BØRSEMAKER!

Scenen er satt, langs Karl Johans gate står det store folkemengder klare til å få sett årets gatedrill. Midt under drillen skjer det noe uforventet, en av kolbene på et av geværene i troppen knekker. Heldigvis har man et backup gevær som kan komme inn når slike ting skjer. Dette er jobben til blåreserven i troppen, han kommer inn å gir sitt våpen til soldaten som mistet det og tar med seg ut det knekte så drillen kan fortsette. Dette som ser relativt smertefritt ut for Publikum som står og ser på, men det man ikke vet er at den kolben gir ekstra arbeid til noen i troppen. Disse som får den jobben er troppens børsemakere som du skal få lese litt mer om nå, hva de gjør i tillegg til å tjenestegjøre som drillgardister.

Det å være børsemaker i drilltroppen kan til tider være en krevende oppgave, men det er også en oppgave som gir deg stor mestringsfølelse. Det er tider hvor nærmest all ledig tid man har brukes på ¨Børsa¨ for å få reparert kolber til troppen. Dette er noe som må gjøres for uten kolber blir det ingen våpen drilltroppen kan gå med på oppvisningene. Derfor er jobben man gjør som børsemaker viktig.

Arbeidsoppgavene vi som børsemakere får kan være alt i fra å skru sammen en ny bajonett når man er uheldige og knekker den, til å reparere en kolbe som har knekt i flere biter. Og ettersom M1 Garanden som vi er vår trofaste følgesvenn både på trening og under oppvisninger er såpass gammel som den er så føler vi på et stort ansvar og har som mål at alle kolbene som kommer ut ifra børsa skal se så tilnærmet like ut som det de gjorde når de ble produsert. Gjør man en dårlig jobb på kolbene så kan de fort bli seende stygge ut eller i verste fall knekke raskt igjen.

– En av mange kolber vi har fått inn på børsa i år.

Det å være børsemaker krever også at man ikke kun kan tenke på seg selv. Man må i stor grad tenke på troppens beste for en stygg kolbe under oppvisning er et nederlag. Før alle oppdrag store som små må man sjekke over at alle på sitt lag har en fin kolbe klar til oppdraget, og at man helst har kolber i reserve hvis noe skjer rett før vi reiser ut på oppdraget. Når vi drar på turneer eller utenlandsoppdrag er det enda viktigere å ta med seg kolber til å ha i reserve hvis noe skjer mens man er borte fra leir, for når man er utenfor leir har man ikke alltid muligheten til å gjøre reparasjoner på kolber. For å ta et eksempel på det så når vi var til USA tidligere i år så hadde vi med 10 ekstra kolber på oppdraget, men returnerte kun med 1 ekstra som ikke var ødelagt tilbake. Kolbene kan bli ødelagt på alle mulige måter, det kan være fra et midtpartikast som går i bakken, en som øver på et håndgrep og mister våpenet i bakken eller at man bare er uheldig at man treffer litt feil når man setter våpenet til foten og kolben sprekker opp.

¨For min egen del så går det på samvittigheten når jeg ser noen i troppen selv bare på trening går med teip på kolben, da klør det litt ekstra i mine fingre for å få gjort en ny kolbe til vedkommende. Det har på det meste vært opp mot 16 timer på børsa i tillegg til vanlig tjeneste noen uker, så for min egen del går stort sett ledige timer på kveldene til å jobbe på børsa. Det høres kanskje vilt ut, men jeg vil si at hver eneste time har absolutt vært verdt det. Den gode følelsen jeg sitter med når vi skal ut på nye oppdrag og man vet at nærmest alle kolbene som er med på oppdraget har men selv vært med på å reparere. ¨
– Sitat Drillgardist Frivoll

Måten man kan bli en av børsemakerne i troppen er: Børsemaker tittelen er noe man får når man bestått en børsemaker prøve. Denne prøven blir man gitt av befal og er to prosjekter man skal utføre på beste mulig måte, uten at man har fått mange inngangsverdier bortsett fra hvilket utstyr man har tilgjengelig og hvordan man skal blande limet vi bruker. De egenskapene som da er gode å ha er at man har et godt pågangsmot, en positiv innstilling og et øye for å se detaljer som andre tar for gitt. Her er det også positivt at man har praktiske egenskaper fra før av selv om det ikke er noe krav og at man har ¨magiske fingre.

blogg børsemaker– Årets børsemakere. Fra venstre Drillgardist Leiros, Drillgardist Vold, Drillgardist Haugen, Drillgardist Frivoll og Drillgardist Berntsen.

