Aspiranttroppen

Skal jeg prøve å forklare hvordan dagene i aspiranttroppen er, ender jeg ofte opp å beskrive det som en blanding mellom en barnehage og en sommerleir for sykelige overvektige – i den forstand at det er tett oppfølgning, og fokus på det fysiske.
Bilde

Bilde

Men før jeg begynner på hverdagen til aspiranttroppen, kan det være greit å forklare hva en aspiranttropp egentlig er. Det har seg nemlig slik at ikke alle kan bli en drillgardist. Man kan se på aspirantperioden som en uttaksperiode, en slags topping av det lokale fotballaget. Ingen i troppen har en plass i det som blir Drilltroppen 2014 før troppsjefen, sammen med resten av befalet, har bestemt seg for at vi er gode nok. Det kan bety at vi blir 40 mann – eller 16. Med dette i mente kan jeg trygt si at gutta i troppen gir alt, selv om vi kan trenge litt ekstra motivasjon under egentreninger på slutten av en ekstra hard dag.

Bilde

Men tilbake til hvordan dagene våre er: Som alle andre på Huseby Leir, starter dagen klokka seks, hvis man liker å sove lenge. Mange står opp en halvtime tidligere, så man har tid til en god frokost – og holde standarden som kreves av oss. Deretter er det inspeksjon av rom, før dagen begynner. Dagene er varierte, selv om de preges av Sluttet Orden, hvor det fokuseres på marsjteknikk og våpengrep, og fysisk fostring, militærets svar på gym. I FyFo legges det vekt på eksplosiv styrke og utholdenhet, to ting kommende drillgardister må mestre hvis vi vil bli så gode som vi må. Oppå dette har vi også feltleksjoner, så vi får en grunnleggende soldatutdaning. Det er tross alt vi som må vokte Gardeleiren hvis vaktgardistene får oppdrag utenfor. Vi lærer oss ting som å kamuflere oss riktig, hvordan beskytte et punkt mot inntrengere, rapportering og militær førstehjelp. Og ja — vi lærer å skyte også. 
Bilde

Bilde

Og nå spør du deg sikkert, hvis musikk har klart å pumpe ut et innlegg eller to i uka, hvorfor klarer ikke asprianttroppen det også? Som jeg sa tidligere, er troppen i en aspirantperiode. Derfor må vi stå på ekstra, og mellom evaluering av ferdigheter i Sluttet Orden, hvor bra vi ter oss, hvor bra vi vasker og hvor gode holdninger vi har har det rett og slett ikke vært tid til noen bloggpost. Dagene våre varer vanligvis til 20:00, og etter dette er det kveldsmat og jobbing med uniform, skap og sko som må gjennomføres. Det høres kanskje kjedelig ut, men jeg lover deg — når elleve gutter stryker for harde livet med musikk fra Løvenes Konge i bakgrunnen blir det faktisk overraskende morsomt. Det at vi ikke har lagt ut et innlegg før nå er så klart litt kjipt, men jeg lover at vi i asprianttroppen skal prøve å gi deg et litt bedre innblikk i hverdagen vår fremover.

Bilde

Tre av!
– Aspirant Eick

 

Vil takke gardist Rygh for bildene brukt i dette innlegget!

Gardesjefens evaluering; «FREMAD MARSJ!»

Da stod vi klare. Ferdig oppstilte. Dette hadde vi ventet på siden vårt første møte med garanden. «Fremad… marsj!»

Skjermbilde-2013-03-21-kl_-21_46

Gardesjefens evaluering bestod vi med gode skussmål. Litt klabb og babb, men ellers en god første gjennomføring av Oladrillen. Tidligere drillgardister og andre SLO-fagkyndige dukket opp for å se oss an. Ole Edvard Antonsen, verdenskjent trompetist som har komponert ett av musikkstykkene i årets drillprogram, overvar også det hele. Det var stas.

Vi har forresten også fått nytt treningstøy. Stemningen har sjeldent vært så god.

