De siste to tiår har Norsk Militær Tattoo vært arrangert annethvert år i Oslo spektrum. Med mange deltakere og svært mange medvirkende er det Norges største innendørsshow. Hver gang kommer deltakere fra verden rundt til Oslo for å vise seg frem. I år var det et særdeles attraktivt og variert program med alt fra det løpende Bersaglieri-fanfarekorpset, svenske musikere på hest og utrolige Silent Drill Platoon til dans, sekkepiper og det verdensledende Top Secret Drum Corps, og som alltid Hans Majestet Kongens Gardes 3. kompani.

For oss i musikk og drill var NMT en av de første drilloppvisningene utenfor gardeleiren, og ikke minst den første drilloppvisningen for et virkelig stort publikum. Og virkelig stort publikum var det, med praktisk talt fullsatt spektrum under alle fire forestillinger. Publikum fikk også virkelig igjen for pengene, med nærmere 20 deltakere på arenaen og et fantastisk sceneoppsett, storskjermer, stage band, kor og lysshow.

 

 

Det mange ikke så var det som skjedde bak scenen (eller rettere sagt under tribunene), der alle militærkorpsene hadde sine hvileområder. Gardens hvileområde besto av 30 rekker med stoler. Med tanke på at dette var snakk om 120 soldater som skulle inn på et område tilsvarende din gjennomsnittlige buss, var det ikke mye rom til armer og ben. Instrumenter og utstyr fikk heldigvis lagringsplass litt bortenfor.
I andre enden av rommet vårt hadde Silent Drill Platoon fra USA sitt hvileområde. Deres drill er noe som bare må oppleves. Alt er gjort med en utrolig presisjon og kvalitet. Det er rett og slett en ren nytelse bare å se dem opptre. Deres militære eksersis er betraktelig annerledes enn vår, hvor vår utføres med trøkk og snert er deres elegant og kattemykt.

 

 

Et annet innslag som imponerte var Fanfara Bersaglieri Aminto Carreto fra Bedizzole i Italia. Alle som har prøvd å løpe og spille vet at det er vanskelig og vondt for leppene. I dette militærkorpset finnes det folk av alle aldre og med mange forskjellige kroppsfasonger, men Italienerne klarer likevel alle som én å løpe rundt, holde innretningen, i tillegg til å spille bra. Alt i alt veldig imponerende!

 

 

Noen av innslagene var store musikalske opplevelser mens andre imponerte mer med tanke på det drilltekniske. Vi fra garden er nok ikke best på drill eller musikk isolert sett, men kombinasjonen vår av begge er det som h. Det skyldes mange, mange timer med trening, og ikke minst motivasjon til å gi alt i hver eneste vending, hvert eneste skritt, for ikke å nevne all oppvarmingen vi gjør både fysisk og mentalt, både som enkeltpersoner og som gruppe, i tiden før vi skal ut på gulvet. Etter hver drilloppvisning samles vi og evaluerer våre prestasjoner. Både positive og negative tilbakemeldinger blir vi minnet på rett før neste oppvisning. Slik klarer vi å gjøre hver drilloppvisning en liten tanke bedre for hver gang – og der ligger nok det viktigste bak våre resultater: å gjøre alt litt bedre enn forrige gang!

 

 

Programmet i år var utrolig stjernespekket, vet vi at publikum fikk seg et enestående show! Dersom du ikke fikk anledningen i år, anbefales det på det sterkeste å ta turen i 2020, og om du vil nok, kanskje delta selv?

 

 

Musikkgardist Valøy
Mer info om deltakerne på NMT 2018 finner du her:
https://forsvaret.no/kultur/musikk/artister-2018

I forbindelse med Norsk Militær Tattoo denne uken, så var drilltroppen og kompanisjefen på besøk hos God Morgen Norge. Her kan dere se klippet av drilltroppen:HER

Hvis dere ikke har tilgang til TV2 SUMO så kan dere se dette YouTube klippet av drilltroppen:

Norsk Militær Tattoo arrangeres denne uken i Spektrum, Oslo. I den forbindelse gjøres en del pressestunt og i dag fikk vi være en del av det. En av stabssoldatene og en italiensk soldat ikledd paradeuniform, møtte opp på studioet til Jan Thomas. Der skulle de få hans bedømmelse på sine uniformer og spesielt hva han syns om hattene. Jan Thomas møtte de utenfor studioet i strålende sol, med et stort smil om munnen. Han var svært interessert i både uniformer og historien om paradehattene. Hatten til Garden er nemlig inspirert av den italienske hatten. Forskjellen har utviklet seg gjennom årene til å bli to ganske ulike paradehatter. Garden sin paradehatt sitter rettere på hodet, samt at man bruker hår og ikke fjær slik som italienerne bruker. Dette var grunnen til at vi dro opp dit, der vi også lagde en film om historien bak paradehattene. Videoen blir lagt ut på Norsk Militær Tattoo sin Facebook side.

