Nord-Norge, dag 11: Turnéens siste oppdragsdag

Tekst: Gardist Einar Marius Hjellestad Martinsen, drilltropp

Musikktroppen og Hurtigruta. Foto: Gardist Endre Hjelseng, drilltropp

For den ellevte dagen på 3. Gardekompani’s turné til Nord-Norge, var reveljen satt til 06.00. På programmet stod både oppmarsj, gatedrill og full oladrill. I tillegg skulle musikktroppen spille ved Hurtigrutas ankomst. Det første oppdraget, Hurtigrutas ankomst, begynte 09.45, så det var viktig å tenke oppdrag allerede tidlig på morgenen. Det hadde vi muligheten til mellom frokost og avreise, da det her var satt av tid til puss og press.

Etter å ha imponert de reisende med 3-4 nummer, bar det videre mot sentrum. Det var klart for oppmarsj med gatedrill etterfulgt av oladrill. Vi var alle vel vitende om at det var vårt nest siste oppdrag på turnéen, og det gikk også rykter i drilltroppen om at det var kompaniets førtiende oladrill. Vi hadde alle planer om å vise en særdeles god jubileumsdrill, og anført av løytnant Sørensen og sersjant Geber gikk vi konsentrerte og hadde fokuset vårt på armsving og marsjering under oppmarsjen. Jeg er ikke alene når jeg sier at oppmarsj og gatedrill er noe av det kjekkeste vi gjør. Man kommer mye nærmere publikum, og har til og med muligheten for å høre kommentarene fra sidelinjen. Som gardist i 3. Gardekompani glemmer man vel aldri den utrolige opplevelsen ved å gå gatedrillen på 17. mai, og selv om det var litt færre tilstede i Kirkenes, var det likevel like viktig for oss å gjøre en god prestasjon. Vi mener selv at det var en grei gjennomføring, og ville derfor gjøre det enda bedre på den påfølgende oladrillen.

Oladrill på Kirkenes stadion. Foto: Gardist Endre Hjelseng, drilltropp

Fremmøtet ved Kirkenes stadion var upåklagelig, og det anslås at det var et par hundre mennesker tilstede. Det er morsomt å gå oppvisning når det er så mange som har tatt turen. Innsatsen i kompaniet var også i dag meget god, men underlaget, en kunstgressbane, er vel ikke akkurat det vi liker best. Det er vanskeligere og ta vendinger, og vi klarer ikke å frembringe noe lyd på bakken. Også her en grei gjennomføring, men de fleste var enige i at vi måtte opp et par hakk før den siste oppvisningen. Som en del av GSVs 90-årsjubileum hadde vi nemlig fått i oppdrag og gå en drill inne i leiren, i forbindelse med at leiren var åpen for sivile. Det var altså samme sted som vi gikk i går, så det kunne vi dra nytte av.

Tilbake i leir fikk vi god tid til å forberede oss, og det var en gledelig overraskelse da messa vartet opp med grøt til lunsj. Resten av tiden før oppvisningen brukte vi på å fikse antrekket og slappe av. Av og til kan det være like greit å koble helt av, man behøver ikke være ”tilstede” hundre prosent hele tiden. Kvart på tre stilte vi opp for turnéens siste drill. De menige ved GSV hadde tatt lærdom av gårsdagen, og hadde derfor kostet bort sølepyttene som var på drillbanen før vi gikk på. Alt lå dermed til rette for å gjøre vår beste drill til nå. Vi kan nok ikke skryte på oss at det var den beste drillen, men lyden på bakken var nærmest upåklagelig. Man kan absolutt si at det var en godkjent drill. Tilbakemeldingen fra befal var bra, og det var vi også enige i.

Siden drill og signal reiser tilbake til Oslo i morgen var lasting av utstyr neste punkt. Før vi kunne ta fri, ble alt lastet opp i lastebilen, så da hadde vi ingenting mer å tenke på resten av dagen. Innpasseringstidspunkt var satt til midnatt, så vi hadde nok av tid til å gjøre det vi ville. Disponeringen av tiden var ulik. Mange valgte og dra ned til Kirkenes sentrum, mens andre ville ta det mer med ro. Fysisk aktivitet er alltid populært, og velferden på leiren var også hyppig brukt. Mange ble også fristet av GSV’s pokerturnering der premien var et pokersett. Morgendagens frie revelje er et lyspunkt for slitne gardister, og etter mange oppvisninger og mye reising, skal det bli godt å få sove litt frempå. Da kan vi stå uthvilte opp for å få se mer av GSV, nemlig vaktstasjonen ved Grense Jakobselv.

