GSV

Nord-Norge, dag 13: Siste dag i Finnmark

/ 3. Gardekompani

Tekst: Gardist Mari Berge Ommedal, fløytist i hovedkorpset

Norsk grensestolpe. Foto: Gardist Anette Ask, musikktropp

Dagen i dag ble nok en velferdsdag i sivil bekledning. På vår siste dag i Nord-Norge reiste vi til Pasvikdalen for å få et innblikk i hva slags tjeneste grensejegerne utfører, og hvordan de har det på vakt.

Først gikk turen til Pasvik Folkehøgskole, hvor det ble et gledelig møte med gjengen vi traff dagen før. I musikkmajor Nilsens fravær måtte konsertermester gardist Simen Skoglund Nyhagen trå til som dirigent for dagens intimkonsert. Med litt oversettelseshjelp fra en av elevene ved skolen, fikk han annonsert ”Mitt hjerte alltid vanker”, ”Farvel til en slavisk kvinne” og ”Fagert er landet” på russisk. Repertoaret falt tydeligvis i smak og utløste stor applaus og jubel. Med oss på reisen videre fikk vi en mengde russisk konfekt og sjokolade, noe som ble verdsatt da vi senere på dagen satt på flyplassen i Kirkenes.

Videre dro vi til Svanvik grensestasjon, som er en av de seks grensestasjonene som finnes langs norskegrensa. Major Harald Enebakk gav oss en kort briefing om grensestasjonene, før vi fikk en omvisning på stasjonen og i en gjenreist jordgamme fra 1921. Gamma var delt inn i tre separate deler; en autentisk del fra 1921, et møterom og en museumsdel. Det er kanskje ikke så rart at vi faktisk var inne i verdens lengste gamme.

Inne på stasjonen ble vi vist rundt av en sersjant og fikk blant annet se KTS (klar til strid)-gang, forlegningsrom, styrkerom, briefrom og messa. De som avtjener verneplikten på stasjonen får først seks måneders utdannelse på GSV, før de bli utplassert på grensa i nye seks måneder. Deretter veksler de mellom å oppholde seg på stasjonene, på observasjonspost, patruljere og løse oppdrag. På mange måter kan vi identifisere oss med grensejegerne. Som oss, har de en militær utdannelse som spesialiserer seg mot det primære oppdraget de skal løse. Dessuten er det ikke alle som prøver seg som havner på grensa til slutt, så motivasjonen er det neppe noe i veien med.

Nikkel. Foto: Gardist Anette Ask, musikktropp

Etter å ha drukket litt saft, servert av soldatene, ble vi busset videre til neste punkt på programmet; observasjonsposten på Bjørnsundhøyden. Dette er en av de eldre OP-ene i Norge som fortsatt er bemannet. Den ble bygget på slutten av 80-tallet, og har vært bemannet hver dag siden den gang. Her fikk vi lov til å komme opp i tårnet som rager 19 meter over bakken. De som befinner seg på OP-en holder daglig utkikk i tårnet i seks timer hver. Utsikten over grensa var mildt sagt fantastisk! Vi kunne se flere russiske OP-tårn, samt den russiske byen Nikkel; en av verdens mest forurensende byer pga. sin produksjon av nikkel.

Deretter bar turen tilbake til GSV for å forberede avreisen tilbake til Oslo. Ett av de mange mottoene til 3. Gardekompani er at det skal se bedre ut når vi drar fra et sted enn da vi kom. Dermed ble det storrengjøring til den store gullmedalje på kasernene.

Da er med andre ord årets Norgesturné for 3. Gardekompani historie. Det er litt vemodig med tanke på at nok en ting vi har sett frem til og gledet oss til nå er et tilbakelagt kapittel. Samtidig venter det kun en kort uke på Huseby leir, før vi går ut i en etterlengtet to uker lang sommerpermisjon. Det er god stemning!

