Lueløp aspiranttropp

Tirsdag 22. November 2017, 18.15

Aspiranttroppen gjør seg ferdig med egentrening i SLO etter en ellers vanlig, men tøff dag på leir. Det er nå litt over en måned siden vi ankom Huseby leir og fikk 3. Gardekompani sin blå kompanistripe på uniformen. Med en pågående seleksjonsprosess, var det en tøff konkurranse om hvem som skulle bli en del av Drilltroppen 2018.

Mot slutten av egentreningen kommer sersjant Gresseth og ber troppen stille opp. I hånda holder han en rekke hvite plastposer. «Mange av dere har lurt på hvordan dere ligger an, og om dere blir en del av drilltroppen. Dette avgjøres nå.» Med disse ordene sagt, blir vi bedt om å løpe til kuben, fatte alt vi har av mat, drikke, mobiltelefoner og klokker. Dette må legges i de hvite posene. Vi blir bedt om å sende en tekstmelding til nærmeste pårørende om at vi skal på øvelse, og ikke vil være tilgjengelig de neste timene. Deretter blir vi pålagt lyddisiplin, noe som vil si at vi ikke får snakke sammen, fram til befal sier noe annet.

Aspirantene ble kjørt hardt under hele løpet // Foto: Gardist Thorbjørnsen

Vi blir bedt om å skifte til idrettstøy, og å stille utenfor x-hall. I hallen står sersjant Olsen, og ønsker oss velkommen til «styrkesirkel fra helvete». I midten av hallen står en bøtte, som vi skal bruke, dersom vi må kaste opp. Styrkesirkelen består av ti ekstremt tunge øvelser, som blir gjennomført uten pauser. Spybøtta fylles gradvis opp mens vi blir mer og mer utkjørt, men økten er ikke over før alle har gitt alt de har. Etter økten blir vi bedt om å skifte til vinterutrustning, hvor vi så blir sendt til Gardeparken, med enda mer fysisk trening. Her blir vi testet i fremrykningsmetoder og transport av syke og sårede, hvor vi blant annet må åle oss fram med en medsoldat på ryggen og krype opp en bratt brink.
Lueløpet er fortsatt i en tidlig fase. Vi får høre fra sersjant Nilssen at vi ikke kan være slitne, fordi vi knapt har begynt og det hardeste er i vente. Kvelden fortsetter med makkerøvelser i nærkamp, og for enkelte føles det forferdelig å måtte slå luften ut av medsoldatene sine.

Nærkampleksjonen var tøff for mange av aspirantene // Foto: Gardist Thorbjørnsen

Til kvelds får vi én riskake hver. Vi blir bedt om å legge oss, men nattesøvnen blir kraftig forstyrret av jevnlige alarmer, skrik og uling fra høyttaleranlegget. Midt på natten blir vi vekket, og får utdelt hvert vårt blanke ark. Her skal vi beskrive alle våpengrep vi har lært, samt skrive tre punkter om hvorfor akkurat vi fortjener en plass i Drilltroppen. Vi får igjen beskjed om å sove, men ulydene fortsetter.

Lueløpet tærer fort på kreftene, og man må hele tiden jobbe sammen som et lag // Foto: Gardist Thorbjørnsen

Vi blir vekket etter 3 timer, men ingen er særlig uthvilt. Vi blir så bedt om å ta på pussedress, joggesko og stridshjelm, klare til å varme opp til 3000m. Etter endt løp, får vi høre at vi ikke løper fort nok. Vi må dermed løpe 3000m på nytt, denne gangen i samlet tropp. Flere holder på å svime av, og vi må jobbe sammen for å få alle inn i mål. Etter 6 km rundt i kulden imens resten av leiren sover, får vi utdelt frokosten vår – hvert vårt råe egg.

