten for å lære å lede godt og å forme neste års tropp gjorde at de interesserte seg for den forlengede tjenesten. 18 måneder-tjenesten er også et perfekt springbrett til videre utdanning i forsvaret, og er derfor veldig aktuell for dem som ønsker å fortsette i forsvaret. «Tjenesten de siste seks månedene har bydd på utfordringer jeg ikke kunne ha forestilt meg. Jeg har kjent mye på det å pushe grenser, og på mestring. I utgangspunktet hadde jeg bestemt meg for å søke videre. Så ja, tjenesten bidro til at jeg ønsket en videre karriere i militæret.» Nå som tjenesten deres er endt skal Norbye på lagførerskolen og Minge skal søke krigsskolen.

Alle 18 månederne er enige i at de er glade for at de sa ja til å forlenge tjenesten. Det ble noen opplevelsesrike og lærerike måneder for både dem selv og hele troppen, og for noen av dem ga videre tjeneste enda mer motivasjon til å fortsette i Forsvaret. «Det beste synes jeg har vært all den kunnskapen vi har fått, og det å se sin egen rekrutt på nytt fra et annet ståsted,» sier Lien. «De beste øyeblikkene har vært de hvor jeg har hatt muligheten til å utfordre meg selv,» sier Nygård. «De beste øyeblikkene har vært å få være med på å løse oppdrag sammen med troppen,» sier Norbye. «Det beste med 18 måneder-tjenesten har vært å se andres utvikling og progresjon,» sier Minge. Alle fire sier også at å kunne se en tropp som utvikler seg og blir bedre fordi man hjelper til, er en av de store gledene av å være 18 måneder.

Hadde det ikke vært for 18 månederne, hadde ikke troppene vært så gode som de er nå. De var forbildene våre, men ledet og hjalp oss på et likestillende plan. Takket være dem, presterer vi slik vi gjør og har idealer å se opp til. Den 20. mars avsluttet Lien, Norbye, Minge, og Nygård tjenesten sin. Den 2. april avsluttet Nilsen og Bjørnson tjenesten sin. Den 14. april avsluttet Tverå og Resset tjenesten sin. Vi ønsker dem lykke til videre på lagførerskole, krigsskole, og videre studier. Tusen takk for et halvt år med godt lederskap og vennskap!

Hilsen Gardist Flaata og Haugen

Ny kontingent, nye muligheter!

(Dette innlegget ble skrevet før COVID-19 restriksjonene. Vi har likevel bestemt oss for å publisere det da det gir et lite innblikk i hverdagen vår siden innrykk.)

Hverdagen før COVID-19

Musikk- og drillkontigenten hadde innrykk i september og oktober, og vi har nå kommet langt i vår vei til verdensklasse. Etter et par måneders rekruttperiode, hadde både musikk og drill hvert sitt lueløp for å fortjene gardeluen. Halvåret siden innrykk har vi brukt på SLO, musikk, spittsko, mer SLO, fysisk aktivitet, og bittelitt ekstra SLO. Den siste måneden spesielt har store deler av tiden gått til SLO (eller sluttet orden som det egentlig heter) og trening til drillsesongen. Fokuset er rettet mot evaluering av drillprogrammet 2. April, i tillegg til konserter, oppdrag og vanlig tjeneste. (Per nå jobber vi oss mot mai måned og de oppdragene rundt nasjonaldagen vår innebærer. Evaluering er satt noe på vent inntil videre).

SLO er noe man må øve på konstant for å holde nivået oppe. Mange sliter med ulike utfordringer knyttet til større instrumenter, men man må bare «fighte» forutsetningene. Det vanskeligste er kanskje å spille og utøve korrekt sluttet orden samtidig – det er ikke bare bare å spinne 180 grader samtidig som man spiller en høy C på trompet, og så skal det låte fint i tillegg.

Vi begynte med innlæring av drillprogrammet i januar og har snart lært inn hele sulamitten! For oss betyr dette lange dager og lite tid til overs, men vi skal jo tross alt bli best i verden, så da må man ofre noe. Vi gleder oss ganske så mye til å vise dette frem for publikum.