Nord-Norge, dag 12: Allsang på grensen, Grense Jakobselv

/ 3. Gardekompani / Legg igjen en kommentar

Tekst: Korporal Torbjørn Råen, drilltropp

Foto: Gardist Anette Ask, musikktropp

Etter lørdagens tre drilloppvisninger, samt en ellers travel turné, var det ingen tvil om at det smakte godt å få sove ut på søndagen. Verken revelje eller strenge måltidstider møtte kompaniet denne morgenen, og vi startet dagen med en velsmakende brunsj på GSV. Denne søndagen var nemlig satt av til velferdsdag, og turen gikk til Grense Jakobselv. Der befinner den nordligste grenseposten seg, ved kysten av Barentshavet. Ambisiøse gardister pakket badetøy og godt humør, og lastet opp på buss halv 12. Turen tok vel en time, og tok oss gjennom nydelig naturlandskap, samt campingtilsetninger som fikk banjosoundtracket fra «Picnic med døden» til å dukke opp i mangt en gardists hode. Regnet som hadde fulgt oss fra Kirkenes forlot oss da vi ankom destinasjonen, men gav plass til styggstore mygg, som teoriene tilsa kom fra et nedlagt, eksperimentelt insektsreservat i Tsjernobyl. Men som hardbarka, frisk og modig ungdom trosset vi myggen. Major Harald Enebakk, vår kontaktperson under oppholdet på GSV, ga oss en kort omvisning i området, noe som innebefattet et lite kapell. ”Kong Oscar II`s kapell” er en bygning som i tilegg til sin religiøse betydning var bygget som vern mot en eventuell russisk invasjon. Kapellet var lite og beskjedent, men rommet hele kompaniet, som benyttet anledningen til å strekke litt på stemmebåndet. Før vi visste ordet av det var vi vitne til en spontan og ekstraordinær kirkekonsert. Under ledelse av musikkmajor Eldar Nilsen stemte musikktroppen i med et firestemt arrangement av ”Mitt hjerte alltid vanker” fremført a cappella. Akustikken var perfekt, og om ikke russerne hørte det, kan i hvertfall undertegnede skrive under på at det virkelig var vakkert.

Foto: Gardist Anette Ask, musikktropp

Etter kirkekonserten gikk turen mot kysten. Grensejegerne som var stasjonert i området hadde her, på en nærmest sydhavsk strand forberedt et stort varmt bål, noe som hintet til hva som ventet oss. I neste øyeblikk var stranden fylt av badeklare gardister, som nå stormet vannkanten i barbarisk stil. Som forventet var det kun det estetiske av stranden som hold sydhavsk standard. Vannet var kaldt. Meget kaldt! Guttene fra GSV, som også påsto at havbading var en ukentlig affære, viste oss hvordan «ekte» soldater bader, og gikk nonsjalant på samlet rekke mot vannkanten, da kun iført adams drakt. Med Gardens rykte på spill etterfulgte dette i en haug med elleville sprell i vannkanten, både fra gardister og befal (selv Gardesjefen tok seg en dukkert), og velferdsdagen oppfylte sin hensikt; det ble GOD STEMNING!

Foto: Gardist Anette Ask, musikktropp

Bad og lek tok etter hvert slutt. Bålet på stranden hjalp oss å gjenvinne hudfargen, og vi benyttet dette fellesskapet til å utrykke en honnør til det så nære nabolandet. Den russiske marsjen «Farvel til en slavisk kvinne» runget snart i samtlige, nå gjenoppvarmede gardister, og dette dro oppmerksomheten til en gruppe russiske turister vår vei. En gruppe fra en språkskole i Passvik, som mellom norsktimene hadde valgt å besøke dette landet de så sårt ville være på talefot med, hadde hørt vår sang. Snart stemte russerne i, både med sang og trekkspill. Man kan si vi fikk vår egen «Allsang på grensen!». Russiske folkesanger og norske marsjer fulgte som perler på en snor, og selv om pappkoppene var fylt med rød saft, og ikke Kalinka, kunne det ikke skyves under en stol at stemningen var til å ta og føle på.

