En dag i Dresden

Vi ankom Dresden søndag formiddag og lastet av bussen nær en frodig park. Forskjellen på den kjølige innetemperaturen i bussen, og den glovarme heten på utsiden av bussen var stor, og vi lurte på hvordan heten ville påvirke oppmarsjen. Alle helte innpå det de hadde av væske, og ga flaskene sine til sin tildelte reserve, altså en medgardist som ikke skulle være med på oppmarsj. Vi varmet opp musikalsk før oppmarsjen. Det var selvsagt ingen vits i å varme opp fysisk i sin bokstavelige forstand, men vi passet også på å bevege på lemmer og ledd for å være best mulig rustet til å gå en god oppmarsj. Vi stilte deretter opp på to rekker og gikk en lang forflytning til Zwinger, en stor barokkbygning som var gjenoppbygget i samme stil som den var bygget i før bombingen i 1944. Der stilte vi oss opp i ei trapp og tok bilder med Spelemanszug Oblelichtenau, eller kopikorpset, som det også kalles.

7C07B679-46FB-4D9D-8311-7BFFE7EE6B22.jpeg

T.v: 3.gardekompani. T.h: SZO // Foto: Ledende menig Nilsen

Grunnen til at vi kaller SZO for «kopikorpset» er at garden var i Tyskland tatoo der de også deltok for nøyaktig 20 år siden, da dette korpset var i en endringsfase. De ble så imponerte av det HM Kongens Gardes musikk- og drillkontigent fikk til, at de ville kopiere oss til punkt og prikke. De begynte å adoptere marsjeringen og holdningen vår, og det endte med at de kjøpte uniformer som nesten er identiske til Garden sin paradeuniform. Dermed er de nesten en kopi av det som nå heter 3. gardekompani.

 

Oppmarsjen gikk fra Zwinger til Neumarkt, og vi paraderte etter SZO dit. Vi holtet i ei bakgate like ved for ikke å forstyrre SZO som hadde marsjert et stykke i forveien og startet på sin drill. Vi fikk spredning for å fylle på med væske, og å være tilskuere til at SZO fremførte sin drill. Den var svært imponerende med tanke på at dette er et amatørkorps. De hadde god holdning og var flinke til å marsjere, samtidig som de spilte overbevisende. De spilte blant annet et Queen-potpurri som slo an hos oss gardister vel så mye som hos de andre tilskuerne. Deretter gikk vi vår ola-drill. Den gikk bra, og vi er førnøyde med at vi greide å prestere så bra til tross for en temperatur på 35oC. Den gjorde nok et svært godt inntrykk på SZO, som nå trolig sitter igjen med en fornyet inspirasjon av Garden.

4C572CD1-C278-4E47-AE78-1905609BB1D9.jpeg

Kompaniet sammen med SZO i Dresden. // Foto: Ledende menig Nilsen 

Etter at KP3 hadde vist sin drill marsjerte SZO inn på banen, og de to korpsene spilte Telemark Bataljon som fellesnummer. Deretter gikk vi en kort oppmarsj til Kreuzkirche for å begynne opprigg til konserten som skulle holdes der. Oversersjant Fairchild holdt en samling der vi fikk drikke vann, og høre litt om kirken og konsertoppdraget vi skulle til å løse. Deretter fulgte vi på sersjanten inn i det store kirkerommet. Kirken var veldig høy under himlingen, og hadde to etasjer med gallerier. Kirken er bygget i to stilarter, der mye av det nederste er bygget i såpestein med flotte utsmykninger hogd inn i steinen. Resten av kirken er bygget i murstein dekket av grov, hvit betong som dannet en ru overflate på alle vegger og tak. Den nye byggestilen med den grove betongen er gjort for at kirkerommet skulle være godt å synge i, noe som passet oss godt, for vi brukte alle sangene vi har lært oss på denne konserten. Grunnen til at kirken er bygget i to forskjellige stiler er at den nye kriken er bygget på ruinene av den gamle kirken som ble bombet av de allierte styrkene under andre verdenskrig. Det som står igjen av den gamle kirken er det eneste som stod etter den grusommeterrorbombingen.

