Tre av!

Vi var Musikktropp

Vår kontingent sin tjeneste i Musikktroppen er nå slutt. Våre siste oppdrag var en drill på Bjørkelangen, og konsert, oppmarsj og drill på Vinstra; Major Nilsens (dirigent) fødeby. På Vinstra var det masse folk, og alle var i godt humør ettersom vi var der for å markere at Vinstra natt til 1. september fikk bystatus. Vi spilte en flott konsert på hovedgaten, og responsen fra publikum var overveldende. Det var tydelig at majoren trivdes godt på hjemmebane, og det at han var en kjentmann for mange i de traktene, hjalp om mulig litt på stemningen.

HMKG 5

Etterpå gikk vi vår siste drill noensinne, som for de aller fleste opplevdes som både trist og godt. Drillen gikk sin vante gang, og etter utmarsjen gikk vi og spiste på kroa. Vi fikk, til alles store overraskelse, lapskaus. Bussturen hjem var også vår siste, og Nerland holdt en siste bussquiz med spesielt fokus på Vinstra. For første gang måtte befalet se seg slått i quiz, takket være Visekorporalene Landmark og Hauan. Vi håper nederlaget ikke var alt for stort.

HMKG 6
HMKG 4

HMKG 3
Siste uken av tjenesten gikk med til innlevering av utstyr, uhorvelig mye vasking av kuben (kasernen), fysiske dimisjonstester og en fortreffelig avslutningsfest, der samtlige i Musikktropp, også befalet, dukket opp.

På fredag våknet vi til vår aller siste revelje. Alle visste alt for godt at vi var ved veis ende, og klumpen hadde plantet seg godt i halsen. Siste inspeksjon av vask ble gjennomført, før vi for siste gang satte oss i musikksalen for en avslutningsseremoni. Den ble avsluttet med en bildecollage laget av Gardist Sondre Nerland, og inneholdt bilder fra året som er gått, samt musikk vi spilte på ulike steder. Tilsynelatende kom det et akutt utbrudd med høstforkjølelse i troppen da «Vidda»s toner spilte oss farvel.

Vi gikk ut for å se drilltroppen bli tredd av for aller siste gang, før vi inntok vårt siste måltid i messa; de legendariske pannekakene!

Så var tiden inne. Vår siste oppstilling på x-plass. Tårene rant hos mange, og det hjalp ikke da befalet holdt sine avskjedstaler. Men vår tid i Hans Majestet Kongens Gardes 3. Kompani er nå over, og jeg vil på vegne av meg selv og alle mine med-eksgardister takke for et fantastisk, spennende og mildt sagt innholdsrikt år. For vi var musikktropp 2013!

DSC_0039

Lykke til, kontingent 1309! Dere har store sko å fylle. Men det klarer dere nok.

Mvh
Øystein Hauan

Vil takke Pål Martin Enstad Hansen for bildene brukt i dette innlegget.

Drillehammer

Den store finalen under Lillehammerreveljen 2013.

Den store finalen under Lillehammerreveljen 2013.

 

Det er fredag 5.april og vi er på vei til militærleiren Jørstadmoen rett ved Lilllehammer. Under bussen ligger dressposene våre ferdigpakkede med paradeuniformen, og selvsagt var sivbagen med litt ymse, bla strykejern, også på buss. Etter å ha inntatt en kjapp middag i messa, var det innsjekking på kaserne Catterick. Etter å ha doblet antallet soldater i leiren og tømt samtlige dispensere for sjokolademelk, noe som er en luksus vi ikke er vant med fra Huseby, startet vi morgendagens forberedelser. Strykejernene og børstene freste langt utover kvelden.  Vi bodde fire og fire på rommene og først trodde vi det kun var én vask på nærmere 80 stk, men heldigvis var det fler. Etter en varm og deilig dusj, var det etter stryking og spitting, fritid før sengetid kl 23.30. 
Neste dag hadde vi en lang dag med terping, trening og tilpassing av den nye drillplassen. Det er mye som er forskjellig når det gjelder å drille på nye steder. Blant faktorene vi må bli vant til er:  – underlaget, fotfestet i vendinger og marsjering,- akustikken, opplevelsen av rytmen og takten i musikken,- det visuelle, følelsen av plassering i drillfeltet. Følelsen av å komme inn i hallen var ganske ubeskrivelig. Tenk at nå, etter så mye tid vi har lagt ned i Gardehallen, skulle vi endelig få vise oss frem for første gang offentlig!