Allsang på grensen: Russerne stemmer i med russiske folkesanger. Foto: Gardist Anette Ask, musikktropp

Klokken nærmet seg middag, og så snart vi var lastet opp på bussene gikk turen tilbake til GSV. For signalkorpset og drilltroppen var dette det siste måltidet de skulle innta på denne turnéen, og så snart mat var inntatt, bagger pakket og rom ryddet, tok bussene halve kompaniet til flyplassen. Et omfattende oppdrag var utført og en spennende reise var ved veis ende, der vi vendte våre grønne dusker hjemover mot Oslo og Huseby leir.

Nord-Norge, dag 11: Turnéens siste oppdragsdag

/ 3. Gardekompani / Legg igjen en kommentar

Tekst: Gardist Einar Marius Hjellestad Martinsen, drilltropp

Musikktroppen og Hurtigruta. Foto: Gardist Endre Hjelseng, drilltropp

For den ellevte dagen på 3. Gardekompani’s turné til Nord-Norge, var reveljen satt til 06.00. På programmet stod både oppmarsj, gatedrill og full oladrill. I tillegg skulle musikktroppen spille ved Hurtigrutas ankomst. Det første oppdraget, Hurtigrutas ankomst, begynte 09.45, så det var viktig å tenke oppdrag allerede tidlig på morgenen. Det hadde vi muligheten til mellom frokost og avreise, da det her var satt av tid til puss og press.

Etter å ha imponert de reisende med 3-4 nummer, bar det videre mot sentrum. Det var klart for oppmarsj med gatedrill etterfulgt av oladrill. Vi var alle vel vitende om at det var vårt nest siste oppdrag på turnéen, og det gikk også rykter i drilltroppen om at det var kompaniets førtiende oladrill. Vi hadde alle planer om å vise en særdeles god jubileumsdrill, og anført av løytnant Sørensen og sersjant Geber gikk vi konsentrerte og hadde fokuset vårt på armsving og marsjering under oppmarsjen. Jeg er ikke alene når jeg sier at oppmarsj og gatedrill er noe av det kjekkeste vi gjør. Man kommer mye nærmere publikum, og har til og med muligheten for å høre kommentarene fra sidelinjen. Som gardist i 3. Gardekompani glemmer man vel aldri den utrolige opplevelsen ved å gå gatedrillen på 17. mai, og selv om det var litt færre tilstede i Kirkenes, var det likevel like viktig for oss å gjøre en god prestasjon. Vi mener selv at det var en grei gjennomføring, og ville derfor gjøre det enda bedre på den påfølgende oladrillen.

Oladrill på Kirkenes stadion. Foto: Gardist Endre Hjelseng, drilltropp

Fremmøtet ved Kirkenes stadion var upåklagelig, og det anslås at det var et par hundre mennesker tilstede. Det er morsomt å gå oppvisning når det er så mange som har tatt turen. Innsatsen i kompaniet var også i dag meget god, men underlaget, en kunstgressbane, er vel ikke akkurat det vi liker best. Det er vanskeligere og ta vendinger, og vi klarer ikke å frembringe noe lyd på bakken. Også her en grei gjennomføring, men de fleste var enige i at vi måtte opp et par hakk før den siste oppvisningen. Som en del av GSVs 90-årsjubileum hadde vi nemlig fått i oppdrag og gå en drill inne i leiren, i forbindelse med at leiren var åpen for sivile. Det var altså samme sted som vi gikk i går, så det kunne vi dra nytte av.

