Etter 3 uker uten noe musikk og drillkontigent i Huseby leir, var det endelig på tide med noen nye musikere i leiren. Mandag 2. oktober hadde musikktropp 2018 innrykk. Med langt hår, hullete bukser og hendene i lommene ruslet de inn i leir, uten helt å vite hva som møtte dem på andre siden av gjerdet. I løpet av de neste dagene var det hårklipp, sengestrekkleksjon og utlevering av alt materiell som stod på timeplanen.

Uken som har gått har hatt fokus på alt det administrative. Alt fra tannlege til utlevering av uniform og første musikkøvelse er gjennomført. Det er mye som må huskes på som garderekrutt, og ikke minst mye som må læres.

Som soldat i Hans Majestet Kongens Garde har man en helt ny rolle i samfunnet. Man skal kle seg propert, fremstå som gode forbilder, og ikke minst gjøre det rette til enhver tid. Det er mye som skal læres på kort tid for denne kontigenten. Alle har en bakgrunn i musikk, og sammen skal de være Gardens, Hærens, Forsvarets og Norges ansikt utad det neste året.

 

 

 

 

 

 

 

 

Den 9. August 2017 var Hans Majestet Kongens Gardes 3. Gardekompani pakket og klare til den årlige norgesturneen. I år bar turneen nord, fra Trondheim, forbi Brønnøysund, og endte til slutt opp i Bodø.

Vi startet reisen med en 8 timers bussetappe fra Oslo til Værnes, Stjørdal. Vi bodde på Værnes leir, mens vi var i Trøndelag. På Værnes leir er det stasjonert en stor styrke med soldater fra USA. De amerikanske soldatene er på Værnes for å gjennomføre vintertrening, noe det norske Forsvaret er spesielt gode på.

 

 

Morgenen etter etableringen på Værnes, reiste vi til Steinkjer. Her skulle vi spille den første konserten på turneen. Dette var en utekonsert som var åpningen av Steinkjermartnan, en lokal folkefest med boder, aktiviteter og tivoli. Denne festen betyr veldig mye for befolkningen av Steinkjer og området rundt, noe som gjorde at så godt som hele byen kom på konserten vår. Fordi vi hadde utekonsert på en stor åpen plass, viste drilltroppen fram sin egendel og stilledel fra oladrillen for publikum.

Etter konserten i Steinkjer, reiste vi videre til Mosvik, stedet der Petter Northug og musikkgardist Stavran er fra. I Mosvik spilte vi en stående konsert utenfor eldrehjemmet, før vi marsjerte sammen med lokale korps og drillpiker til Norsk Limtre AS. Her fikk vi en omvisning av fabrikken som er en viktig del av industrien i Mosvik. Kompaniet vårt består av mennesker fra alle forskjellige steder av landet, og det er derfor mye lokalkunnskap som fortsatt er ukjent. Det er derfor veldig spennende å besøke de litt mindre stedene som man sjeldent hører om, og å få et inntrykk av hva de driver med og hvordan de har det. Vi ble bedre kjent med landet vårt, ikke bare storbyene. Etter omvisningen varmet vi opp og viste oladrillen vår på plassen utenfor limtrefabrikken. Når drilloppvisningen var ferdig ble vi servert inderøysodd (lokal mat) og kjenning (flatbrød med sukkerlake).

Før vi reiste tilbake til Værnes, spilte vi en konsert på inderøyhjemmet, Straumen. I år er siste året til vår dirigent, musikkmajor Eldar Nilsen, før han går av med pensjon. Det er derfor ekstra morsomt hver gang vi spiller konsert på et eldrehjem, fordi majoren alltid spøker til publikum med at han prøver å skaffe seg et fint rom på eldrehjemmet. Konserten på Straumen var intet unntak.