Lyddisiplin gjorde det mye vanskeligere med kommunikasjon // Foto: Gardist Thorbjørnsen

SLO-økt med sersjant Olsen står for tur. Det viser seg fort at denne økten er mye mer intens enn det vi har hatt tidligere. Vi marsjerer rundt på leir, før vi blir ledet inn i en garasje. Der øver vi våpengrep og vendinger, nesten helt uten pauser. Sersjant Gresseth kommer inn, bærende på en høyttaler. Han tar så over økten, og vi blir bedt om å holde geværet i “rett over” lengre enn vi selv trodde vi klarte. Alle skjelver og armene verker, mens Andrea Bocellis «con te partiro» blir spilt på repeat. «Se rundt dere. Dere er ikke spesielle. Brødrene deres har også vondt.» brøler sersjant Gresseth. Vi deler blikk med medsoldater som kjenner like mye smerte som det vi gjør. En mestringsfølelse faller over oss når vi omsider blir ferdig. Men vi har enda ikke fullført løpets tyngste øvelse.
Nok en gang blir vi bedt om å stille med vinterutrustning, men denne gang skal vi ha med gevær. Vi gjennomfører så en klar til strid i garasjen, hvor vi går over alt utstyret vi skal benytte. Her får vi så vite at hvert lag skal ha med en båre, med hver sin vanndunk på 20 liter. Det tar ikke lang tid før alle lagene er satt i marsj, og vi er på vei ut av leir. Provianten består av én rosinpakke på hvert lag. Vi utvikler et kommunikasjonssystem, slik at vi får byttet på hvem som bærer bårene uten at vi bryter lyddisiplinen.

En garand veier i overkant av 5 kilo med tilbehør // Foto: Gardist Thorbjørnsen

Det blir en lang marsj, og ingen av oss aner hvor vi skal. Vi passerer Bogstad, og forflytter oss inn mot Sørkedalen. Det tar ikke lang tid før terrenget blir tyngre og tyngre, og etter hvert begynner flere å kollapse, sovne og kaste opp, men vi hjelper hverandre opp.
Når vi har gått i flere timer forventer vi å nærme oss målet og bli ferdig med marsjen. Men for hver oppoverbakke, og for hver sving, er det bare enda flere svinger og bakker. Det begynner å mørkne, og vi har nå nådd Tryvann skisenter. Vi går gjennom snøkanoner, bratte slalombakker og tette skoger, før vi til slutt ser Tryvannstårnet lyse opp foran oss. Dette gir oss den siste motivasjonen vi trenger for å bestige bakkene, og vi ser en grå HMKG-buss ventende på en parkeringsplass. Mange tror dette er slutten på løpet, men det er det imidlertid ikke.

Lueløpet går mye på viljestyrken // Foto: Gardist Thorbjørnsen

Vinden er så kraftig på toppen, at vi blir beordret til å ta på balaklava og komme oss på bussen så fort som mulig. Vi får melding om å snu balaklavaen rundt, slik at ingen ser noe. Selv med intens musikk og konstant brøling fra befal, er det vanskelig å holde seg våken. De som sovner, blir enten skreket eller dyttet til av befal.

Av sikkerhetsmessige hensyn gjennomføres det en sjekk av føtter, hender og ansikt, også omtalt som SIBIR i forsvaret // Foto: Gardist Thorbjørnsen

Vi ankommer en ukjent destinasjon, men som viser seg å være Huseby leir. Vi fatter gevær og utstyr, og kommer oss inn i Gardehallen. Vi liner utstyret, og sersjant Arnesen ber oss om å legge oss i planken. Når vi ikke klarer mer, må vi reise oss opp melde oss, og si «Sersjant, aspirant …. Jeg gir opp!» Det tar ikke mange minutter før alle unntatt én står i grunnstilling. Det føles som et nederlag å ha kommet så langt, og å så gi opp. Det var noe befalet understreket grundig til oss. Etter ca 15 min er siste soldat i grunnstilling, og vi blir bedt om å fatte utstyr og løpe ut av Gardehallen.