Tilbake i leir fikk vi god tid til å forberede oss, og det var en gledelig overraskelse da messa vartet opp med grøt til lunsj. Resten av tiden før oppvisningen brukte vi på å fikse antrekket og slappe av. Av og til kan det være like greit å koble helt av, man behøver ikke være ”tilstede” hundre prosent hele tiden. Kvart på tre stilte vi opp for turnéens siste drill. De menige ved GSV hadde tatt lærdom av gårsdagen, og hadde derfor kostet bort sølepyttene som var på drillbanen før vi gikk på. Alt lå dermed til rette for å gjøre vår beste drill til nå. Vi kan nok ikke skryte på oss at det var den beste drillen, men lyden på bakken var nærmest upåklagelig. Man kan absolutt si at det var en godkjent drill. Tilbakemeldingen fra befal var bra, og det var vi også enige i.

Siden drill og signal reiser tilbake til Oslo i morgen var lasting av utstyr neste punkt. Før vi kunne ta fri, ble alt lastet opp i lastebilen, så da hadde vi ingenting mer å tenke på resten av dagen. Innpasseringstidspunkt var satt til midnatt, så vi hadde nok av tid til å gjøre det vi ville. Disponeringen av tiden var ulik. Mange valgte og dra ned til Kirkenes sentrum, mens andre ville ta det mer med ro. Fysisk aktivitet er alltid populært, og velferden på leiren var også hyppig brukt. Mange ble også fristet av GSV’s pokerturnering der premien var et pokersett. Morgendagens frie revelje er et lyspunkt for slitne gardister, og etter mange oppvisninger og mye reising, skal det bli godt å få sove litt frempå. Da kan vi stå uthvilte opp for å få se mer av GSV, nemlig vaktstasjonen ved Grense Jakobselv.

Nord-Norge, dag 10: Vi feirer GSV 90 år med garnisonsoppstilling, drilloppvisning og kirkekonsert

/ 3. Gardekompani / 1 kommentar

Tekst: Gardist Einar Marius Hjellestad Martinsen, drilltropp

Våt drilloppvisning. Foto: Gardist Henrik Fagerli Larsen, drilltropp

”Jeg syns det er veldig barnslig av dere å leke i sølepytten.” Slik startet tilbakemeldingen fra løytnant Tøge til drilltropp etter nok en vel gjennomført drilloppvisning. En passende kommentar ettersom store deler av drillbanen bare var en stor sølepytt. Selv om noen kanskje mistet fokus i starten, var det heldigvis ikke utslagsgivende for drillen sin del, og alt i alt kunne vi være fornøyde med dagens opptreden.

Drilloppvisningen startet 09.10, og utenom den vanlige morgenrutinen hadde deler av kompaniet allerede vært i ilden en stund. Det var nemlig garnisonsoppstilling i forbindelse med Garnisonen i Sør-Varanger sitt 90-års jubileum. Musikktroppen var med og støttet oppstillingen med musikk og eksersis. Oppstillingen ble gjennomført med underholdningsmusikk fra både hovedkorps og signal, og for noen gikk nok tiden raskere når de hadde noe å høre på. Det var utdeling av grensesnor, taler av offiserer og inspeksjon. Musikktroppen fikk høre at dette skulle være som en svært forkortet gardeoppstilling, men tiden gikk drygt likevel. I tillegg er det verdt å nevne at det ikke var mange plussgradene ute på oppstillingsplassen i dag, så instrumentene var nok vanskeligere å ha med å gjøre.

GSV's fanevakt. Foto: Gardist Henrik Fagerli Larsen, drilltropp

I mellomtiden gjorde drilltroppen seg klar for drill på et fredelig sted, og stod klar i det resten av kompaniet kom fra oppstilling. Vi måtte vente litt før vi kunne begynne, men det betød desto mer tid til å forberede oss mentalt. Men vi var nok ikke forberedt på at vann skulle bli en x-faktor på en oppholdsdag. Selv om noen av våpnene ble svært glatte, ble vi vant med det. Publikummet gispet og klappet, og i ettertid fikk vi mange positive kommentarer fra soldatene, og det virket som om oppvisningen falt i smak.