Jeg ble personlig med en gang fasinert av den spesielle og unike byggemåten av kriken. De flotte buede galleriene og det store orgelet som nærmest stakk ut av veggen gjorde inntrykk. Jeg hadde gledet meg til denne konserten, men det var først da jegkom inn i rommet at jeg innså hvor stort dette oppdraget skulle bli.

Lydprøven begynte litt etter planlagt tid, noe som egentlig ikke overrasker oss lenger, og den var viktig for at konserten skulle gå så bra som den gjorde. Det store kirkerommet gjorde at vi ikke hørte oss selv og hverandre slik vi var vandt med, og den lange etterklangen bød på utfordringer angående det å spille tydelig og presist. God artikulasjon var essensielt for å løse konsertoppdraget på en god måte. Etter lydprøven var vi klare for å gjøre en fantastisk konsert med store nummer som 1812-overtyren av Tschaikovsky og førstesatsen av «Three Signal Pieces», Guard, spesialskrevet til Gardemusikken i 2017 av Henning Sommerro.

94E13841-F537-4F5E-B4FB-E88EA94F5A44.jpeg

Lastegjeng gjør alt de kan for å få plass til alt // Foto: Gardist Lillehammer

Selve konserten gikk som smurte tannhjul i et sveitserur. «Nesten absolutt alt klaffet som det skulle, og jeg er fremdeles i ekstase. Jeg lander nok i løpet av kvelden,» sa majoren til oss etter konserten. Konserten bød på rolige intime nummer som «velkommen med æra» (Geirr Tveitt), og sang av blant annet «O, bli hos meg», og «Det hev ei rose sprunge». Taket ble også et par centimeter høyere under fyrverkerinummer som Prälude og Trumpet tune fremført fra galleriet av Signalkorpset for å utnytte klangen i rommet, og for å gi en surround-sound til publikum. Som nest siste nummer spilte vi et utdrag av 1812-overtyren, med innslag av kor som bestod av SZO og drilltroppen, og alle basstrommer som var å oppdrive var med for å simulere kanonskuddene som er skrevet inn i slagverksstemmene. Taket ble igjen senket til normal takhøyde under siste nummer: tappenstrek med salmen «barndomsminne fra Nordland». Etter den siste tappenstreken, spilt på en Eb-kornett, ble det ikke holdt noen tale eller blomsteroverrekkelse, for major og dirigent Bjørn Bogetvedt ønsket at alle skulle gå fra kirka men musikken i ørene. Vi fikk stående applaus som ikke ville gi seg, og til slutt måtte vi bare gå av scenen mens publikum applauderte.

 

Følelsen etter konserten var nesten ubeskrivelig, men jeg kan forsøke å beskrive det. Det var som å ha tatt en stor or rask berg-og-dalbane, eller som å være forelsket. Man kjenner det i brystet, et slags adrenalin som gjør det rastløs og glad. Finalen på «Elsas Prosesjon til Katedralen» (Wagner) var så mektig at jeg fikk gåsehud under fremførelsen. Korpset har aldri vært mer energisk enn det var på gjennomføringen av 1812-overtyren, og det tror jeg publikum merket. Hele kirkeskipet var fullt av folk, som også fikk føle på denne energien som bare live-musikk kan gi. Jeg har aldri vært med på noe lignende, og tviler på at en slik anledning vil by seg igjen. Dette var helt spesielt.