«I denne troppen er ikke det å gi opp et alternativ» // Foto: Gardist Thorbjørnsen

Vi får så 20 minutter til å ta av oss utstyret, dusje, skifte til en tørr feltuniform, og så stille på X-plass. Lyddisiplin, utmattelse og sult gjør ting vanskelig, og alle stiller i forskjellig utstyr, noe som vi aldri må gjøre. Mens vi står i hvil, gir sersjant Arnesen oss kommandoen “DRILL”. Noen reagerer, men ikke alle. Dette er en ny kommando for oss, og en kommando som kun brukes hos drilltroppen. Sersjant Arnesen understreker at dette ikke er en syk spøk. Vi blir kommandert til å ta av diverse hodeplagg før han roper opp alle navn, og en etter en går vi opp og får gardelua vår. Vi får så ta på gardelua, og vi vender oss helt om. Utmattet som vi er, har ingen av oss klart å få med seg at hele musikktroppen har listet seg inn bak oss, og signalkorpset begynner å spille, mens hovedkorpset klapper og jubler for oss. Tårene triller, dette er et emosjonelt øyeblikk for mange i troppen.

Drillgardist Morken har endelig fått lua etter 37 timer uten noe særlig søvn // Foto: Gardist Thorbjørnsen

Etter mange gledesscener går vi over til musikksal for debrief, hvor vi gjennomgår døgnet vi har vært gjennom, men hvor vi ikke minst endelig får noe å spise. Et lass med pizza og brus kom inn i rommet, og for mange var dette det beste måltidet de noensinne har fått.

Det er mye følelser etter fullført løp. // Foto: Gardist Thorbjørnsen

Mørbanket, men stolte drillgardister går tidlig til sengs. I tradisjonen tro legger vi oss med vår M1 Garand foran kroppen – en makker som vi vil ha mye mer med å gjøre i tiden framover.

– Drillgardist Aasheim og drillgardist Valheim

«I kongens klær»

kongens-klaer

Tirsdag 5. desember er det premiere på TV-programmet «I Kongens klær» på Max. Her vil man bli nærmere kjent med Hans Majestet Kongens Garde, og få et bedre innblikk i hverdagen til gardistene på Huseby. Alt fra patruljesoldater, geværsoldater og til musikk- og drillgardister er presentert i programmet. Premieren går 21.30 tirsdag 5. desember – følg med!

 

Gardemusikken inntar Maihaugsalen

Reveljen går! For de fleste i Huseby denne morgenen 25. november hadde dette ikke så stor betydning. Det var jo tross alt lørdag, og muligheter for hjemreise og avslapping. Musikktroppen i gardens 3. kompani hadde derimot andre planer. Dette var dagen for den første konserten utenfor leir. Dagens oppdrag, bistå og feire Utsiktsbakken Brassband i deres 30 år jubileum. For første gang var det 2018 kontingentens tur til å vise hva vi kunne utenfor leir. Bevæpnet med dressposer, strykebrett og instrumenter stod troppen klar klokken 0750 ved Husebys porter og kunne melde av at de var KFK– Klare for konsert.

KTS

Gardist Eide er klar for å treffe noen toner, og stryke bort noen skrukker // Foto: Gardist Berg

Denne troppen er kjent for alt annet enn å reise lett, så for å få unnagjort berget av bagasje måtte det to busser og en lastebil til. Ti minutter senere var kjøretøyene i bevegelse retning Lillehammer og Maihaugsalen. Tiden var endelig inne for å prestere på bortebane, og det eneste hinderet var snaue to og en halvtime på veien. Noen hørte på musikk, andre holdt den gode samtalen og andre tok en liten lur – en god soldat hviler når han kan! Etter en stund ankom troppen Lillehammer, og lasten ble raskt forflyttet fra buss og lastebil til en designert sal troppen fikk benytte som hvilerom. Da troppen var på plass var det på tide med en aldri så liten rast, og matpakker fra messen fikk følge med Farris som arrangøren stilte opp med.

Stille før stormen

Stille før stormen // Foto: Gardist Berg

Så fulgte riggingen, opp under nitti stoler og tilsvarende instrumenter skulle lines opp pent og pyntelig på scenen. Stortrommen blir rullet ut, og notestativ satt opp. Da dette var vel overstått var det lydsjekken som var neste punktet på listen.

Troppen mønsteret så tilbake til bussene, hvor vi kort etter var på vei til Jørstadmoen, en militærleir i området som stod for dagens varmmat. Her var det tacowraps på menyen, og et bredt utvalg av dessert. For sultne soldater var dette en innertier, og alle forlot gode og mette. Vel tilbake i Maihaugen var det rett inn på hvilerom og klesbytte. Tjenesteantrekket ble tatt av og lagt bort, og paraden tatt på. Øyeblikket var kommet, troppen var klare for å innta scenen.