Garnisonsoppstillling. Foto: Gardist Henrik Fagerli Larsen, drilltropp

Etter oppvisningen fikk vi tid til å skifte til sivil bekledning for en guidet tur i Kirkenes. Guiden var presseansvarlig på GSV, men fikk også hjelp fra bussjåføren. Vi fikk vel sett det meste vi trengte å se av Kirkenes på halvannen time. Vi så både hurtigruta, enden av E6 og russiske lektere. I tillegg så vi Andersgrotta, som var tilholdsstedet til Kirkenes by under krigen. Grotta kunne romme 5000 personer! I tillegg fikk vi en time fritid i sentrum, og de fleste brukte muligheten til å kjøpe snacks til helga, da mulighetene for dette på Høybuktmoen er små. Flere tok også turen til russertorget, men det var få som kjøpte noe i de mange russiske bodene.

Mellom lunsj og middag hadde hovedkorpset i oppdrag å rigge klar til konsert i Kirkenes kirke, samt lydprøver. Drilltroppen hadde ingenting mer på programmet, og fikk dermed fritid resten av dagen. Men som ”alle” vet, vil det si stryking, spitting, pussing og andre forberedelser til morgendagen. Noen brukte også tiden til avslapning, mens andre valgte å ta seg en treningstur i den uvante naturen. Det var også mulighet for å bruke velferden på leir, der de blant annet kan lokke med basseng. Leiren kunne også lokke med jubileumsmiddag, og mange mente det var det beste militære måltid de noen gang hadde hatt. Ytrefilet av okse, stekte poteter, saus og attpåtil dessert! Det kan man ikke klage på!

Gardist Edvard Bondi Knowles og Inger Johanne Jørstad. Foto: Gardist Jon-Øivind Finbråten, musikktropp

Hovedkorps var derimot ikke ferdig med dagen. Det var nemlig klart for kirkekonsert, og sammen med stab og seks gardister fra drill og signal, reiste de ned til sentrum. Jeg var selv med på turen, og som gardist i drilltroppen hadde jeg ikke hørt hovedkorps spille konsert siden debuten i månedsskiftet oktober/november i fjor. Jeg var derfor meget spent. Sammen med 216 andre satt jeg klar rundt klokken syv, og ventet på at musikkgardistene skulle komme inn. Etter at både gardister og dirigent var på plass, var det klart for første nummer, nemlig ”Bojarenes inntogsmarsj” av Johan Halvorsen. Og korpset skuffet definitivt ikke! Gåsehud fra første stund, mente tilhørerne, men det stoppet ikke der. Korpset vartet opp med både opera, mannskor og svært dyktige solister. I tillegg var det meget høyt volum i korpset, og ledet av den energiske dirigenten major Eldar Nilsen ble alt sammen bare en fantastisk opplevelse. Stykker fra blant annet Sverige, Norge og Tyskland stod på programmet, og majoren hadde i tillegg fått arrangert ”Solefaldssang” spesielt til Nord Norge-turnéen. Her fikk hovedkorpsets nyetablerte mannskor vise seg frem. Som vanlig avsluttet de med ”Valdresmarsj”, til stor glede for publikum. Det førte til et par ekstranummer, og etter ”Fagert er landet”, var det klart for den russiske marsjen ”Farvel til en slavisk kvinne”.

Solefaldssang av Ole Olsen med mannskoret. Foto: Gardist Jon-Øivind Finbråten, musikktropp

I kirken var det flere russere, så det var ingen tvil om at denne falt i smak. Kanskje spesielt siden det virket som om taket skulle blåses av, bokstavelig talt. Blant publikum fant vi også sognepresten, presten og kapellanen i den lokale kirken, og vi fant også presten i den russisk, ortodokse kirken. Noen av oss mener bestemt at vi så et smil om munnen hans idet korpset sang på russisk av full hals. Alt i alt meget imponerende, og vi angret ikke på at vi tok turen ned til sentrum. Det passet perfekt på nok en meget bra dag her i nord.