1BA0646D-C81E-46F7-AF98-E6FF4E139524.jpeg

Fra konserten i Kreutzkirche // foto: Ledende menig Nilsen

Å gjøre slike oppdrag som dette er noe av det fineste man kan gjøre som musikkgardist. Man blir veldig intim når man spiller musikk, og særlig den typen musikk vi spilte i Kreuzkirche. Og det er en helt spesiell følelse å gi alt man har av seg selv for å skape best mulig musikk, samtidig som man vet at 76 andre gjør det samme. Man er med på å lage kunst som skaper en intim nærhet til publikum som man, som sagt, kun oppnår gjennom live musikk. Jeg, Gardist Miller, som inni et skall av kongens klær bare er et vanlig menneske synes at det nærmest utrolig å kunne være med på dette. Vi er 3. gardekompani dette året, men vi er bare vanlige mennesker innerst inne. Vanlige mennesker som får opplevd hva kongens menn gjør gjennom den stive tinnsoldaten, gardisten, vi har lært oss å etterligne. Dere lesere har kanskje sett TV-serien «I Kongens Klær»? Vel, den er bare et lite utsnitt av det det vil si å være gardist i 3. gardekompani. Jeg er så heldig å følge gardisten hver dag i et helt år, og følge med på alle ting som skjer. Jeg får føle på hvordan det er å marsjere i blokk i Norges beste korps, jeg får kjent på hvordan det er å fremføre som et profesjonelt militærkorps, jeg får kjent på hvordan det er å vente på oppstilling, der man kontinuerlig må jobbe med å stå stille, og hvordan det er å pusse sko når man helst vil legge seg til å sove. Dette er ting som «gardisten» opplever i sin hverdag, og nå er jeg så heldig at jeg får opplevd hele pakka gjennom øynene til en ekte Gardist. For dette året er det jeg som er en ekte Gardist.

Dagen i Dresden har vært adrenalinfremkallende fantastisk , og nærmest uvirkelig så. Det er på grunn av dager som dette at jeg ikke kan angre et sekund på at jeg valgte å søke meg til musikktroppen i Garden, og jeg gleder meg til neste oppdrag.

Gardist Miller

Oppdragssesongen i gang for fullt!

Sommeren er kommet, og vi kan trygt si at har oppdragssesongen også. De siste ukene har vi i gjennomsnitt hatt ca. 5 oppdrag i uken. Disse har blant annet vært en hel del oppmarsjer, drilloppvisninger fra Kolbotn til slottsplassen og Toten, festkonsert på skolekorps-nm og kongens inspeksjon av bataljonen.

F6B97FEF-6B07-4995-ADE0-901A61DD33B0.jpeg

Disse oppdragene er kjempekule, og grunnen til at vi alle søkte oss inn hit for over et år siden. Men selv om det er kjempemorsomt å være kp3-er i disse begivenhetsrike dager, er det ikke oppdragssesongen uten utfordringer for oss gardister. Drill og oppmarsjoppdrag betyr full paradeuniform, som er tykkere og varmere enn det man gjerne ellers ville hatt på seg i 25 grader og sommersol. Derfor må vi gardister sørge for at vi får i oss masse salt og vann mellom slagene. Jeg skal heller ikke lyve om at den siste etappen i en oppmarsj, slottsbakken, er tyngre for hver oppmarsj og drilloppvisning vi har gått i dagene før.

2C443B74-FADE-42AF-A2BE-0594D7FD4C2B.jpeg

I starten av tjenesten hadde jeg blandede følelser mot perioden vi er kommet i nå. Det var klart jeg gledet meg til å marsjere, gå drill og spille konserter hver dag! Men etter de første konsertoppdragene våre på Raufoss og i Dronning Sonjas kunststall var jeg så utmattet at jeg ikke engang kunne forestille meg å gjenta seansen med et nytt oppdrag dagen etter. Den nervøsiteten for de hektiske sommermånedene hang med meg helt til vi gikk inn i juni måned for noen uker siden, men nå som vi er i ferd med å gå inn i Juli kan jeg konkludere med at jeg er positivt overrasket over både meg selv og medgardistene mine.