Hele korpset, skrått

Side om side, låt for låt. Gardemusikken møter Utsiktsbakken Brassband // Foto: Gardist Berg

Konfransier og vert, Falk Bakke, erklærer festen for startet og konserten var i gang. Korpsene spilte hver for seg, i tandem, og til tider fikk de forskjellige korpsene mulighet til å vise seg frem. Utsiktsbakken Brassband viste frem noen solonummer med gardemusikken som komp, mens sistnevnte dro låter som «A night in Tunisia». Det tok ikke lange tiden før de oppmøte hadde fått valuta for billetten. Til og med undertegnede, som med hånden på hjertet skal innrømme at han var litt skeptisk til korps før 3. gardekompani, må tilstå at dette var utrolig kult og litt av en helaften.

Etter konserten gikk nedrig og skifte til tjenesteuniform i ett, og slitne soldater var kjapt tilbake på bussen og på vei tilbake til leiren for litt velfortjent søvn.

– Gardist Berg

Drilltroppen; er du forsvarets nye ansikt?

Drilltroppen i Hans Majestet Kongens gardes 3. gardekompani er en høyt spesialisert gruppe mennesker. Tjenesten i troppen består av store mengder fysisk trening, sluttet orden og eksersis med og uten musikk. Drilltroppen er enestående i norsk sammenheng, og blant de fremste internasjonalt i militær presisjonsdrill.

Kroppshøyden på de som blir tatt ut til aspirantperioden i Drilltropp definerer hvor høydekravet blir lagt, etter hvordan gjennomsnittshøyden er i troppen. Dette vil normalt være mellom 175 cm og 195 cm. Det absolutte minimum for å kunne gjennomføre håndgrepene korrekt er 170 cm. Opptaket til drilltropp skjer over en tre måneders aspirantperiode. I disse tre månedene vil du bli prøv fysisk og psykisk. Man må vise at man evner, vil og kan bli best i verden.

Drilltroppen selekteres kun fra oktober-innrykket til Hans Majestet Kongens Garde. Det vil si at hvis du ønsker å prøve deg på opptaket til drilltroppen, må du si på sesjon del 2 at du må plasseres på oktober-innrykket til HMKG.

Er du klar for en innholdsrik og personlig utfordrende tjeneste hvor du daglig oppnår personlige mål, klikk deg inn på linken nedenfor og fyll ut søknadsskjemaet nederst på siden. Det er ingen søknadsfrist.

Endelig debutkonsert!

23.november var en våt og kald dag, og de tjue centimeterne med snø fra dagen før hadde regnet vekk. Det var tid for Musikktroppens etterlengtede debutkonsert. Vi skulle bli evaluert av Gardesjefen og forhåpentligvis få lov til å bytte ut feltlua med gardelua.

Alle garderekruttene våknet opp klokken 06.00 til en helt vanlig dag med sengestrekk, vask og frokost. Inspeksjonen gikk som normalt, men etterhvert som konserten nærmet seg, begynte nervøsiteten å blomstre i magen til mange. Vi forflyttet oss senere til X-hall, der konserten skulle foregå. Der hadde vi en siste gjennomgang av repertoaret, før vi fikk tid til hvile og egne forberedelser. Slike forberedelser innebærer blant annet å stryke uniformen en siste gang, dampe dusken på våre nye gardeluer, pusse sko og varme opp instrumentet.

20171123_VBT_0081

Garderekrutt Nygård presenterer Valdresmarsjen. // Foto: Gardist Thorbjørnsen

Vi innledet konserten med vår signaturmarsj; «Gardemarsj» – majestetisk som alltid. Signalkorpset vårt ble videre med på «Festmusik der Stadt Wien», før de tok en høyre om marsjerte ut. Hovedkorpset fortsatte konserten med flotte stykker, der alle instrumentgruppene fikk vise seg frem. For eksempel spilte fløytene «Rørfløytenes Dans» fra Nøtteknekkeren og slagverkerne var solister på Sandpaper Ballet der de spilte på marsjstøvler, tro det eller ei!