Innmarsj.

Innmarsj.

Endelig nærmet klokken seg seks, paradesveisen var på plass og sommerfugler også. Tattooen ble åpnet med Utposter av Arne Norheim fremført av noen av musikk- og drillgardistene, før diverse lokale innslag. Så var det plutselig vår tur og vi var alle klare for å debutere med årets drill. Vi var det siste innslaget i Lillehammerreveljen og gikk hele Ola-drillen vår som varer ca en halvtime.

Drilltroppen går til sangen "Under blågul fana".

Drilltroppen går til sangen «Under blågul fana».

Med kun to vådeskudd overlevde vi reveljen og er glade for at drillsesongen er i gang. Om bare mindre enn to uker reiser vi til USA og der får vi virkelig kjent mer på oppdragsfølelsen. Men før den tid har vi en forkortet Tattoo-drill å lære inn! 
(her er link til videoen: http://www.youtube.com/watch?v=27l3X513aZE&feature=share&list=UUrPfTOLfbY2Gq8ZoIq29DpQ

Her er den innebygde koden fra youtube :    )
 
Det ble tatt mye bilder og video av drillen, og for deg som er interessert, men ikke har tid til å bruke 30 minutter på å se en hel drill, fant vi denne videoen bare minutter etter at vi hadde satt oss på bussen til Oslo. Den viser hele drillen i fortfilm slik at den er veldig forkortet til 1 minutt og 33 sekunder. Moro å se!

 
Debuterende hilsen fra

Gardister Haugli, Ingebretsen, Strømberg og Tonheim.

Gardesjefens evaluering; «FREMAD MARSJ!»

Da stod vi klare. Ferdig oppstilte. Dette hadde vi ventet på siden vårt første møte med garanden. «Fremad… marsj!»

Skjermbilde-2013-03-21-kl_-21_46

Gardesjefens evaluering bestod vi med gode skussmål. Litt klabb og babb, men ellers en god første gjennomføring av Oladrillen. Tidligere drillgardister og andre SLO-fagkyndige dukket opp for å se oss an. Ole Edvard Antonsen, verdenskjent trompetist som har komponert ett av musikkstykkene i årets drillprogram, overvar også det hele. Det var stas.

Vi har forresten også fått nytt treningstøy. Stemningen har sjeldent vært så god.

IMG_1291

Nå tar vi påskeferie med god samvittighet og vender hjem til diverse kriker og kroker i det langstrakte landet vårt. Vi er selvfølgelig tilbake for å fortsette treningen 03. april.

God påske fra Drilltroppen 2013.

 

Evaluert påskehilsen

Gardist Mullis, Gardist Strømberg, Gardist Tonheim

Børsemakeren

På "børsa" er det børsemaker Hegge som er sjef, men han får god hjelp av sine assistenter til blant annet å reparere ødelagte kolber.

Børsemakeren og assistentene – på «børsa» er det børsemaker Hegge som er sjef, men han får god hjelp av sine assistenter til blant annet å reparere ødelagte kolber.

I stil med vårt forrige innlegg skriver vi denne gangen om den som leger våre ødelagte garander. I hver drilltropp er det én gardist som får ansvaret som børsemaker. En børsemaker har flere arbeidsoppgaver; reparere knuste kolber, fikse skeive bajonetter og generelt å vedlikeholde geværene i troppen. Det er ingen tvil om at det er en enorm forpliktelse å bære dette ansvaret. Ikke bare må en holde tritt med de andre gardistene på SLO-banen, men børsemakeren må også fôre sine medgardister med ferske kolber og glinsende bajonetter. Jobben kommer for det meste utenom tjenestetid, og vi vil understreke at det er en kolossal mengde arbeid som går med til å pusse opp våre kjære garander.