Nord-Norge, dag 10: Vi feirer GSV 90 år med garnisonsoppstilling, drilloppvisning og kirkekonsert

Tekst: Gardist Einar Marius Hjellestad Martinsen, drilltropp

Våt drilloppvisning. Foto: Gardist Henrik Fagerli Larsen, drilltropp

”Jeg syns det er veldig barnslig av dere å leke i sølepytten.” Slik startet tilbakemeldingen fra løytnant Tøge til drilltropp etter nok en vel gjennomført drilloppvisning. En passende kommentar ettersom store deler av drillbanen bare var en stor sølepytt. Selv om noen kanskje mistet fokus i starten, var det heldigvis ikke utslagsgivende for drillen sin del, og alt i alt kunne vi være fornøyde med dagens opptreden.

Drilloppvisningen startet 09.10, og utenom den vanlige morgenrutinen hadde deler av kompaniet allerede vært i ilden en stund. Det var nemlig garnisonsoppstilling i forbindelse med Garnisonen i Sør-Varanger sitt 90-års jubileum. Musikktroppen var med og støttet oppstillingen med musikk og eksersis. Oppstillingen ble gjennomført med underholdningsmusikk fra både hovedkorps og signal, og for noen gikk nok tiden raskere når de hadde noe å høre på. Det var utdeling av grensesnor, taler av offiserer og inspeksjon. Musikktroppen fikk høre at dette skulle være som en svært forkortet gardeoppstilling, men tiden gikk drygt likevel. I tillegg er det verdt å nevne at det ikke var mange plussgradene ute på oppstillingsplassen i dag, så instrumentene var nok vanskeligere å ha med å gjøre.

GSV's fanevakt. Foto: Gardist Henrik Fagerli Larsen, drilltropp

I mellomtiden gjorde drilltroppen seg klar for drill på et fredelig sted, og stod klar i det resten av kompaniet kom fra oppstilling. Vi måtte vente litt før vi kunne begynne, men det betød desto mer tid til å forberede oss mentalt. Men vi var nok ikke forberedt på at vann skulle bli en x-faktor på en oppholdsdag. Selv om noen av våpnene ble svært glatte, ble vi vant med det. Publikummet gispet og klappet, og i ettertid fikk vi mange positive kommentarer fra soldatene, og det virket som om oppvisningen falt i smak.

Garnisonsoppstillling. Foto: Gardist Henrik Fagerli Larsen, drilltropp

Etter oppvisningen fikk vi tid til å skifte til sivil bekledning for en guidet tur i Kirkenes. Guiden var presseansvarlig på GSV, men fikk også hjelp fra bussjåføren. Vi fikk vel sett det meste vi trengte å se av Kirkenes på halvannen time. Vi så både hurtigruta, enden av E6 og russiske lektere. I tillegg så vi Andersgrotta, som var tilholdsstedet til Kirkenes by under krigen. Grotta kunne romme 5000 personer! I tillegg fikk vi en time fritid i sentrum, og de fleste brukte muligheten til å kjøpe snacks til helga, da mulighetene for dette på Høybuktmoen er små. Flere tok også turen til russertorget, men det var få som kjøpte noe i de mange russiske bodene.

Mellom lunsj og middag hadde hovedkorpset i oppdrag å rigge klar til konsert i Kirkenes kirke, samt lydprøver. Drilltroppen hadde ingenting mer på programmet, og fikk dermed fritid resten av dagen. Men som ”alle” vet, vil det si stryking, spitting, pussing og andre forberedelser til morgendagen. Noen brukte også tiden til avslapning, mens andre valgte å ta seg en treningstur i den uvante naturen. Det var også mulighet for å bruke velferden på leir, der de blant annet kan lokke med basseng. Leiren kunne også lokke med jubileumsmiddag, og mange mente det var det beste militære måltid de noen gang hadde hatt. Ytrefilet av okse, stekte poteter, saus og attpåtil dessert! Det kan man ikke klage på!

Gardist Edvard Bondi Knowles og Inger Johanne Jørstad. Foto: Gardist Jon-Øivind Finbråten, musikktropp

Hovedkorps var derimot ikke ferdig med dagen. Det var nemlig klart for kirkekonsert, og sammen med stab og seks gardister fra drill og signal, reiste de ned til sentrum. Jeg var selv med på turen, og som gardist i drilltroppen hadde jeg ikke hørt hovedkorps spille konsert siden debuten i månedsskiftet oktober/november i fjor. Jeg var derfor meget spent. Sammen med 216 andre satt jeg klar rundt klokken syv, og ventet på at musikkgardistene skulle komme inn. Etter at både gardister og dirigent var på plass, var det klart for første nummer, nemlig ”Bojarenes inntogsmarsj” av Johan Halvorsen. Og korpset skuffet definitivt ikke! Gåsehud fra første stund, mente tilhørerne, men det stoppet ikke der. Korpset vartet opp med både opera, mannskor og svært dyktige solister. I tillegg var det meget høyt volum i korpset, og ledet av den energiske dirigenten major Eldar Nilsen ble alt sammen bare en fantastisk opplevelse. Stykker fra blant annet Sverige, Norge og Tyskland stod på programmet, og majoren hadde i tillegg fått arrangert ”Solefaldssang” spesielt til Nord Norge-turnéen. Her fikk hovedkorpsets nyetablerte mannskor vise seg frem. Som vanlig avsluttet de med ”Valdresmarsj”, til stor glede for publikum. Det førte til et par ekstranummer, og etter ”Fagert er landet”, var det klart for den russiske marsjen ”Farvel til en slavisk kvinne”.