Som du nå har lest så er børsemaker stillingen er viktig del av drilltroppen som en helhet. Det håndverket vi holder på med er en viktig tradisjon å føre videre. Så om du liker å ha noe ekstra å pusle med på fritiden så er dette en stilling som er midt i blinken for deg. Så om du har tenkt deg til å søke deg til drilltroppen anbefaler hvert fall vi 5 at du prøver deg på å bli børsemaker i tillegg.

– Drillgardist Leiros og Drillgardist Frivoll.

En dag i Birte’s sko.

I tet for musikktroppen er troppskommandøren. En nøkkelstilling i troppen, besatt av en designert vernepliktig som jobber tettere på befal enn andre soldater. Troppskommansøren sørger for at soldater stiller i lik bekledning, på tid og at informasjonsflyten mellom befal og soldater går så smidig som mulig.

Fungerende troppskommandør heter Birte Bryne. Hun er fra Sandnes, og startet sin karriere som musiker akkurat her. I en alder av åtte tok hun prøvende sine første toner på en euphonium, men byttet etterhvert til eb tuba. Et valg som siden skulle føre henne til Husebys porter og inn i Gardemusikkens rekker.

Bryne

Ledende menig Birte Bryne, på oppdrag på Risørs torg Foto: Ledende menig Berg

For mange i 3.gardekompani endte søndag den 24. juni opp i et temmelig sent rosignal. Dette hadde ingen effekt på reveljen, som kom like nådeløs som alltid klokken 06:00. Trøtte tryner stirret tilbake fra speil over hele brakken, da skjeggvekst ble fjernet og hår satt opp. Dagens første opptur kom i form av at det er søndag, og søndag på norske militærleirer betyr at messen varter mannskapet opp med litt ekstra. Få ting hjelper dagen i gang som en vaffel, litt roastbeef og to kopper med kaffe.

Etter å ha blitt skjemt bort i messen og samlet troppen til giv akt, ble en klargjort musikktropp overlatt fra Birte til Sersjant Solvang. Troppen fikk så en rask føring om dagen i vente, etterfulgt av en last opp. De tre bussene fyltes kjapt, og dagens oppdrag var iverksatt. Turen til Risør tok halv annen time, og bussen Birte befant seg på hadde knapt forlat leir før søvnen kom snikende på slitne gardister.

kirken

Innmarsj Risør kirke Foto: Ledende menig Berg

HK fra orgel

Lydtest i Risør kirke Foto: Gardist Soltvedt

Signaltribune

Signalkorpset våker over skipet fra galleriet. Foto: Gardist Østgård

Vel fremme på Risørs første av tre oppdrag, ventet en gudstjeneste i Risør kirke. Plassen var like trang like tidsbudsjettet, og etter å ha hastet gjennom rigging og prøvespill, kunne seansen begynne. Birte sa like etter dette : «Dagen til nå har vært hektisk, men er etterhvert å forvente i livet som Gardist. Det var så vidt vi nådde gjennom lydprøven før gudstjenesten gikk i gang. Det var litt stress knyttet til at vi ble hastet gjennom alt, men det ble stadig tydeligere at forberedelsene våre gav avkastning. På et punkt fikk vi stående applaus, det føltes skikkelig bra.!» Tidspresset meldte seg øyeblikkelig etter kirkekonserten, og nedrigg etterfulgt av øyeblikkelig opprigg til konsert på torget i midt i Risør.