Vi hadde en lang og spennende dag med konserter og drilloppvisninger, og nå var det tid for at vi skulle restituere og sosialisere. Vi hadde derfor invitert de amerikanske soldatene til en storbandkonsert i en av hangarene på Værnes. Her ble det servert snacks og brus, stemningen var på topp fra første tone. Det ble enda bedre i det folk begynte å bevege seg ut på dansegulvet foran storbandet og danset til musikken. Vi lærte raskt at selv om vi var dyktige musikalsk, så ble vi fort utdanket på dansegulvet av våre amerikanske allierte. Uavhengig av dette hadde vi en fantastisk kveld, og det virket det som om de amerikanske soldatene også hadde hatt.

Morgenen fredag 11. August reiste vi til Klæbu, stedet hvor musikkgardist Wesche er fra. Der hadde vi en drilloppvisning på klæbutorget, i Klæbu sentrum. Det som var spesielt i Klæbu var publikummet. Publikumet var veldig aktive og hoiet og ropte på akkurat riktige steder. Et aktivt publikum gjør alltid slik at det blir morsommere å gå drill og gjør slik at vi gir ekstra mye. Etter drilloppvisningen fikk vi trøndersodd og flatbrød på kulturhuset.

Når vi hadde spist oss gode og mette på sodd, reiste vi videre til Nidarosdomen i Trondheim. Det var her oppmarsjen vår startet, men først skulle vi ha en omvisning med sersjant 1. klasse Fairchild. Under omvisningen var det meningen at vi skulle synge en kort salme inne i katedralen, men da vi var i ferd med å starte ble vi avbrutt av presten og et brudepar som skulle øve inn en bryllupsseremoni. Da bestemte musikkmajoren at vi skulle synge bruremarsjen for det forlovede paret isteden, noe som skapte en spesiell stemning i katedralen. Når omvisningen var ferdig gjorde vi klar til oppmarsj og marsjerte avgårde fra Nidarosdomen til Trondheim torg. På Trondheim torg var det mye publikum under drilloppvisningen vår, selv om været ikke var fantastisk. Vi avsluttet dagen med en drilloppvisning i Stjørdal sentrum.

Neste morgen startet vi dagen med å reise til Stiklestad for en omvisning med sersjant 1. klasse Fairchild. Deretter reiste vi videre til Namsos, der drillgardist Ahlin og drillgardist Falch er fra. Mens troppen etablerte et hvileområde på Rock City, kjørte storbandet buss til festplassen for å holde storbandkonsert der. Etter konserten hadde vi en liten oppmarsj før drilloppvisningen ved kaja. Det var veldig kult å gå drill på brygga, fordi store deler av drillbanen var på treverk, noe som lagde en veldig kul lyd for holting og når drilltropp slo kolbene i bakken. Deretter reiste vi videre til Brønnøysund. På etappen til Brønnøysund passerte vi Nordlandsporten. Nordlendingene i troppen jublet stort i bussen. Vi var offisielt i Nord-Norge. For mange av “søringene” i troppen var dette aller første gang de hadde vært så langt nord.

 

Vi ankom Brønnøysund rundt klokken 22:30 og ble tatt imot av ordfører og to andre kledd i snippkjole, samt en signalduett som spilte en fanfare for oss. Gardistene i  en tidligere kontingent av 3. Gardekompani har vært i Brønnøysund før, og ble da utnevnt æresborgere. Denne tittelen gjelder stillingen, ikke de som enkeltindivider. Dermed er vi også æresmedlemmer så lenge vi er i 3. gardekompani. Denne gangen skulle ordfører toppe dette, nemlig ved å gi nøkkelen til byen til kompanisjef, kaptein Jan-Erik Synnes, samt å skåle over det med et glass champagne. Denne ufattelig koselige mottakelsen, levert på den fantastisk Brønnøysunddialekten fikk oss alle til å smile bredt. Vi følte oss veldig velkomne.