Klart det er utmattende å prestere og utøve sitt beste hver dag, og å pusse og presse paradeantrekket til dagen etter er ikke alltid det første man har lyst til å gjøre når man kommer hjem fra et oppdrag kl. 11, med revelje kl. 6 om morgenen rett rundt hjørnet. Men gleden og begeistringen vi skaper hos Ola og Kari Nordmann, i by og i bygd, hos mødre, fedre, søsken, venner, ukjente og tidligere medmusikanter i skolekorps hver dag er det som gjør pussingen, pressingen, støle lår og den evige krigen mot gnagsår verd det. Vi 120 som det kompaniet her står i det sammen, tar vare på hverandre, og jeg personlig synes stemningen på bussen til og fra sentrum bare blir bedre dag for dag.

I skrivende stund sitter 3. gardekompani på buss på Bundesautobahn 1, retning Köln. Etter et døgns avslappende opphold på Kielfergen er vi uthvilte og klare for å ta Tyskland med storm! Å representere alle Norges vernepliktige er store sko å fylle, men vi har aldri vært mer kvalifiserte til oppgaven. Dette blir gøy!

– Gardist Nilsen

En musikkgardists 17. mai

17. mai er et av årets store høydepunkt, og korpsfolk som vi i musikktroppen gleder oss kanskje litt mer enn mange andre hvert år. Å spille ut, marsjerende, gjennom stappfulle gater er noe helt spesielt som kun skjer en gang i året. Å i år ha æren av å marsjere gjennom Karl Johan i gardens paradeuniform som musiker var helt unikt, og noe som jeg sent vil glemme.

IMG_8346

Tambur, Sjt. Melvær og gardistene marsjerende mot slottet. // Foto: Ledende menig Nilsen.

Det var en helt unik stemning på musikktroppkubene da vi dro oss opp av sengen den 17. mai kl. 05:30. Høylytt marsj-musikk kunne bli hørt fra et titalls høyttalere rundt om i det kompakte bokollektivet, vi manet oss frem til det som vi på forhånd visste skulle bli et av de absolutte høydepunktene i år. Etter en kjapp frokost og skifte til paradeantrekk lastet vi på buss med instrumentene våre og satte kursen mot Oslo sentrum.

3. Gardekompani sitt 17. mai-oppdrag starter med to seremonier fra 08:30, en på 7. juli-plassen og en på oberst Krebs grav. Etter sistnevnte seremoni på Krist-kirkegård går vi rett i sjarmøretappen, som for mange er dagens virkelig store høydepunkt. Fra kirkegata gikk vi inn i Karl-Johans gate, omringet av enorme menneskemengder på begge sider av gata. Titusenvis av mennesker, og mange hadde ventet i timevis for å se på oss!

IMG_8323

F.V: Gardist Lillehammer, Franco og Bakken. // Foto: Ledende menig Nilsen.

Det aller største for min del var trommestuntet på universitetsplassen. Vi slagverkerne trakk frem foran blokken og satte i gang med stuntet vårt. Å gjøre det kjekkeste jeg vet om i hele verden på selveste 17. mai, omringet av tusenvis av folk, kameraer og norske flagg var helt uforglemmelig, og bildene fra de øyeblikkene sitter fortsatt på netthinnen.

IMG_8240

Fra trommestuntet på Karl Johan. // Foto: Ledende menig Nilsen.

Etter en lengre pause i et lokale i festningsmuseet på Akershus festning var det barnetoget som stod for tur. Det var den lengste etappen vi til da hadde gått i kongens klær, men symbalene føltes allikevel lettere enn før der vi gled nedover den fortsatt stappfulle Karl Johans Gate. Den største folkemengden sto foran slottet, der kongefamilien sto og skuet over den store gaten og slottsplassen fra balkongen. Vi gjorde holt og vendte mot slottets fasade, der vi avventet dirigenten. Da vi spilte fedrelandssalmen for kongefamilien var det mange følelser som strømmet gjennom meg og kroppen min. Jeg var mer sliten enn jeg visste det var mulig å bli, samtidig som at jeg følte meg sterkere enn noen gang. Jeg var også stolt, selv om jeg som slagverker ikke spilte med på det stykket.