Nord-Norge, dag 9: Transportetappe

/ 3. Gardekompani / Legg igjen en kommentar

Tekst: Gardist Thor Erik Frivoll, drilltropp

Gardist Martin Immanuel Kopperud venter på at vi skal laste opp på buss. Foto: Gardist Anette Ask, musikktropp

Etter noen dager i Indre Troms med stor suksess, var dagen kommet for å flytte oss enda litt lengre nord, og mye lenger øst. Da nærmere bestemt Finnmark og Kirkenes. Opp 0600 for å ta bussen til messa! En vanlig busstur til messa er egentlig av det kjedsomlige slaget, men dagens busstur var en morsom og behaglig forandring. Musikktroppen var som vanlig klar til å reise lenge før drilltroppen, men bussjåføren hadde nok i likhet med de fleste andre drill sett seg mektig lei av køen i messa. Stemningen i bussen ble derfor svært god da han trykket gasspedalen i bånn, og suste ut av parkeringsplassen.

Etter få sekunder var bussen vår godt opp mot siden av musikktropp sin, og jo mer vi heiet bussen vår frem, jo mer gasset han på. Han ga seg ikke før vi hadde kjørt forbi begge musikk-bussene. Jubelen sto i taket i bussen da vi trodde vi kunne konstantere at vi endelig kom før musikk til messa. Men slik ville ikke bussjåfør Åge ha det til, som den reven han er, parkerte han musikk sin buss rett foran messeinngangen, slik at musikktroppen likevel vant dagens kappløp. De fikk dermed gleden av å skape enda mer kø for drill. Litt vennskapelig konkurranse et alltids bra, og det styrker nok forholdet mellom troppene.

Gardist Caroline Torgersen på Snowman International Airport. Foto: Gardist Anette Ask, musikktropp

Etter frokost hadde vi en del timer før avreise til Kirkenes. For å gjøre noen kjedelige timer korte, brukte vi tiden til pakking og avslapping. Tiden for avreise kom likevel raskt, og det tar tross alt litt tid å få 130 gardister igjennom sikkerhetskontrollen. Spesielt på en liten flyplass som Bardufoss, eller Snowman International Airport, som den heter. Her var det kun én vei igjennom! Og da alle i tillegg måtte av med nesten hele uniformen, tar det tid! Vel igjennom gikk tiden likevel fort til flyet skulle lette.

Gardist Nicolay Erlbeck venter på ombordstigning i flyet. Foto: Gardist Anette Ask, musikktropp

Etter flyturen, tok vi den korte turen bort til GSV (Garnisonen i Sør-Varanger) med buss. Der var det innsjekking som sto på planen. Deretter var det klart for middag. Kasernene er en del annerledes oppbygd her enn på Huseby, men det virker ikke som om folk har mye problemer med å oppholde seg her noen netter.

Vi har også fått oppleve Kirkenes på sitt beste, som kompaniets bergensere ville sagt det. Etter middag kom det heftigste regnværet jeg noen gang har vært borti. Det regnet rett og slett så mye, at det var vondt å bli truffet av regnet. Bergenseren korporal Råen, hevdet likevel at dette kun var duskregn. I tillegg til det han mente var duskregn, var det et heftig lyn – og tordenvær, som slo ut strømmen i leiren. I mørket satt vi, uten mulighet for å stryke uniformene våre. Etter en god stund, kom strømmen endelig tilbake, og vi kunne begynne med våre vanlige rutiner igjen.

Gardistene Hansen (t.v.) og Rismoen etter landing på Kirkenes. Foto: Gardist Anette Ask, musikktropp

Resten av kvelden ble tilbrakt med på forberedelser før morgendagens garnisonsoppstilling, som vi skal støtte opp om. Følg med videre på 3. Gardekompani’s ferd i Finnmark!