Uken var snart slutt og søndagen var kommet. Vi tenkte derfor at det var en god mulighet for å delta i en gudstjeneste. Gudstjenesten i Brønnøysund var mer tradisjonell enn den mange av oss i musikktroppen var vant til. Det var mange av salmene som vi aldri hadde sunget eller hørt før, men heldigvis hadde salmebøkene noter, så vi fikk sunget med allikevel. Som postludium for gudstjenesten spilte vi “ut mot havet” med musikkgardist Dagsvik som hornsolist. Dette er et stykke som betyr ekstra mye for nordlendinger.

 

 

Mens musikkgardistene var i kirken, dro staben og drillgardistene opp på Torghatten. Det var ikke en lang tur opp og mange drillgardister var ivrige og løp hele veien. På toppen tok vi et bilde sammen med en nydelig utsikt over havet. Etter gudstjenesten og fjellturen, gjorde vi en oppmarsj til fotballbanen i Brønnøysund og viste fram drillprogrammet der. Her fossa det ned!

Samme kveld rettet vi nesen mot Drevjamoen leir i Nordland. Her er det kun 2 mann som drifter leiren, så det å få inn rundt 135 mann ble nok en omveltning i hverdagen deres. Fra Drevjamoen var det ikke langt til Mo i Rana, hvor vi holdt en konsert oppfulgt av en drilloppvisning, dagen etter. Vi i 1610-kontigenten er kalt “regnkonten” innad. Det er fordi når vi har drilloppvisninger så kommer det som regel med regn, enten i små eller store mengder. Mo i Rana var intet unntak, dermed måtte vi flytte drilloppvisningen inn i hallen hvor vi spilte konsert.

 

 

Dagen etter var det tid for å kjøre enda lenger nord. På veien mot Bodø stoppet vi innom Polarsirkelsenteret, og gikk en drill der oppe. Vi fikk servert en god viltgryte, samt kaker på serveringsstedet. På grunn av at drilloppvisningen tar opp så mye plass som den gjør, trengte vi å bruke hele parkeringsplassen på stedet. Det innebar at staben og noen av reservene måtte stå som parkeringsvakter, og dirigere bilistene til et sted de kunne parkere. Det så ikke ut til at det ble mye publikum i starten, men de som dukket opp fikk konge plasser, og staben fikk til og med solgt et par CDer.

Etter et par timer på polarsirkelen vendte vi igjen nesa mot Bodø, hvor vi skulle tilbringe resten av tiden på turnèen. Tross mye regn på turnèen tidligere, så ankom vi Bodø i strålende sol og skyfritt vær. Dagen etter vi ankom Bodø flystasjon var det tid for festkonsert i Stormen konserthus. På festkonserten var det mange viktige mennesker som dukket opp. I tillegg var dette musikkmajorens siste festkonsert med Gardemusikken. Derfor var det ekstra viktig at vi presterte på et høyt nivå. Omlag 70 gjester fra Forsvaret i Bodø og Nordland var invitert. Stormen konserthus var også nesten helt fullt, noe som gjorde det utrolig gøy å fremføre reportoaret vårt. Staben var primært de menneskene som mottok tilbakemeldingene både i pausen og etter konserten.

 

 

– Det er alltid gøy å stå på stand etter en slik konsert, forteller gardist Finpå. Hun er nyest i staben, men har på den korte tiden i kompaniet kjent hvordan livet på stand kan være. -Det er mye skryt. Gardistene har gjort en stor innsats, og de får betaling for det harde arbeidet. Vi har solgt utrolig mye CDer og DVDer, og tilbakemeldingene har kun vært positive, forteller hun.

Vi avslutta oppholdet i Bodø med stil, med en oppmarsj gjennom Bodø sentrum, etterfulgt av oladrillen. Men fordi vi hadde så god tid på morgenen, hadde vi en god mulighet til restitusjon. Dermed ble det en tur opp til Keiservarden for å få litt annerledes terreng under beina. Det var god stemning hele veien, og alle tok med en stein hver på veien, som vi bygde til en varde. Men det er ikke alltid like lett å skulle være på tur i fjellet med ulendt terreng. Etter et uheldig møte med en annen gardist i stigningen, fikk nemlig gardist Fanebust en hånd i panna. Og alt hadde gått ganske fint, om ikke den hånden hadde holdt en stein. Gardist Fanebust fikk et lite kutt (det var overraskende mye blod), men med litt bandasje fra sersjant Gresseth gikk alt ganske bra. Alle kom tilbake til leiren fornøyde og litt slitne til lunsj, før det bar til Bodø sentrum og gjennomføringen av siste show.