Vi gikk utmarsj til Gammel Jæger, og var framme i bussene i halv 3- tiden, akkurat i tide til å høre vår egen radiokonsert på p1+. Så reiste vi tilbake til leir.

IMG_8371

Musikktropp spiller Fedrelandssalmen for kongefamilien. // Foto: Ledende menig Nilsen.

Det hele summer i en uforglemmelig dag, som ikke ville ha vært den samme uten flotte med-gardister og ikke minst det perfekte været! Jeg kjenner et stikk av vemod av tanken om at jeg aldri vil få oppleve dette igjen, samtidig som at det er akkurat det som gjorde dagen så spesiell. Det er noe fint i det óg.

– Gardist Nilsen

Informasjon om utlandsturné

Det er kommet mange spørsmål angående årets utlandsturné, blant annet hvor vi skal og når. I dette innlegget gir vi informasjonen som vi vet sikkert, og med det skal det nevnes at det er detaljer som vi enda ikke kan gi svar på. Desse detaljene kommer vi med så snart vi har de.
Utlandsturneet vil foregå i perioden 25. Juni til 5. Juli og vil holde sted i Tyskland med besøk innom Belgia og Nederland.  Vi arbeider med samarbeidspartnere i desse landene og trolig vil det meste skje på millitære områder.
Som tidligere nevnt vil flere detaljer om turneet komme fortløpende.

Parade i Warsawa

Det er onsdag 24.april 2019. Vi er kommet godt i gang med første slo-økt etter påskeferien da sjanten roper opp Ødegård og Tverå. Vi får føringer om å må møte på kapteinens kontor med en gang. «God dag. Dere skal til Polen neste uke» sier kaptein Skaret i det vi tråkker over dørstokken, før sersjant Fairchild gir oss mer informasjon om oppdraget vi er gitt. Vi skal ta del i en stor militærparade med namn «Strong in Alliances». Paraden markerer både 20-årsjubileet til Polens tiltredelse i NATO, og 15-årsjubileet til Polens medlemskap i den europeiske union.

1.Mai reiser vi ned sammen med sersjant Fairchild og blir tatt i mot av den polske kadetten Piotr på militærakademiet for teknologi i Warszawa. Han skal følge oss de neste dagene og sørge for at vi får den informasjonen vi trenger.

Vi starter med forberedelsene til paraden neste dag.

Sammen med alle representantene for de ulike delegasjonene som deltar blir vi kjørt ut av byen til en avsperret flystripe. Der blir nasjonene stilt opp i rekkefølgen som skal brukes i paraden. Vi finner fort ut at alle kommandoene vil bli gitt på polsk. Starten blir derfor litt seig, men vi får god hjelp av Piotr som oversetter alt som blir ropt opp på anlegget. Etter noen timer er forberedelsene gjennomført. Vi returnerer til akademiet hvor vi pusser, presser og klargjør alt utstyr til morgendagen.

58842394_905725419772824_7151396057107136512_n

Alle de ulike landene representert // Foto: Poland MOD

Vi spiser frokost på rommet, barberer oss og gjør rutinene før uttak av våpen og reise mot sentrale Warsawa, der paraden blir avholdt. Når vi går av bussen har vi nesten fire timer før paraden begynner og vi får se soldater fra mange nasjoner. Alt fra hesteryttere til alpejegere. Omsider går vi gjennom en sikkerhetskontroll før vi går inn til gata vi skal marsjere langs.

Vi stiller opp, tar på bajonett og inntar grunnstilling. Vi blir stående en stund og vente på at presidenten skal ankomme paraden. Han holder en tale og deretter begynner de over 2000 soldatene å marsjere langs gaten. Vi fikk vite at det var et stort arrangement, men etterhvert som vi marsjerer innser vi at det er veldig mye større enn vi trodde. Titusenvis av mennesker står på broer og langs gatene for å se paraden bestående av over to tusen soldater, 80 fly og helikopter, og et uvisst antall stridsvogner.