IMG_1291

Nå tar vi påskeferie med god samvittighet og vender hjem til diverse kriker og kroker i det langstrakte landet vårt. Vi er selvfølgelig tilbake for å fortsette treningen 03. april.

God påske fra Drilltroppen 2013.

 

Evaluert påskehilsen

Gardist Mullis, Gardist Strømberg, Gardist Tonheim

Børsemakeren

På "børsa" er det børsemaker Hegge som er sjef, men han får god hjelp av sine assistenter til blant annet å reparere ødelagte kolber.

Børsemakeren og assistentene – på «børsa» er det børsemaker Hegge som er sjef, men han får god hjelp av sine assistenter til blant annet å reparere ødelagte kolber.

I stil med vårt forrige innlegg skriver vi denne gangen om den som leger våre ødelagte garander. I hver drilltropp er det én gardist som får ansvaret som børsemaker. En børsemaker har flere arbeidsoppgaver; reparere knuste kolber, fikse skeive bajonetter og generelt å vedlikeholde geværene i troppen. Det er ingen tvil om at det er en enorm forpliktelse å bære dette ansvaret. Ikke bare må en holde tritt med de andre gardistene på SLO-banen, men børsemakeren må også fôre sine medgardister med ferske kolber og glinsende bajonetter. Jobben kommer for det meste utenom tjenestetid, og vi vil understreke at det er en kolossal mengde arbeid som går med til å pusse opp våre kjære garander.

Børsemaker Hegge syns det er fint å sitte på børsa for seg selv for å jobbe.

Børsemaker Hegge syns det er fint å sitte på børsa for seg selv for å jobbe.

Børsemakeren i år er visekorporal Syver Hegge. Hegge er 22 år og kommer fra Valdres, Oppland. Her er ”fem kjappe” med vår fantastiske børsemaker:

  1. Hvem er du?
    – Familiefar med fagbrev som elektriker. Er glad i friluftsliv og musikk.
  2. Favoritt PBU-artikkel(personlig bekledning og utstyr)?
    – Pussedress. Kommer godt med i jobben som børsemaker.
  3. Beste/verste øyeblikk i tjenesten?
    – Det beste må være å få vite at jeg kom inn i drilltroppen. Fast plass.
    – Det verste var nok når vi fikk egentrening når vi forventet fri. Feil på timeplanen. Det var helt forferdelig.
  4. Hva får du oftest fra befal?
    – Omvask.
  5. Hvorfor bør man søke drill?
    – Man får noe annerledes og helt spesielt ut av året. Tiden går utrolig fort, og det er en del utenlandsreiser.
Det er viktig at alle våpen ser bra ut og ikke minst skal de være lakkert. En skal være nøye og ha øye for små detaljer når en skal male et paradevåpen.

Det er viktig at alle våpen ser bra ut og ikke minst skal de være lakkert. En skal være nøye og ha øye for små detaljer når en skal male et paradevåpen.

Hegge er svært ofte på ”børsa”, verkstedet sitt, og har med seg to assistenter i jobben. Gardist Jonel Tvedt og Gardist Magnus Gaarder skal også nevnes som to svært nevenyttige hjelpere for Hegge. Vi spurte ut børsemaker Hegge om hvordan det er med jobben:

Først, hvorfor bli børsemaker? Hva var det som fikk deg til å søke på stillingen?
– Vel, jeg har alltid likt å pusle med småting. Det er også kult å ha et litt lystbetont ansvar. Dessuten er det tøft å være visekorporal. Neida. (Jo da, red.anm.)

Hva er det vanskeligste i jobben?
– Tid. Noen ganger strekker det ikke til. Vi har jo allerede en svært hard tjeneste som krever mye mengdetrening. Det er heller ikke lett å holde styr på mine noen ganger litt for flittige assistenter.

Det er mange kolber som må fikses, og da gjelder det å ha en god arbeidsflyt hver gang en skal jobbe på børsa.

Det er mange kolber som må fikses, og da gjelder det å ha en god arbeidsflyt hver gang en skal jobbe på børsa.