20171124_1424461183730741.png

Slagverkerne finner alltid noe nytt å bruke som et instrument. // Foto: Ledende menig Finpå

Etter at hovedkorpset hadde vist seg frem med flere av sine stykker, var det nå signalkorpset sin tur. De kom marsjerende inn igjen og spilte to signalmarsjer alene, «Fanfare» og «Inspeksjonsmarsj nr. 2″. Etter det fortsatte hovedkorpset, før hele Musikktroppen avsluttet konserten med Valdresmarsj.
Etter applausen tok Gardesjefen ordet og kunne med glede kommandere «Lue på», noe som vi utførte med store smil. Dette var dagens høydepunkt, kanskje også et av høstens høydepunkt. Etter syv uker som garderekrutter har vi endelig blitt gardister! Debutkonserten markerer også starten på konsertsesongen og vi i musikktroppen 2018 er klare for flere konserter og oppdrag i løpet av de neste månedene.

20171123_VBT_0154

Etter vel utført konsert fikk soldatene utdel gardeluene, og kan nå kalle seg selv gardister. // Foto: Gardist Thorbjørnsen

-Musikkgardist Goa, musikkgardist Svendsen og musikkgardist I. Tilley

Signalevaluering!

Tirsdag 21. November, en dag som var markert tydelig i signalkorpsets kalender. Denne dagen var det duket for evalueringen av deres ferdigheter innen deres respektive roller i signalkorpset. Dette innebar at samtlige måtte ha inngående kunnskap om de forskjellige signalene de skulle spille, både selvstendig og som en tropp.

blog3

«Gardesjef, Signalkorps stiller klar for evaluering!»  // Foto: gardist Berg

Evalueringen starter, og i første runde er det garderekruttenes antrekk som skulle sjekkes opp. Paradeuniformen skal alltid bæres i henhold til kompaniets standard. En standard kompaniet er blitt verdenskjent for, så detaljfokus er en kvalitet enhver gardist i kompaniet skal inneha. Buksepress, snipper og spitt på beltet er bare noe av det som ble påpekt og vurdert i oppstillingens første minutter. Gardesjefen, som også var med på å overse denne evalueringen, tok seg også tid til en liten prat med den enkelte før det var neste manns tur til å bli inspisert.

blog5

Gardist Blindheim inspiseres av gardesjef // Foto: gardist Berg

Etter at inspeksjonsrunden var ferdig var det tid for evalueringens hovedrett. I Forsvaret brukes signal hyppig for å markere hendelser. I andre leire spilles dette for det meste via høyttaleranlegg, men i Garden er det tradisjon at dette utføres av designerte hornblåsere. Signaler som revelje, vaktbytte, og innkalling til måltid er derfor noen av signalene som må kunnes. Stabsersjant Filberg, mannen i tet for signaltroppen, kommanderte troppen til å utføre en rekke forskjellige signaler på både signalhorn og -trommer gjennom inspeksjonen. Enkelt ble også plukket ut til å spille noen signaler alene, for å kunne gå vakt (både på slott og i leir) alene.

I 2018 kontingenten treffer vi Lisa Coldal som har rollen som sjefskakk, i tillegg til de andre rollene tilhørende signaltrommer. I etterkant av evalueringen delte hun noen innblikk inn i tankene før og under evalueringen:

– Det var veldig spennende og ta på seg paradeuniformen for første gang for å faktisk prestere, sier Coldal. -Det var veldig mange forskjellige tanker, og vi var alle veldig spente. Jeg kjente at presset absolutt var der når jeg så hvor mange høytstående offiserer og befal som var til stedet, men også at jeg var klar til å gi alt, forteller hun.

blog6.png

Sjefskakk Coldal blir inspisert av Gardesjefen. // Foto: Gardist Berg

Da evalueringens musikalske bit nådde sin konklusjon kalte gardesjef Pettersen for en samling, og troppen stilte seg raskt opp i en halvsirkel. Det som fulgte var skryt og ros. Evalueringen var bestått, og det var tydelig at gardesjefen var enig med undertegnede om at signaltroppen har flinke folk i sine rekker. Signalkorpset 2018 er endelig klare for tjeneste.

-Gardist Berg