«Det var en helt utrolig koselig plass å holde konsert på. Omgivelsene var rett ut nydelige, og det var kjempekjekt at så mange møtte opp for å se oss. Å reise rundt i Norge å møte så mye ros og applaus inspirerer virkelig til å gi alt!’, sa Birte etter konserten.

På dette tidspunktet hadde klokken rukket å nå middagstid, og en kort busstur var det dags for en velfortjent rast i en idrettshall ved Kjempesteinmyra vi hadde besøkt tidligere på dagen. I følge Birte kom dette i grevens tid ; «Tanken begynte å bli tom, og litt norsk kraftkost i form av lapskaus var midt i blinken».

Etter en skål med varm lapskaus var gardistene et steg nærmere kveldens siste oppdrag, det som gjenstod var å komme i riktig sinnsstemning; «Når man er sliten kan det være spesielt krevende å komme i rett modus. Selv gjør jeg en fast rekke oppvarmelse øvelser som kort sprint, skyggeboksing og makkerøvelser for å skru hverandre mentalt på. Det er like viktig å ha hodet på rett sted som å ha varmet opp nok»

Kjempesteinmyra

Innmarsj på Kjempestenmyra Foto: Ledende menig Berg

For den siste drilloppvisningen samlet nok en gang Risørs innbyggere seg sammen, og flere av ansiktene gikk igjen fra torget. Det er spesielt kjekt! Risørs innbyggere har vist seg å være et fantastisk publikum, og vi takker for muligheten til å opptre i deres vakre by! På vei tilbake til leir ble Birte spurt om hva hennes planer etter en dag som dette var. «Det er tre sett med uniformer som må strykes, og et belte som må pusses. Etter det skal jeg ta en lang dusj, om det blir tid da» smiler hun.

– Ledende menig Berg

Vannsklier og drilloppvisninger

Turnéer og livet på veien er en sentral del av det å være gardist I 3.gardekompani. Sist torsdag var det atter en gang tid for et større oppdrag, og denne gangen var det det fagre Sørlandets tur til å motta besøk fra kongens kvinner og menn.

Det er ikke til å skyve under en stol at livet som gardist i 3.gardekompani er slitsomt i turné sesongen. Dagene er lange, og rom for hvile er ikke alltid en luksus enn har råd til å unne seg når kompaniet helst skulle ha vært på flere steder samtidig.

received_1722709921128980

Dagen idag var derimot ikke tilfellet. Bø i Telemark var dagens arena, og som kjent ligger Norges største badepark også her. Til vår store glede var det plass i programmet til å dyppe mer enn bare stortåen ut i parkens bassenger. Et avreisetidspunkt ble fastslått, og deretter var det fritt frem.

Mørke skyer holdt solen og varmen på avstand, og sammen med kaldt vann i enkelte av bassengene ble dette en temmelig frisk opplevelse. Til tross for dette var gardistene over hele parken, og alt av sklier og boblebad ble brukt til det fulle.

received_1722707574462548

Tre timer med barnslig glede senere, var det vår tur til å gi gleden videre. Ikke langt unna Bø i sommerland lå Univsitetet I sørøst Norge,og ved den, en idrettsbane som var kveldens oppvisningsplass. Skråningen over plassen fyltes kjapt av tilskuere, og da stokken gikk og fremad marsj ble uttalt, var det hundrevis som ventet spent.

I skrivende stund ligger Telemark i speilet ombord på drilltroppens buss. Nok et oppdrag ble vellykket utført, og den varme mottagelsen som bare økte i omfang i løpet av oppvisningen blir tatt som et tegn på at kveldens forestilling falt i smak.

screenshot_20180623-222947-e1529787218231.png

Sengene på Kjevik militærleir venter, og ro og hvile skal få senke seg. I morgen er det Risør som venter, og kompaniet skal både avholde kirkekonsert i tillegg til en oppvisning på torget. Håper vi sees der!

– Ledende menig Berg

Signalkorps i Lofoten

Da var signalkorpset tilbake på Huseby leir. Vi har deltatt på FRØYA festival i Lofoten. Det var over 200 påmeldte damer på stevnet, som alle er kvinnelige trommiser fra lokalmiljøet. Stevet ble arrangert av Vest-Lofoten paradekorps.