Hvordan klarer du å balansere rollen som drilleksersist og børsemaker?
– Det går greit, egentlig. Jeg er ikke den beste i troppen når det gjelder SLO, men jeg henger ikke nevneverdig etter heller. Jeg henger stort sett med, men det kan være strevsomt å hele tiden fikse kolber når jeg burde trene. Men, når alt kommer til alt prioriterer jeg alltid SLO foran børsemakerjobben.

Vil du si du er mer praktisk enn andre?
– Jo, jeg har alltid likt å fikse ting. Jeg er ikke akkurat noen bilmekaniker, men da jeg yngre skrudde jeg alltid litt på mopeden, og i jobben som elektriker jobber jeg mer praktisk enn teoretisk.

Hva er de positive og negative sidene ved jobben?
– Det positive er å få være litt alene og pusle med mitt. Det blir litt som en hobby. De pliktoppfyllende medgardistene mine gjør jobben relativt enkel, og det er ikke mye negativt. Tid er jo den største byrden, da. Jobben er definitivt verdt det.

Ville du valgt en slik jobb i det sivile liv? Kan denne jobben overføres til noe senere?
– Det ser jo bra ut på CV-en. Det er en slik ”learning by doing”-jobb, og det å kunne hoppe ut i noe ukjent kan kanskje overføres til andre aspekter ved tjenesten og ellers i det sivile liv. Det å kunne strukturere arbeidet jeg gjør har vært utfordrende, men nå som jeg har laget et system ruller maskinen for fullt.

Denne mannen, John Cantius Garand, var oppfinneren av garanden vi driller med, og som blant annet ble brukt under 1. verdenskrig. På børsa er dette bildet sett på som hellig, og bare børsemakeren får lov til å røre bildet.

Denne mannen, John Cantius Garand, var oppfinneren av garanden vi driller med, og som blant annet ble brukt under 1. verdenskrig.
På børsa er dette bildet sett på som hellig, og bare børsemakeren får lov til å røre bildet.

Vi håper dette innlegget har gitt dere et innblikk i børsemakerens arbeid og funksjon i Drilltroppen.

 

Og til slutt lurer vi på: hvorfor skal nettopp DU bli børsemaker i neste års Drilltropp? Svar oss i kommentarfeltet!

 

Verkstedhilsen fra

Gardister

Gardist Mullis, Gardist Strømberg og Gardist Tonheim.

License to drill

I dette innlegget skal vi presentere våpenet vi bruker i tenesta. M1 Garand, eller ”børsa” som vi også kallar han har etterkvart blitt vår beste ven her i leiren. Våpenet er ein halvautomatisk rifle laga av John Cantius Garand. Garanden vart brukt under 2. Verdskrig, Koreakrigen og til dels i Vietnamkrigen. I følgje Wikipedia brukte også den Norske hæren våpenet i perioda 1952 til ca. 1970. I dag er den kun å finne på museer og i drill- og seremonitroppar verda rundt.

Vårt første møte med Garanden var spennande, men tungt. Garanden var ikkje særleg samarbeidsvillig i starten; vonde bærestillingar og ubehagelege handgrep var uvandt for oss utrente aspirantar. Etterkvart som musklane har forma seg og mentaliteten bearbeida forholdet til Garanden, har tilnærminga blitt meir kjærleg.

Garand M-1

Garand M-1

1.  Bajonett: Denne må vi passe på å ikkje stikke kvarandre, men som gjør drillen farleg og spennande.

2. Reimfeste: Dei aller fleste handgrepa vi tar har denne plassen til felles. Det er eit godt sjekkpunkt når vi skal gjøre kjappe og presise bevegelsar.

3.  Baksikte: Vi bruker ikkje siktet for å treffe målet, men dette fungerer også som eit viktig sjekkpunkt i dei forskjellige handgrepa vi tar.

 

No er vi snart ferdig med innlæringsperioden, og stemninga er på topp. Om det har noko med sivilstatusen til Tone Damli å gjøre er ukjend.

 

Våpenkyndig helsing frå                                                                                                                                                      

Gardister

Gardister Mullis, Strømberg og Tonheim, Drilltroppen.