Det var en gøy opplevelse utenom det vanlige som Gardist. Jeg fikk et godt inntrykk av både Jan Thomas og italieneren. Det er gøy å se forskjell på uniformene og kunne få inntrykk av andre militære soldater. Jan Thomas likte uniformene og ga oss begge terningkast 6, noe som var veldig kjekt.

Vi går en tattooparade på fredag før første tattoo fredag kveld. I tillegg blir det tattooer lørdag og søndag. Vi håper å se mange av dere på tattooene! På mandag reiser vi rett videre til USA på Virginia International Tattoo.

– Gardist Soltvedt

Da er NMT-uken endelig her – en spennende uke vi har sett frem til i lang tid. Allerede i høst visualiserte vi hvordan den første drilloppvisningen i Spektrum kom til å bli, og plutselig er uken kommet; utallige timer og SLO-økter senere, og vi gleder oss til å vise frem hva vi kan.

I anledning NMT har kompaniet i dag ladet opp med oppmarsj fra Akershus Festning til Rådhusplassen, etterfulgt av en drilloppvisning. Lochiel Marching team fra New Zealand var også med på oppmarsjen, og gikk drill til Arnhem, fremført av musikktropp. Det var utrolig spennende å se på andre som driver med lignende marsjerings- og drilloppvisninger som det vi gjør, og se hvor ulikt eksersering kan utføres.

Norsk militær tattoo er arrangert av Forsvarets musikk, og i år er det nærmere 850 deltakere fra hele verden som deltar. Dette gleder vi oss veldig til å delta på. Vår neste oppvisning i NMT-uken er Tattoo-parade på fredag i sentrum fra 1400-1600 sammen med alle de andre aktørene. Senere samme kveld går den første tattooen av stabelen – etterfulgt av tre oppvisninger i løpet av lørdagen og søndagen.

Vi ser frem til resten av ukens program, og håper på å få vist oss fra vår beste side både i gaten og i Oslo Spektrum. Vi håper også at så mange som mulig har anledning til å se på.

-Stabsgardist Algerøy

 

Onsdag 13. April var det duket for årets første vaktparade, en parade som starter ved Akershus festning og går drøye 2 kilometer opp til slottet. Under skyfri himmel stilte vi opp i leirgaten med full parade og instrument, nervøse, men klare for det som sto foran oss.

VI ble kjørt med buss ned til festningen og stilte opp musikktropp i front og påtroppende vaktstyrke bak, klare til å gå. Påtroppende vaktkommandør kommanderer: ”VAKTPARADE, FREMAD MARSJ”, og så var årets første vaktparade i gang. Vi forlater Akershus festning gjennom porten på taktslag før tambur i front pumper i gang trommemarsjen og gjør vårt nærvær merkbart i gatene.

Oppslag til gardemarsj kommer like etter, og man innser fort hvorfor vi trener så mye som vi gjør, ettersom det er en stor påkjenning å skulle spille samtidig som man skal marsjere. Lønn for strevet får man derimot når man i øyekroken skimter vinduer som blir åpnet med mobilkameraer som stikker ut, personer som følger paraden spent, og andre som velger å gå fra maten sin på en kafe for å få et glimt av vaktparaden som suser forbi.

En ubeskrivelig følelse traff oss da vi svingte fra Kirkegata, inn på Karl Johan, krysset over Egertorget og kunne se slottet på toppen av slottsplassen i det fjerne. Med annenhver signal- og janitsjarmarsj oppover Karl Johan tiltrakk vi oss en folkemengde som få hadde klart å se for seg.

Under siste etappe opp slottsplassen og inn foran slottet innser man plutselig at det faktisk er jeg som går her – det er jeg som løser oppdrag foran slottet ikledd kongens klær. Alt blir med en gang verdt det. Strykingen, pussingen, de lange dagene med trening får man igjen for på alle vis.

Etter å ha holdtet utenfor slottskapellet overvar vi da påtroppende vaktstyrke avløste avtroppende før vi gikk utmarsj, og lastet fornøyd opp på bussen med kurs mot Huseby leir igjen for å gjøre forberedelsene til en ny vaktparade påfølgende dag.

– Musikkgardist Eide

April 1940 deltok Hans Majestet Kongens Garde aktivt i kampen om invasjonen av Norge. Dette er i år 78 år siden, og markeres med minnedag og oppstilling for å vise respekt og ærbødighet for dem som kjempet og falt i Aprildagene 1940. I motsetning til andre oppstillinger da parade-uniform nyttes, er garden er i denne anledning iført stridsutrustning.

I forbindelse med oppstillingen holder Garden en markering på Huseby leir, førstkommende fredag den 13.04.2018, og inviterer med dette alle som ønsker å overvære og delta på markeringen til å gjøre dette. Leirens porter åpnes klokken 09:00, og seremonien starter klokken 09:45. Velkommen!