35407478_1716421708426473_6647375992744574976_n

Klare på flyplassen. //Foto: Gardist Soltvedt

Vi ankom torsdag ettermiddag med fly til Leknes flyplass. Der ble vi tatt ekstremt godt i mot med trommespill og transport til overnattingsstedet. Da vi ankom ungdomshuset som vi bodde i la vi fra oss bagasje og dro direkte opp til Vikingmuseet. Vi fikk en omvisning og hørte om historier fra vikingtiden. Etterfulgt av en ekstremt god middag, samt mjød som er ekstremt populært i Lofoten fra gammelt av. Det var en søt men kraftig drikk med god smak av honning. Vi ble deretter kjørt tilbake, der vi gjorde forberedelser til morgendagen.

35429636_1716422638426380_7421399605666906112_n

Musikkgardist Havmo og Hafsøe prøver et nytt instrument. //Foto: Gardist Soltvedt

35432965_1716422631759714_4257173653969436672_n

//Foto: Gardist Soltvedt

Det ble fort fredag og vi var klare for å utføre oppdragene våre. Dagen startet med å kjøre ned til Rambergsenteret der vi framviste de lokale hva vi har øvd på siden oktober. Grunnet et kraftig vær var det rett inn på bussen igjen for å så kjøre videre til kransnedleggelse for Oberst Birger Eriksen. Kranset ble lagt ned av musikkgardist Ledal, som bor like i nærheten. Etterfulgt av en oppvisning her også.

35486455_1716423228426321_2586497462487220224_n

Musikkgardist Ledal på kransnedleggelse. //Foto: Gardist Soltvedt

Videre ble vi kjørt til «Å» som er tuppen av Lofoten. Vi gjennomførte også en oppvisning her for de lokale. Senere ble vi servert en svært god fiskesuppe til lunsj. Selv om forventningene var høye til fisken fra Lofoten stod den til all forventning. Etter lunsj ønsket vi å ta bilde av korpset i det fantastiske landskapet som Lofoten bydde på. Oversersjant Fairchild fikk fort en idè om å derfor gå ut på et berg i havet, som utviklet seg til å by på både sang og musikk.

35376916_1716425025092808_6638933830797361152_n

Signalkorpset oppstilt. //Foto: Gardist Soltvedt

35429030_1716424785092832_368882852583964672_n

//Foto: Gardist Soltvedt

35476792_1716424795092831_7952266432559972352_n

//Foto: Gardist Soltvedt

Vi dro så tilbake på ungdomshuset hvor vi bodde for å stryke over uniformene våre. Da alt var strøket og dampet dro vi opp til Leknes bo- og servicesenter for å nok engang framføre musikken vår for de eldre. Dette er i god tradisjon og noe som er hyggelig å gjøre uansett hvor vi drar. Vi hadde så oppmarsj fra eldrehjemmet til Rådhuset i Leknes. Der stod de 200 påmeldte damene oppstilt, og det var klar for dem å vise oss hva de var gode for! Vi deltok selvfølgelig også men det var ekstra stas å få se andre dyktige trommiser spille. Grunnet været tok vi turen opp til Lekneshallen hvor vi ble servert nok en god middag. Her sosialiserte vi oss med de andre aktørene og ble godt kjent. Da det kun var damer var de spesielt opptatt av Musikkgardist Coldal som er vår eneste kvinne på signaltromme.

35414388_1716426015092709_1928960904594980864_n

Musikkgardist Coldal i vinden. //Foto: Gardist Soltvedt

35414067_1716427845092526_8689640763128020992_n

//Foto: Gardist Soltvedt

35464654_1716427998425844_1697267536602595328_n

//Foto: Gardist Soltvedt

Lørdagen kom og vi var klare for å utføre vårt siste oppdrag. Vi dro ned igjen til Lekneshallen for å ha en sammenkomst med de andre trommekorpsene. Vi spilte en god blanding av signal og marsjer vi liker godt, og gikk deretter rundt for å ta bilder sammen med de andre. Vi viste hverandre de ulike trommene våres og både vi og de fikk prøve hverandres trommer. Etter en vellykket morgen tok vi turen til Leknes flyplass i retning Huseby leir. Takk til Vest-Lofoten paradetropp som arrangerte stevnet!