Solefaldssang av Ole Olsen med mannskoret. Foto: Gardist Jon-Øivind Finbråten, musikktropp

I kirken var det flere russere, så det var ingen tvil om at denne falt i smak. Kanskje spesielt siden det virket som om taket skulle blåses av, bokstavelig talt. Blant publikum fant vi også sognepresten, presten og kapellanen i den lokale kirken, og vi fant også presten i den russisk, ortodokse kirken. Noen av oss mener bestemt at vi så et smil om munnen hans idet korpset sang på russisk av full hals. Alt i alt meget imponerende, og vi angret ikke på at vi tok turen ned til sentrum. Det passet perfekt på nok en meget bra dag her i nord.

Nord-Norge, dag 9: Transportetappe

Tekst: Gardist Thor Erik Frivoll, drilltropp

Gardist Martin Immanuel Kopperud venter på at vi skal laste opp på buss. Foto: Gardist Anette Ask, musikktropp

Etter noen dager i Indre Troms med stor suksess, var dagen kommet for å flytte oss enda litt lengre nord, og mye lenger øst. Da nærmere bestemt Finnmark og Kirkenes. Opp 0600 for å ta bussen til messa! En vanlig busstur til messa er egentlig av det kjedsomlige slaget, men dagens busstur var en morsom og behaglig forandring. Musikktroppen var som vanlig klar til å reise lenge før drilltroppen, men bussjåføren hadde nok i likhet med de fleste andre drill sett seg mektig lei av køen i messa. Stemningen i bussen ble derfor svært god da han trykket gasspedalen i bånn, og suste ut av parkeringsplassen.

Etter få sekunder var bussen vår godt opp mot siden av musikktropp sin, og jo mer vi heiet bussen vår frem, jo mer gasset han på. Han ga seg ikke før vi hadde kjørt forbi begge musikk-bussene. Jubelen sto i taket i bussen da vi trodde vi kunne konstantere at vi endelig kom før musikk til messa. Men slik ville ikke bussjåfør Åge ha det til, som den reven han er, parkerte han musikk sin buss rett foran messeinngangen, slik at musikktroppen likevel vant dagens kappløp. De fikk dermed gleden av å skape enda mer kø for drill. Litt vennskapelig konkurranse et alltids bra, og det styrker nok forholdet mellom troppene.

Gardist Caroline Torgersen på Snowman International Airport. Foto: Gardist Anette Ask, musikktropp

Etter frokost hadde vi en del timer før avreise til Kirkenes. For å gjøre noen kjedelige timer korte, brukte vi tiden til pakking og avslapping. Tiden for avreise kom likevel raskt, og det tar tross alt litt tid å få 130 gardister igjennom sikkerhetskontrollen. Spesielt på en liten flyplass som Bardufoss, eller Snowman International Airport, som den heter. Her var det kun én vei igjennom! Og da alle i tillegg måtte av med nesten hele uniformen, tar det tid! Vel igjennom gikk tiden likevel fort til flyet skulle lette.

Gardist Nicolay Erlbeck venter på ombordstigning i flyet. Foto: Gardist Anette Ask, musikktropp

Etter flyturen, tok vi den korte turen bort til GSV (Garnisonen i Sør-Varanger) med buss. Der var det innsjekking som sto på planen. Deretter var det klart for middag. Kasernene er en del annerledes oppbygd her enn på Huseby, men det virker ikke som om folk har mye problemer med å oppholde seg her noen netter.

Vi har også fått oppleve Kirkenes på sitt beste, som kompaniets bergensere ville sagt det. Etter middag kom det heftigste regnværet jeg noen gang har vært borti. Det regnet rett og slett så mye, at det var vondt å bli truffet av regnet. Bergenseren korporal Råen, hevdet likevel at dette kun var duskregn. I tillegg til det han mente var duskregn, var det et heftig lyn – og tordenvær, som slo ut strømmen i leiren. I mørket satt vi, uten mulighet for å stryke uniformene våre. Etter en god stund, kom strømmen endelig tilbake, og vi kunne begynne med våre vanlige rutiner igjen.

Gardistene Hansen (t.v.) og Rismoen etter landing på Kirkenes. Foto: Gardist Anette Ask, musikktropp

Resten av kvelden ble tilbrakt med på forberedelser før morgendagens garnisonsoppstilling, som vi skal støtte opp om. Følg med videre på 3. Gardekompani’s ferd i Finnmark!