 

 

Etter ca 40 timer i buss i løpet av uka, var vi ikke lei å be da vi skulle få lov til å kjøre militærflyet Hercules hjem. Samtlige syntes at det var stas, selv om det ikke var mulig å konversere mye på grunn av støyen. Da vi endelig kom hjem, nesten to timer senere, var alle slitne, fornøyde og klare til å stå på de siste ukene før vi avslutter tjenesten vår.

– Musikkgardist Bu og gardist Finpå

Lørdag den 15. Juli reiste vi til Basel i Sveits for å opptre på Basel International tattoo sammen med aktører fra hele verden.

Vi reiste først med Kielfergen ned til Tyskland, for så å kjøre buss resten av veien til grensebyen Basel. Dette var en lang og slitsom transportetappe på rundt 11 timer, men med underholdning i form av quiz på høytaleranlegget, kryssord, sudoku og ikke minst filmen “ORPS the movie”, var stemning god hele veien. Da vi til slutt ankom Basel søndag kveld var vi alle klare og ikke minst spente for de to ukene vi hadde foran oss.

Mandag til torsdag ble brukt på å trene på drilloppvisningen for å gjøre showet vårt så godt som overhode mulig. Fritiden mellom treningen ble brukt på å se på de andre aktørenes oppvisninger, og ikke minst å sosialisere med de andre aktørene. Siden de andre aktørene var musikere og dansere, var det lett å finne en felles interesse å snakke om. Da torsdagen kom og vi skulle ha generalprøve med publikum, føltes det som et tattoofellesskap. Ikke bare en rekke aktører fra forskjellige land. Blant aktørene var et av de eneste andre vernepliktige militærkorpsene, Schweizer Rekrutenspiel. På grunn av at de har en ganske lik tjeneste som oss og de var jevnaldrende, ble vi ekstra godt kjent med dem.

Under de to ukene vi var i Basel fikk vi tilbud om å være med på to utflukter; en til i Alpene, og en til en sveitsisk landsby. Temperaturen i Basel er mye høyere enn kalde Norge. På det meste var det omtrent 35 grader i sola. Derfor var turen opp til Alpene en avkjølende affære for alle som var med. Vi ble kjørt opp på fjellet i et tog – det var ganske bratt – og var der en stund. Vi fikk en liten omvisning i fjellene, og noen av gardistene gikk til innkjøp at turist-luer.

 

Utflukt nummer to gikk til landsbyen Luzern. Vi kjørte først buss i ca en og en halv time, før vi fikk lunsj, og tok en skinnegående kabelbane ned til en sjø. Derfra tok vi en båt et lite stykke, og ble hentet av bussene igjen. Derfra kjørte vi til Luzern og fikk fri disposisjon i landsbyen et par timer. Her var det mulig å shoppe litt, og nyte noen historiske elementer i byen før vi dro tilbake til Basel.

På fredag var det tid for første av ti tattoo oppvisninger. Dette var et av de store høydepunktene i tjenesten vår. Helt siden innrykk ble vi fortalt at dette var målet, og nå sto vi endelig der. Ved gaten klare for innmarsj. Spenningen var til å ta og føle på mens vi sto der i ferdig, med Old Fifes and Drums Corps (USA) spillende like utenfor. Når porten endelig åpnet seg og kauker ropte “fremad marsj” var vi alle innstilte på å vise hvor gode vi virkelig var.