– Gardist Soltvedt

Regnskyer over Huseby leir

I skrivende stund lusker tunge nedbørsskyer lumsk over hovedstaden. Et frempek på den våte tiden i vente, og en mørk strek i det fabelaktige været Østlandets borgere har nytt de siste månedene. Som Bergenser og klimaflyktning, har jeg følt meg særdeles heldig i at jeg ikke bare har fått blitt med 3. Gardekompani på så mange drilloppvisninger og konsertoppdrag, men også at jeg har fått sett Østlandet på sitt absolutt peneste.

I leir summer livet sin vante gang, og i 3. Gardekompani er gardistene hardt til verks på sine daglige oppgaver. Hver eneste dag, time på time, øver drilltroppen på sluttet orden. Under Kaptein Skaret, Sersjant 1.kl Gresseth og Sersjant Olsen, finpusses hver minste del av drillprogrammet, og hver eneste vending og håndgrep studeres med lupe. I dag har troppen søkt ly for elementene, og fokuserer på at håndgrepet «presenter gæver», når den graden av perfeksjon kompaniet streber etter.

Fra kontoret, der dette innlegget skrives, høres kompaniets musikere godt og tydelig gjennom lukkede dører og isolerte vegger. Fra første etasje høres den særegne og velkjente lyden til Gardens signaltrommer. Dette akkompagneres med toner og melodier fra byggets musikksal. Under Major Bogetvedt ledes den musikalske utfoldelsen, og innlæringen av repertoaret til søndagens oppdrag.

Det er bare korte timer igjen til signalkorpset forlater leir, og starten ferden nordover til Leknes i Lofoten. Der skal de delta på Trommestevne Frøya, som er arrangert av Vest-Lofoten paradetropp, og det er påmeldt over 200 damer fra trommekorpsmiljøet. Festivalen har et tydelig viking-preg. Uniformer og kostymer klargjøres, trommer og horn pakkes ned. Et oppdrag som har vært kjent mange måneder, og alltid har vært så lang borte kom plutselig, og blir nok et eksempel på at tiden går utrolig fort her i Gardeleiren. Et minutt kan føles lenge, men en dag er som et øyeblikk. Det er helt merkelig å tenke på at kontingenten er over halvveis, og det bare noen skarve måneder igjen før nytt blod skal inn i kompaniet.

Bilde fra en av vaktparadene i vår. Til helgen skal signal gå oppmarsj i forbindelse med trommestevnet. // Foto: Gardist Algerøy

IMG_5693

Signakorps på konsert i Asker. /Foto: Emilie Kvalø Holter

Skrevet av Gardist Berg

 

 

 

 

Konsert & drilloppvisning ved Lincoln Memorial

Den største begivenheten kompaniet deltok på under USA turneen er nok utvilsomt oppvisningen vi hadde på Lincoln memorial. Dette skjedde den 03. Mai, og selv om dette er nå en måned siden, er dette fremdeles friskt i minnet.

drillhele

Musikk- og drilltropp, klare for å presentere årets drillprogram! Foto: Gardist Birkeland / Forsvaret

Ytterst få har fått æren av å opptre her, og da dette oppdraget ble kjent for oss, følte vi en enorm ærefrykt og stolthet av å skulle få stå på de samme steinhellene som Martin Luther King stod på da han holdt sin famøse «I have a dream». Et enormt øyeblikk ikke bare for årets kontingent eller musikk- og drill, men for hele garden. Med statuen av Lincoln i ryggen, og utsikt over Washington monumentet skulle musikktroppen starte den store dagen med en konsert.

Gradestokken hadde for lengst passert 30 grader celsius, og dette sammen med en luftfuktighet på over 80% gjorde at det var ikke mange minutter som skulle til ute i solsteken før både paradeuniformen og gardisten i den var gjennomsvette.