Børsemaker Hegge syns det er fint å sitte på børsa for seg selv for å jobbe.

Børsemaker Hegge syns det er fint å sitte på børsa for seg selv for å jobbe.

Børsemakeren i år er visekorporal Syver Hegge. Hegge er 22 år og kommer fra Valdres, Oppland. Her er ”fem kjappe” med vår fantastiske børsemaker:

  1. Hvem er du?
    – Familiefar med fagbrev som elektriker. Er glad i friluftsliv og musikk.
  2. Favoritt PBU-artikkel(personlig bekledning og utstyr)?
    – Pussedress. Kommer godt med i jobben som børsemaker.
  3. Beste/verste øyeblikk i tjenesten?
    – Det beste må være å få vite at jeg kom inn i drilltroppen. Fast plass.
    – Det verste var nok når vi fikk egentrening når vi forventet fri. Feil på timeplanen. Det var helt forferdelig.
  4. Hva får du oftest fra befal?
    – Omvask.
  5. Hvorfor bør man søke drill?
    – Man får noe annerledes og helt spesielt ut av året. Tiden går utrolig fort, og det er en del utenlandsreiser.
Det er viktig at alle våpen ser bra ut og ikke minst skal de være lakkert. En skal være nøye og ha øye for små detaljer når en skal male et paradevåpen.

Det er viktig at alle våpen ser bra ut og ikke minst skal de være lakkert. En skal være nøye og ha øye for små detaljer når en skal male et paradevåpen.

Hegge er svært ofte på ”børsa”, verkstedet sitt, og har med seg to assistenter i jobben. Gardist Jonel Tvedt og Gardist Magnus Gaarder skal også nevnes som to svært nevenyttige hjelpere for Hegge. Vi spurte ut børsemaker Hegge om hvordan det er med jobben:

Først, hvorfor bli børsemaker? Hva var det som fikk deg til å søke på stillingen?
– Vel, jeg har alltid likt å pusle med småting. Det er også kult å ha et litt lystbetont ansvar. Dessuten er det tøft å være visekorporal. Neida. (Jo da, red.anm.)

Hva er det vanskeligste i jobben?
– Tid. Noen ganger strekker det ikke til. Vi har jo allerede en svært hard tjeneste som krever mye mengdetrening. Det er heller ikke lett å holde styr på mine noen ganger litt for flittige assistenter.

Det er mange kolber som må fikses, og da gjelder det å ha en god arbeidsflyt hver gang en skal jobbe på børsa.

Det er mange kolber som må fikses, og da gjelder det å ha en god arbeidsflyt hver gang en skal jobbe på børsa.

Hvordan klarer du å balansere rollen som drilleksersist og børsemaker?
– Det går greit, egentlig. Jeg er ikke den beste i troppen når det gjelder SLO, men jeg henger ikke nevneverdig etter heller. Jeg henger stort sett med, men det kan være strevsomt å hele tiden fikse kolber når jeg burde trene. Men, når alt kommer til alt prioriterer jeg alltid SLO foran børsemakerjobben.

Vil du si du er mer praktisk enn andre?
– Jo, jeg har alltid likt å fikse ting. Jeg er ikke akkurat noen bilmekaniker, men da jeg yngre skrudde jeg alltid litt på mopeden, og i jobben som elektriker jobber jeg mer praktisk enn teoretisk.

Hva er de positive og negative sidene ved jobben?
– Det positive er å få være litt alene og pusle med mitt. Det blir litt som en hobby. De pliktoppfyllende medgardistene mine gjør jobben relativt enkel, og det er ikke mye negativt. Tid er jo den største byrden, da. Jobben er definitivt verdt det.