Skrevet av gardist Berg og Algerøy

 

Dagen var onsdag 14. mars, og signalkorpset skulle ut på signalvinterens to siste oppdrag. Vi pakket bagene, og dro først med buss opp til Beitostølen for å bidra på Ridderuka.

Hans Majestet Kongens Gardes Signalkorps deltar hvert år på Ridderrennet på Beitostølen. Der bistår vi seremonielt på blant annet åpnings- og medaljeseremonier.
Ridderrennet og Ridderuka er et arrangement for mennesker med forskjellige former for syns- og bevegelseshemninger. Rennet ble etablert i 1964 av Erling Stordahl, som selv var blind. Arrangementet har vært en stor suksess, som både har spredt seg til utlandet og blitt tildelt «Årets hederspris» på Idrettsgallaen 2013. HMKG stiller opp med både musikere og soldater, sammen med flere andre avdelinger fra Forsvaret. Soldatene fungerer som ledsagere, skismørere og løypefunksjonærer, sammen med de frivillige som hvert år gjør stor innsats for arrangementet. For Signalkorpsets del er det en stor ære å hvert år få være med på åpnings- og medaljeseremonier for utøverne, som er en stor kilde til inspirasjon for oss alle. Disse menneskene lever virkelig opp til rennets motto «Gjør det umulige mulig».

Torsdagskvelden var det duket for talentaften. Alle som deltar på Ridderuka har mulighet til å bidra på talentaftenen, både funksjonærer, ledsagere og deltakere. Årets to bidrag fra signalkorpset var et skuespill og en Alf Prøysen potpurri. Begge innslagene ble mottatt med latter og begeistring, og det virket som om publikum likte det de så.

 

Musikkgardist Bruflot forteller om hvordan han hadde det under Ridderuka:

Jeg hadde aldri hørt om noe som het Ridderrennet eller Ridderuka før, og hadde derfor ikke noe forhold til det.  Allerede på torsdagen snakket jeg med lydmannen for medaljeseremoniene og talentaftenen. Han kunne fortelle at han ble påkjørt av et tog da han var 1 år gammel og nå lever med at høyresiden av kroppen hans ikke fungerer helt optimalt. Likevel er han medarbeider i Røde Kors, lydmann og aktiv innenfor flere idretter, deriblant skiskyting og alpint. Han er også æres-sersjant, utnevnt av Røde Kors. Både han og samtlige andre deltakere på Ridderuka trosser sine egne funksjonshemninger for å gjøre det de elsker – nemlig sport. Det var disse personene, samt ledsagerne deres, som beriket meg den halve uka vi var så heldig å få delta på Ridderuka.

Da vi ikke løste oppdrag, gjaldt det i all hovedsak å utnytte seg av de mulighetene vi hadde til både gå og stå på ski, samt sosialisere seg med andre gardister og sivile. På fredagen hadde vi en del ledig tid, da ble det en skitur med musikkgardist Blindheim. Vi fikk sett utsikten, og opplevd Beitostølen med fjellene rundt fra skisporet. På lørdagen dro jeg, musikkgardist Josephsen, Fuglevaag, Johansen og Heuer opp i slalåmbakken og stod på slalåm og snøbrett. Dette sammen med alle de andre opplevelsene gjorde oppdraget på Ridderuka til min hittil beste opplevelse i Kongens klær.

Det aller siste oppdraget for signalkorpset denne signalvinteren var Raw Air i Vikersund. Det var mange spente fjes i bussen da vi rundet svingen, og verdens aller største hoppbakke fremviste seg. Den var en god del større enn Holmenkollen! Vi pakket ut instrumenter og gjorde oss klare til åpningsseremonien for Mini Raw Air. Små unger fra 4 år og oppover fikk sette utfor i en liten bakke. Utrolig stas for både ungene og for oss. Etterpå dro vi ned på sletta i paradeuniformen for å overvære barnehopprennet.

Etter middagen var fortært, bar det ut på sletta igjen i M04, men denne gangen for å se den utrolige avslutningen på den norske hoppuka. Det var helt fantastisk å se skihopperne fly ut fra hoppkanten. De norske hopperne gjorde det bra i første omgang, og vi måtte inn for å skifte til paradeuniformen igjen. Det var klart for den aller siste premieseremonien. Sjt. Sandberg tok oss ut tidlig, slik at vi fikk med oss de 10 siste hopperne. Da det gjensto kun tre hoppere, var det bare nordmenn igjen på toppen. Dette kunne føre til i hvert fall én norsk medalje, men det ble bedre enn som så; trippel norsk! Det kunne virkelig ikke blitt en bedre måte å avslutte signalvinteren på. For en opplevelse!

Skrevet av musikkgardist Coldal, Bruflot