_R8A0668

Musikkgardist Syverud serverer publikum litt saxophone soloer. Foto: Gardist Birkeland / Forsvaret.

Musikktroppen var de første som reiste til Lincoln Memorial for å holde konserten. Repertoaret var variert. Vi åpnet med «Festmusik der Stadt Wien», komponert av Richard Strauss og arrangert av vår egen dirigent Major Bogetvedt. Deretter spilte vi det nye stykket «Guard» som er skrevet til årets kontingent av Henning Sommerro. «La boda de luis alonso» av Jerónimo Giménez, «The Incredits» av Michael Giaccing og «Torn Eriks Visa» med musikkgardist Syverud som solist, stod også på programmet. Norsk musikk måtte vi selvsagt også fremføre. «Springleik og vise» av Gustav Sparte Olsen, og «Flåklypa-Medley» arrangert av Lars Erik Gudim var to av de norske stykkene. Avslutningsnummeret var Johannes Hanssons kjente marsj, nemlig «Valdresmarsj». Marsjen som nylig ble kåret til Norges nasjonalmarsj.

Etter den varmeste konserten vi noen gang kommer til å spille, var det bare korte 15 minutter før innmarsj til årets ola drill! Stokken gikk og årets kontingent skrev seg ettertrykkelig inn i kompaniets historiebøker!

Lincoln Memorial oppvisning

«En helt urolig følelse!» Foto: Gardist Birkeland / Forsvaret.

Det viktigste er å legge fra seg alt som ikke har med drillen å gjøre og fokusere på det man skal gjøre der og da. Glemme varmen, glemme publikumet, glemme den vendingen som kommer og fokusere på det som skjer der og da.

yeswecanfloberg

Helt på, helt med, fult fokus! Drillgardist Flobergseter gir alt foran de oppmøtte! Foto: Gardist Birkeland / Forsvaret.

Det var hele ola-drillen som skulle framføres. Vi hadde tidligere samme uke øvd på det vi ikke hadde gjort på flere uker. Ola-drillen er det lengste drillprogrammet vi har, den inneholder tre fellesdriller, trommestunt, musikktroppen sin egendel, drilltroppens egendel og stilledel, en salme og hele gammel jegermarsj. Dette er forskjellig fra tattoodrill, da denne bare inneholder de tre fellesdelene, trommestunt, og en kort versjon av drill sin stilledel. Siden vi bare hadde hatt tattoo­-drill de siste ukene i forbindelse med NMT og Virginia International tattoo, måtte samtlige omstille hodene litt, men det gikk fint. I tillegg til noen timer trening, fikk vi også en skarp generalprøve da vi dagen før gikk en drill utenfor US Marine Corps museum.

Selve drillen gikk bra tross de 35 gradene som stekte mot de ull-belagte kroppene våres. Selv om vi avsluttet svette og gråtende på grunn av solkrem i øynene, var alle svært fornøyde og ikke minst beærede av å ha opplevd å gå en så viktig drill. Det gikk så fort, de 25 minuttene føltes bare som to. Før tamburstokken gikk i været og signaliserte utmarsj tok vi noen bilder med Reflecting pool og Washington monumentet i bakgrunn.

kast

Et bra kast etterfulgt av et bra mottak på Lincoln Memorial! Foto: Gardist Birkeland / Forsvaret.

Vi har allerede tjenestegjort 7 måneder av førstegangstjenesten, og om bare noen måneder er vi ferdige og et helt nytt kontingent skal tjenestegjøre i musikk og drill. Etter året vårt i 3. Gardekompani kommer vi til å sitte igjen med mange gode minner, og denne dagen kommer nok til å være et av de største minnene. Å ha fått spille en sittende konsert, og i tillegg få gå drill på Lincoln memorial er rett og slett helt vanvittig kult. Vi føler oss veldig heldige og er stolte over å ha fått være med på dette.

_R8A0658

Varmen til tross, for en morgen! Foto: Gardist Birkeland / Forsvaret

 

 

– Musikkgardist Munch- Møller og Lauritzen