I Hans Majestet Kongens Gardes tredje Gardekompani har vi et mål om å “bli litt bedre hver dag”. Dette var også planen vår for Basel Tattoo. Ikke at vi skal starte på et lavt nivå for så å øke derfra, men heller at vi alltid skal strebe etter å bli bedre enn det vi var dagen før. Dette mener vi at vi fikk til i Basel, med unntak av vår tredje drilloppvisning. Lørdag 22. Juli hadde vi allerede gått parade gjennom gamlebyen Basel, for så å ha en ettermiddagstattoo. Vi var litt slitne, men klare for å gå kveldens siste forestilling. Været hadde vært nydelig hele dagen, men idet vi marsjerer inn på scenen begynner det å regne, og etter kun noen få toner begynner det å høljregne. Så begynner det å lyne, og alle kroppene våre er fulle av adrenalin og ekstase. Det var akkurat som om lynet og tordenet traff i takt med vår marsjering. For å sitere kveldens tamburmajor “jeg er en troende mann, og det er det man kaller guddommelig regi. Det er det råeste jeg har vært med på. Jeg gjentar. Det er det råeste jeg har vært med på”. Dette var desidert noe av det kuleste vi har gjort gjennom tjenesten. Det var derfor vanskelig å toppe dette dagen etter. Men ellers klarte vi å holde vi en stødig progresjon helt mot siste forestilling.

En viktig del av tattooen for vår del var standen, som vi har med oss overalt vi drar. Stab stod hver dag i tattoo-uka, og fikk snakke med mange interessante mennesker. Det var mange som var veldig interessert i tjenesten vår etter showet, og flere lurte blant annet på hvor lenge vi hadde vært inne. Det var ikke alle som trodde på at vi bare hadde vært inne siden oktober. På standen i Basel solgte vi mer småting enn vanlig. Til vanlig har vi med oss noen CDer og DVDer. Denne gangen solgte vi kongemerker man brukte på paradehatten under kong Olavs tid, postkort, plakater, OL-mynter og frimerker var bare noen av tingene vi hadde med. Dette tiltrakk ganske mye folk, da vi var de eneste av aktørene som hadde en slik stand.

– Noe som var morsomt å oppleve var at ingen egentlig visste hvem vi var, forteller gardist Finpå. -De kunne komme bort og spørre litt om noen ting, før de lurte på hvor vi var fra. Det var en helt annen hverdag enn den vi er vant til her hjemme, hvor alle kjenner oss igjen, sier hun.

Hver kveld etter at oppvisningen var ferdig, ble alle deltakerne invitert til “cast bar” i nabobygget til arenaen. Her er det mulighet for å videre sosialisere med de andre aktørene mens live musikk spilles i bakgrunnen. Musikken blir spilt av ensembler fra de forskjellige aktørene og vi i HMKG stilte med vårt eget storband flere kvelder. Deres entusiasme slo godt an blant publikum, spesielt for medgardistene.

Etter en fantastisk uke med forestillinger var vi nesten klare for å reise hjem, men først skulle vi teste hvor godt vi hadde blitt kjent med byen. Sersjant Gresseth hadde nemlig arrangert et “amazing race” i Basel by. Kompaniet ble delt inn i lag og sendt ut i byen med en rekke oppgaver. For å løse disse måtte vi enten spørre lokalbefolkningen, eller finne og ta bilde med forskjellige monumenter. Vår eneste regel var at vi ikke kunne bruke våre egne mobiler (bortsett fra på noen spørsmål), vi fikk ikke bruke penger på transport, det var ikke lov å løpe (et lag lånte sykler fra hotellet) og kanskje viktigst, vi fikk ikke lov til å invadere et annet land (en gruppe med soldater som krysser landegrenser uten lov). Alle soldatene var fast bestemte på å vinne dette racet, og spredde seg rundt i byen. 3 timer senere samlet vi oss tilbake ved startpunktet hvor vinnerlaget ble kåret, og vi spiste middag sammen på restauranten ved hotellet vårt. Dette var en fantastisk avslutning på et spennende oppdrag.