59456804_2329913113921556_2728035983718088704_n

Gardist Tverå, O.Sjt. Fairchild og gardist Ødegård under paraden. // Foto: Poland MOD

Til slutt marsjerer vi ut på en sidegate der bussene står og venter. Etter å ha gjort en egenvurdering av gjennomførelsen setter vi oss på bussen, vel fornøyd med oppdraget, og vender nesen mot militærakademiet.

Når vi er tilbake på rommet, begynner vi å pakke og gjøre mest mulig klart til hjemreise tidlig dagen etter. Vi er effektive slik at vi rekker en tur til Warszawa sentrum for litt sightseeing. Bilde:

Avreisedagen starter tidlig og går smidig og effektivt. Vi står opp kl. 0400 og bare sju og en halv time senere er vi vel tilbake på leir.

– Gardist Ødegård og Tverå

Nye album i nettbutikken

 

Da er det mulig å kjøpe de to nyeste CDene til gardemusikken fra kontingent 1509 og 1609 i nettbutikken.

Platene Jubilee og Honourable er som vanlig spilt inn i Store studio hos NRK og kan blant annet skilte med å ha blitt spilt på NRK P1+. Coveret til Jubilee prydes av den sølv offisersepauletten for å markere sølvjubileumet til H.H.M.M. Kongen og Dronningen på tronen. Honourable er den siste platen til Major Eldar Nilsen og derfor  får vi se ham i godt humør og full paradeuniform på coveret.

Begge platene er ledet av dirigent Major Eldar Nilsen for janitsjarkorpset og Kaptein Sverre Caspersen for signalkorpset.

Evaluering og Lillehammerrevelje, drillsesongen er i gang!

Onsdag, 10. April hadde vi i tredje gardekompani evaluering av vårt drillprogram, Oladrillen. Det er et program som varer i omtrent 25 minutter, og blir framvist ved forskjellige anledninger og turneer rundt om i Norge og i utlandet. Oladrillen er en formasjonsdrill, hvor kompaniet danner forskjellige formasjoner ved hjelp av sluttet orden, synkrone standardiserte bevegelser, mens vi spiller musikk. Oppbyggingen av drillen er fast hvert år, men innholdet derimot, varierer fra år til år. En Oladrill starter med en innmarsj, og følges deretter opp av en forflytning. Videre gjennomfører både drilltropp og musikktropp, hver for seg, sine egne drilldeler. Det inkluderer også en stilledel med et midtparti og en solodrill, der noen av drillgardistene får muligheten til å skinne litt ekstra! Etter dette kommer fellesdelen, hvor hele kompaniet ekserserer sammen. Det blir også gjennomført et trommestunt, etterfulgt av den årlige Gammel jegermarsj-drillen og helt til slutt, en utmarsj.

Helt siden innrykk i september og oktober har kompaniet stått i timevis og trent sluttet orden og marsjtrening. Vi har viet mange timer til å lære de grunnleggende teknikkene, så vi i senere tid kunne sette det sammen til et helt drillprogram. Kompaniet består, som mange vet, av to tropper (og en stab!). Disse troppene, musikktropp og drilltropp, har jobbet mye hver for seg gjennom året, men også en hel del sammen. Og da spesielt den siste måneden, med fokus på innlæringen og terpingen på årets drillprogram. I slutten av mars bikket vi halvveis i tjenesten vår, og det var først da vi innså hvor nært Gardesjefens evaluering og drillsesongen faktisk var. Vi ble fortalt av befal allerede før jul at tiden på nyåret kom til å gå fort, og at evaluering lå rett rundt hjørnet. Jeg tror jeg sier med sikkerhet at det var mange som ble tatt på sengen, for tiden gikk utrolig fort!