«Tredjeøkt SLO på nullplan med minusgrader – det er der magien skjer!» – Sjt. Melvær

Foto: Ledende Menig Nygård

Festkonserten 2020

Lørdag 8. februar, en helt alminnelig dag for de fleste… En dag der man kanskje koser seg litt ekstra på sofaen med en pose potetgull og film, innebar noe litt annet for en gjeng fra tredje gardekompani. Dette er det første virkelige skarpe konsertoppdraget vårt, og da ønsker man å prestere så bra som mulig. Det er konserten vi har sett frem til, og øvd beinhardt i mange timer for. I tillegg til familie, venner og øvrig publikum, er det høyt dekorerte offiserer og befal til stede i salen. Konserten er kjent for å bære preg av høyt musikalsk nivå og presisjon.

For drilltroppen sin del hadde vi øvd inn et lite drillprogram som skulle sette standarden for drillkontingenten 2020. Dette gjorde at det ble satt et utrolig press på hver enkelt gardist som skulle på scenen. Enkelte beholdt roen ved å trekke seg unna, andre ved å høre på stykkene vi skulle drille til og noen tenkte kanskje ikke på det i det hele tatt. Uansett kunne man føle anspentheten i det vi sto rett bak døren til scenen, og Sersjant Gresseth ba oss tenke på alt annet enn det vi faktisk skulle ut og gjøre. Vi var særdeles spente, men før vi visste ordet av det var vi ute på scenen, utførte bølgen og på et øyeblikk senere marsjerte ut av scenen igjen. Personlig var det en helt utrolig følelse, og de rundt meg uttrykte den samme ekstasen. Vi hadde nettopp utført vår første fremvisning for over 1500 mennesker og det hadde gått bra! Neste stopp var Valdresmarsj og slutten av konserten der nesten hele troppen skulle være med ut, noe som både føltes og virket bedre enn den første delen. Det jeg kanskje kommer til å huske mest derimot er ikke selve showet, men heller den gleden som vi alle delte etter konserten var over og hele troppen sang inne på venterommet. Alt i alt… en pangstart for drilltroppen 2020!

Musikktroppen derimot reiste til konserthuset direkte etter frokost, og begynte rigging og klargjøring etter ankomst. Vi hadde en effektiv og presis lydprøve, og fikk spikret overganger, trygget det musikalske stoffet samt inn- og utmarsjer. I tillegg fikk vi en god gjennomkjøring med kveldens spesielle gjest, nemlig Eldar Vågan. Etter lydprøve var det tid for mat, restitusjon og tid til siste klargjøring før konsertstart.

Øyeblikket man går ut på scenen for første gang og hører publikums øredøvende jubel og applaus, er vanskelig å beskrive. Når jeg gikk ut på scenen med fagotten over armen, fikk jeg en sterk følelse av stolthet, nerver og spenning. Tenk at så mange mennesker har kommet hit for å høre på oss! Da er det lov å bli litt nervøs, men så er det viktig å huske på 3. Gardekompani sitt stolte motto «Det er meg det kommer an på». Første stykket satte virkelig stemningen for hvor bra denne konserten skulle bli, og det er sjelden «Parade of the Charioteers» har lått så bra. Resten av konserten fløt bra, og med høydepunkt etter høydepunkt på programmet kan det ikke kalles annet enn en suksess! Mitt personlige høydepunkt var «Mitt hjerte alltid vanker» arrangert av Ørjan Matre, som låt utrolig vakkert. Det var mange slitne, men meget fornøyde musikk- og drillgardister som etter en effektiv vask og nedrigg, vendte nesa tilbake mot Huseby leir.

Foto: Forsvaret

CD-innspilling

17-19 februar var musikktroppen i Store studio til NRK for å spille inn radiokonsert som i tillegg skal bli en CD i senere anledning. Dette var noen spennende dager for oss der vi fikk oppleve noe nytt.

Janitsjarkorpset reiste ned til studio på mandagen for å rigge opp instrumenter og stoler slik at lydteknikerne fikk satt opp mikrofoner. I tillegg fikk vi spilt inn noen låter siden vi var så effektive.

De to neste dagene gikk til å spille inn resten av låtene sammen med signalkorpset.

Det var interessant for oss musikanter å få et skikkelig innblikk i hvordan man spiller inn en CD og det er noe vi kommer til å huske i lang tid framover.

Vi hadde 3 kjekke dager i studio med mange morsomme hendelser samtidig som det var full konsentrasjon.

Foto: Gardist Haugen

 

Hilsen Musikkgardist Blix, Kampen og Grønhaug, samt Drillgardist Flaata

Vi streamer på Instagram!