Med mye inntrykk og nye opplevelser reiste vi slitne, men fornøyde, hjem mot fedrelandet.

-Musikkgardist Bu og gardist Finpå

 

 

Videoen er fra vår første fellestrening med hele kompaniet.

Kompaniet har for tiden sommerpermisjon og er ikke tilbake i tjeneste før 10/07.

For de som er i hovedstaden den uken så vil vi gjennomføre tre vaktparader på hhv onsdag, torsdag og fredag.

Onsdag 12/07 vaktparade fra Akershus festning til Slottet ifm vaktavløsning

Torsdag 13/07 gjennomfører vi en litt annerledes drilloppvisning da vi kommer til å gå tattoo-drillen i anledning Basel Tattoo 2017. Samme tid og sted.

Fredag 14/07 blir det gjennomført en vaktparade med kun signalkorpset da resten av kompaniet klargjør til avreise Sveits allerede lørdag 15/07. Dvs at vi ikke gjennomfører en drilloppvisning denne dagen.

NB! Værforbehold.

Vi vil ønske dere alle en fortsatt riktig god sommer!

Vaktparade 5 mai 2017. Foto // Sersjant Gresseth

Søndag 11. juni ble Gardens dag arrangert på Huseby leir. Gardens dag er en årlig dag hvor leiren åpnes for sivile, og de besøkende kan prøve ulike aktiviteter gardistene driver med i hverdagen. Patruljesoldatene hadde blant annet satt opp en enkel feltløype for barn, og det var også mulig å prøve hvordan Hærens nattbriller fungere i mørket.

I tillegg til alt dette inviterte 3. Gardekompani ulike aktører til å ta del i en tattoo. Tattooen ble åpnet av Signalkorpset som spilte Håndball-EM Fanfare, før Smågardistene holdt en imponerende framvisning. Videre hadde Kong Frederik IV`s Tambourafdeling sin del, før det var Gardeveteranene sin tur. Nest sist ut i tattooen var trommegruppa Complete, som er en amerikanskpreget drumline. Gruppa består blant annet av en del tidligere musikkgardister, og de holdt en dramatisk oppvisning litt utenom det vanlige. Sist ut var vi, som framførte full Oladrill. Enhver Tattoo har naturligvis et finalenummer, så avslutningsvis spilte vi de andre aktørene inn, og ledet av Major Eldar Nilsen spilte et samlet ensemble Kronprins Olavs honnørmarsj og Ja, vi elsker dette landet.

Det ble gjennomført to framvisninger av tattooen, en klokken 12 og en klokken 16. I mellom disse hadde storbandet konsert, hvor de bød på flere godbiter, som blant annet We´ll meet again av Vera Lynn og Spain av Chick Corea. I kompaniets evaluering av drilloppvisningene var det enighet om at drillene var godt gjennomført, og det er naturligvis godt å fullføre med stil på hjemmebane. Regnet var en utfordring, særlig for drilltroppen, som får ekstra glatte våpen å håndtere. På tross av det dårlige været var leiren godt besøkt av sivile, og som en av de siste gangene vi har drilloppvisning for sivile inne i leiren var vi fornøyd og imponert over oppmøte! En tattoo med hele «Gardefamilien» representert fra Smågardistene til Gardeveterane er også unikt og spesielt for oss å delta i. Vi takker aktører i tattooen for deltagelsen, og publikum for imponerende oppmøte!

Gardens dag var et litt annerledes oppdrag for oss, hvor vi tok imot de sivile istedenfor å reise til dem. For meg som lever i leiren til daglig er det ikke noe uvanlig å gå i leirgata, og da er det gøy å se hvor interessant og spennende en militær leir virker for folk utenfra. Jeg mener Gardens dag er viktig for bildet av Garden som vi skaper utad, hvor vi gir sivile sjansen til å se hvordan vi har det til daglig, og et lite innblikk i hvordan det er å være gardist.

-Musikkgardist Birkeland