IMG_1833

3. Gardekompani i aksjon under gardesjefens evaluering. // Foto: Gardist Paulsen

De siste månedene har gått med til å trene på drillene, i større grad enn å terpe på grunnleggende øvelser, noe som har økt manges interesse og forståelse for sluttet orden. Det var først da vi satte sammen grunnleggende utførelse til en drill, mange skjønte hvorfor vi har trent så mye som vi har. Den siste uken kjørte vi mange fulle gjennomføringer av Oladrillen, og flere av dem iført paradeuniform. På meg kom det som et lite sjokk hvor utfordrende det faktisk var å utføre en hel Oladrill. Krevende sluttet orden messig, men også på det musikalske planet. Det har nok også vært litt krevende for befalet vårt å trene sammen med oss, og vi skyller dem en stor takk for deres tålmodighet. Både instruktørene i sluttet orden, men også dirigentene våre!

Kvelden før evalueringen ble tiden godt nyttet til å presse uniformsbukser, dampe epålettene og pusse sko. Før evalueringen knakk i gang, var vi mange spente gardister som ikke helt visste hva vi skulle forvente. Det var først da publikummet kom inn at vi innså at det var nå det skjedde. Publikum bestod av både familie og medgardister fra andre kompanier. Tamburmajoren satte i gang innmarsjen, og helt plutselig var det over. Vi hadde gått vår aller første oppvisning med et publikum. Etter evalueringen fikk vi hilse på våre kjente og kjære, før vi startet pusse og presse seansen om igjen. For allerede dagen etter evalueringen kjørte vi i gang med vårt første drilloppdrag, Lillehammerreveljen.

Pasted Graphic

To spente gardister, Søisdal (t.v) og Nygård (t.h), klare for sitt første offisielle oppdrag!

Lillehammerreveljen er en mini militær tattoo, som i år ble arrangert for 18. gang i Håkons hall på Lillehammer. I år var det fem deltakende korps, alle med et eget program og med en felles oppstart og avslutning. På torsdags morgen ble det pakket med mye hendig, som strykebrett, strykejern, skobørster og sysett. Videre lastet vi opp på buss, og kjørte til Lillehammer for å gjennomføre vår første offisielle drilloppvisning. Før vi dro til Håkons hall, spilte musikktroppen for beboerne på Lillehammer helsehus, noe som var en fin start på dagen. Deretter ankom vi hallen, og vi iverksatte SLO-trening sammen med drilltroppen. For kompaniet var dette første gang vi gikk en drill på et annet sted enn i Gardehallen, som er stedet vi til trener sluttet orden på leir. Det gjorde hele opplevelsen mer spennende og ikke minst mer lærerik. Fra å gå den kjente og trygge strekka i Gardehallen gikk vi nå for aller første gang med nye omgivelser. Og selv om det på mange måter var uvant å gå på et nytt underlag, gikk det fint å gjennomføre drillen.

Etter pausen stilte vi opp og ventet på vår tur. Da vi sto og ventet økte den gode stemningen og mange smil og high-fives ble delt ut. Da de før oss var ferdige satte vi i gang innmarsjen vår, og vi var klare, klare til å vise fram det produktet vi har viet tjenesten så langt til å trene inn. Å gå i det nye lokalet var magisk, med flomlys og en stor romklang. Publikummet applauderte også mellom alle delene, noe som var en utrolig god følelse å kjenne på. Da vi var ferdige med selve drillprogrammet, marsjerte de andre korpsene inn, og vi avsluttet Lillehammerreveljen med å spille sammen. Etter det hele var over hadde vi en peptalk sammen med befalet, hvor vi oppsummerte resultatet vi fikk til og hva vi skal jobbe videre med inn i siste halvdel av tjenesteåret. Dette var en helt ny og spennende opplevelse for kompaniet.

Etter en så intens uke er det enkelt å legge hele opplevelsen litt i glemmeboka, når man endelig får muligheten til å tenke på seg selv og sitt igjen. Men jeg tror at erfaringen av å ha gått vår aller første drill har satt et stort inntrykk på kompaniet. Disse erfaringene kommer vi til å ta med oss videre inn i tjenesten etter vi har hatt en velfortjent påskeferie.

– Gardist Nygård