Vi håper dere alle har det bra tross tiltakene som myndighetene har pålagt samfunnet. Vi i 3. Gardekompani ønsker i den anledning å vise litt mer av hverdagen vår.
I dag og i morgen vil musikktroppen holde en minikonsert på livestreamen vår på Instagram. Konsertene holdes nøyaktig klokken tolv. Sjekk det ut allerede i dag!

Instagram: @musikkogdrill

 

 

Status kompaniet

72B41C16-579B-401E-9E16-545124EC21A5

Fendelen til kompaniet hang stolt i leirvakten denne uken. // Foto: Fredrik Kim Gresseth

Denne uken gjennomførte troppene forskjellig aktivitet knyttet opp mot tiden fremover mtp drillprogram, konsert og evaluering, samtidig som enkelte gjennomførte GSU. Avdelingen gjennomførte tiltak ganske tidlig oppimot Covid-19 med fokus på håndhygiene, vask, desinfisering, differensierte spise- og treningstider osv… Vi i 3.gardekompani synes det er synd at både World Cup i Holmenkollen, Ridderrennet, Norsk Militær Tattoo og enkelte andre oppdrag har blitt kansellert grunnet viruset, men synes også at vurderingene bak er gode og svært hensiktsfulle. Når det er sagt skal vi fortsette å gjøre oss klare til å løse oppdrag uavhengig av hvilken form det skulle være, for både Kongehuset, Forsvaret og sivilsamfunnet sammen med resten av HM Kongens Garde. Vi skal gjøre vårt for at landet kommer seg gjennom denne krisen og hjelpe til skulle sivilsamfunnet anmode det av oss.

Vi ser frem til å få kunne starte drillsesongen for fullt og håper tiltakene til myndighetene gir god effekt i samfunnet. Selv om sesongen kan se litt annerledes ut enn det vi hadde først tenkt, skal vi sørge for at den dagen vi får grønt lys, skal både musikken, våpenhåndgrepene og appellene vår fylle det for øyeblikket tomme og stille bybildet vi ser i dag. Vi gleder oss, og håper dere vil fortsette og følge oss både her og på instagram, så skal vi sørge for at dere får påfyll nå som de fleste av dere er hjemmeværende.

Fra alle oss, ta godt vare på hverandre, vis omsorg for hverandre, lytt til myndighetenes råd og vit at vi har det bra på Huseby og er takknemlige for systemet rundt oss som tar godt vare på oss fra sykestue, forpleining og våre medsoldater.

Alt for Kongen!

28493B7C-05FD-4A05-AF13-52956B7936EB

Foto: Fredrik Kim Gresseth

Konsertsesong opp mot Festkonsert!

Musikktropp 2020 har de siste månedene stått på for å løse underholdende og imponerende konsertoppdrag. Konsertsesongen er en obligatorisk del av tjenesten til gardistene i musikktroppen, og snart skal selve høydepunktet med sesongen fremføres i Oslo konserthus, nemlig festkonserten.

Den årlige festkonserten er en storslått konsert hvor musikktroppen får vist sin beste side musikalsk, samt at kompaniet løser oppdraget sammen med alt fra mottakelse, publikumshåndtering, stand, VIP mottakelse osv… Det er fortsatt ledige billetter til festkonserten, og du finner de på: https://www.oslokonserthus.no/program/h-m-kongens-gardes-festkonsert-2020/. Kompaniet gleder seg mye til å vise frem litt av det de har øvd på de siste månedene, og vi håper at vi ser deg i Oslo Konserthus 8. Febuar!

IMG_0820

Fra julekonserten i Dronningens Kunststall. // Foto: Martin Dirdal Bjørnson / Forsvaret

_MG_0356

Fra Debutkonserten i Ridehuset på Akershus Festning. // Foto: Trygve Sæten Nilsen / Forsvaret.

Takk for alt i 2019!

8C08AEE3-43F0-4060-9148-3E95E78373A9.JPG

Foto: Fredrik Kim Gresseth

Vi ønsker å takke alle våre støttespillere, familie, venner, kollegaer og dere som har sørget for at vi får løst oppdragene våre i 2019. Uten dere hadde vi aldri kunnet drevet på med det vi gjør!

Videre ønsker vi dere alle et riktig godt 2020 og håper vi sees i tiden fremover.

Billetter til festkonserten 08/02/2020 kan man fortsatt få tak i her:

https://www.ticketmaster.no/event/624971

I tillegg vil vi utover nyåret ha satt et nytt media team i kompaniet slik at vi får oppdatert bloggen noe oftere enn nå i høst!

Godt nyttår!