Basel tattoo 2017

Lørdag den 15. Juli reiste vi til Basel i Sveits for å opptre på Basel International tattoo sammen med aktører fra hele verden.

Vi reiste først med Kielfergen ned til Tyskland, for så å kjøre buss resten av veien til grensebyen Basel. Dette var en lang og slitsom transportetappe på rundt 11 timer, men med underholdning i form av quiz på høytaleranlegget, kryssord, sudoku og ikke minst filmen “ORPS the movie”, var stemning god hele veien. Da vi til slutt ankom Basel søndag kveld var vi alle klare og ikke minst spente for de to ukene vi hadde foran oss.

Mandag til torsdag ble brukt på å trene på drilloppvisningen for å gjøre showet vårt så godt som overhode mulig. Fritiden mellom treningen ble brukt på å se på de andre aktørenes oppvisninger, og ikke minst å sosialisere med de andre aktørene. Siden de andre aktørene var musikere og dansere, var det lett å finne en felles interesse å snakke om. Da torsdagen kom og vi skulle ha generalprøve med publikum, føltes det som et tattoofellesskap. Ikke bare en rekke aktører fra forskjellige land. Blant aktørene var et av de eneste andre vernepliktige militærkorpsene, Schweizer Rekrutenspiel. På grunn av at de har en ganske lik tjeneste som oss og de var jevnaldrende, ble vi ekstra godt kjent med dem.

Under de to ukene vi var i Basel fikk vi tilbud om å være med på to utflukter; en til i Alpene, og en til en sveitsisk landsby. Temperaturen i Basel er mye høyere enn kalde Norge. På det meste var det omtrent 35 grader i sola. Derfor var turen opp til Alpene en avkjølende affære for alle som var med. Vi ble kjørt opp på fjellet i et tog – det var ganske bratt – og var der en stund. Vi fikk en liten omvisning i fjellene, og noen av gardistene gikk til innkjøp at turist-luer.

 

Utflukt nummer to gikk til landsbyen Luzern. Vi kjørte først buss i ca en og en halv time, før vi fikk lunsj, og tok en skinnegående kabelbane ned til en sjø. Derfra tok vi en båt et lite stykke, og ble hentet av bussene igjen. Derfra kjørte vi til Luzern og fikk fri disposisjon i landsbyen et par timer. Her var det mulig å shoppe litt, og nyte noen historiske elementer i byen før vi dro tilbake til Basel.

På fredag var det tid for første av ti tattoo oppvisninger. Dette var et av de store høydepunktene i tjenesten vår. Helt siden innrykk ble vi fortalt at dette var målet, og nå sto vi endelig der. Ved gaten klare for innmarsj. Spenningen var til å ta og føle på mens vi sto der i ferdig, med Old Fifes and Drums Corps (USA) spillende like utenfor. Når porten endelig åpnet seg og kauker ropte “fremad marsj” var vi alle innstilte på å vise hvor gode vi virkelig var.

I Hans Majestet Kongens Gardes tredje Gardekompani har vi et mål om å “bli litt bedre hver dag”. Dette var også planen vår for Basel Tattoo. Ikke at vi skal starte på et lavt nivå for så å øke derfra, men heller at vi alltid skal strebe etter å bli bedre enn det vi var dagen før. Dette mener vi at vi fikk til i Basel, med unntak av vår tredje drilloppvisning. Lørdag 22. Juli hadde vi allerede gått parade gjennom gamlebyen Basel, for så å ha en ettermiddagstattoo. Vi var litt slitne, men klare for å gå kveldens siste forestilling. Været hadde vært nydelig hele dagen, men idet vi marsjerer inn på scenen begynner det å regne, og etter kun noen få toner begynner det å høljregne. Så begynner det å lyne, og alle kroppene våre er fulle av adrenalin og ekstase. Det var akkurat som om lynet og tordenet traff i takt med vår marsjering. For å sitere kveldens tamburmajor “jeg er en troende mann, og det er det man kaller guddommelig regi. Det er det råeste jeg har vært med på. Jeg gjentar. Det er det råeste jeg har vært med på”. Dette var desidert noe av det kuleste vi har gjort gjennom tjenesten. Det var derfor vanskelig å toppe dette dagen etter. Men ellers klarte vi å holde vi en stødig progresjon helt mot siste forestilling.

En viktig del av tattooen for vår del var standen, som vi har med oss overalt vi drar. Stab stod hver dag i tattoo-uka, og fikk snakke med mange interessante mennesker. Det var mange som var veldig interessert i tjenesten vår etter showet, og flere lurte blant annet på hvor lenge vi hadde vært inne. Det var ikke alle som trodde på at vi bare hadde vært inne siden oktober. På standen i Basel solgte vi mer småting enn vanlig. Til vanlig har vi med oss noen CDer og DVDer. Denne gangen solgte vi kongemerker man brukte på paradehatten under kong Olavs tid, postkort, plakater, OL-mynter og frimerker var bare noen av tingene vi hadde med. Dette tiltrakk ganske mye folk, da vi var de eneste av aktørene som hadde en slik stand.

– Noe som var morsomt å oppleve var at ingen egentlig visste hvem vi var, forteller gardist Finpå. -De kunne komme bort og spørre litt om noen ting, før de lurte på hvor vi var fra. Det var en helt annen hverdag enn den vi er vant til her hjemme, hvor alle kjenner oss igjen, sier hun.

Hver kveld etter at oppvisningen var ferdig, ble alle deltakerne invitert til “cast bar” i nabobygget til arenaen. Her er det mulighet for å videre sosialisere med de andre aktørene mens live musikk spilles i bakgrunnen. Musikken blir spilt av ensembler fra de forskjellige aktørene og vi i HMKG stilte med vårt eget storband flere kvelder. Deres entusiasme slo godt an blant publikum, spesielt for medgardistene.

Etter en fantastisk uke med forestillinger var vi nesten klare for å reise hjem, men først skulle vi teste hvor godt vi hadde blitt kjent med byen. Sersjant Gresseth hadde nemlig arrangert et “amazing race” i Basel by. Kompaniet ble delt inn i lag og sendt ut i byen med en rekke oppgaver. For å løse disse måtte vi enten spørre lokalbefolkningen, eller finne og ta bilde med forskjellige monumenter. Vår eneste regel var at vi ikke kunne bruke våre egne mobiler (bortsett fra på noen spørsmål), vi fikk ikke bruke penger på transport, det var ikke lov å løpe (et lag lånte sykler fra hotellet) og kanskje viktigst, vi fikk ikke lov til å invadere et annet land (en gruppe med soldater som krysser landegrenser uten lov). Alle soldatene var fast bestemte på å vinne dette racet, og spredde seg rundt i byen. 3 timer senere samlet vi oss tilbake ved startpunktet hvor vinnerlaget ble kåret, og vi spiste middag sammen på restauranten ved hotellet vårt. Dette var en fantastisk avslutning på et spennende oppdrag.

Med mye inntrykk og nye opplevelser reiste vi slitne, men fornøyde, hjem mot fedrelandet.

-Musikkgardist Bu og gardist Finpå