Ville du valgt en slik jobb i det sivile liv? Kan denne jobben overføres til noe senere?
– Det ser jo bra ut på CV-en. Det er en slik ”learning by doing”-jobb, og det å kunne hoppe ut i noe ukjent kan kanskje overføres til andre aspekter ved tjenesten og ellers i det sivile liv. Det å kunne strukturere arbeidet jeg gjør har vært utfordrende, men nå som jeg har laget et system ruller maskinen for fullt.

Denne mannen, John Cantius Garand, var oppfinneren av garanden vi driller med, og som blant annet ble brukt under 1. verdenskrig. På børsa er dette bildet sett på som hellig, og bare børsemakeren får lov til å røre bildet.

Denne mannen, John Cantius Garand, var oppfinneren av garanden vi driller med, og som blant annet ble brukt under 1. verdenskrig.
På børsa er dette bildet sett på som hellig, og bare børsemakeren får lov til å røre bildet.

Vi håper dette innlegget har gitt dere et innblikk i børsemakerens arbeid og funksjon i Drilltroppen.

 

Og til slutt lurer vi på: hvorfor skal nettopp DU bli børsemaker i neste års Drilltropp? Svar oss i kommentarfeltet!

 

Verkstedhilsen fra

Gardister

Gardist Mullis, Gardist Strømberg og Gardist Tonheim.

Nye visekorporaler

Slik ser distinksjonen ut for en visekorporal.

Slik ser distinksjonen ut for en visekorporal.

Etter fire måneder av førstegangstjenesten har man mulighet til å bli utnevnt til visekorporal.
Dette er den høyeste graden en vernepliktig kan få i løpet av sin førstegangstjeneste, og hos oss
ble utnevnelsen gitt av kompanisjef, kaptein Brække. De som blir visekorporaler har vist gode
holdninger, jobber hardt og har bevist for sitt befal at de kan takle mer arbeid og ansvar.

Permdistinksjon.

Permdistinksjon.

I løpet av februar fikk 15 av våre gardister æren av å motta en ny distinksjon med visekorporalenes vinkel på. Dette er merket på paradeuniformen med en rød krone på venstre skulder og fløyte hengende fra skulderen til knappene på jakken.

Visekorporal-fløyte hengende på paradeuniformen.

Den røde kronen på paradeuniformen.

Den røde kronen på paradeuniformen.

Fra musikktroppen:
Visekorporal Andersen, Grindbakken, Landmark, Hauan, Ringdal, Lindøe, Erga, Haugli, Stavland
og Heffermehl. Samtlige, sett bort i fra visekorporal Stavland og Heffermehl, har fått utnevnelsen
pga. sin gode jobb som lagleder. Stavland er signaltroppens vaktskriver og Heffermehl er troppens lastesjef.

Fra drilltroppen:
Visekorporal Osen, Tangen, Fjeldet, Bergan og Hegge, hvorav samtlige, bortsett fra visekorporal
Hegge også er utnevnt for sin laglederjobb. Hegge er troppens børsemaker.

3.Gardekompanis visekorporaler fra musikk- og drilltroppen.

3.Gardekompanis visekorporaler fra musikk- og drilltroppen.

Gratulerer til samtlige med sin nye grad, og fortsett med det gode arbeidet!

Gardist Blegeberg

Hilsen Gardist Blegeberg

License to drill

I dette innlegget skal vi presentere våpenet vi bruker i tenesta. M1 Garand, eller ”børsa” som vi også kallar han har etterkvart blitt vår beste ven her i leiren. Våpenet er ein halvautomatisk rifle laga av John Cantius Garand. Garanden vart brukt under 2. Verdskrig, Koreakrigen og til dels i Vietnamkrigen. I følgje Wikipedia brukte også den Norske hæren våpenet i perioda 1952 til ca. 1970. I dag er den kun å finne på museer og i drill- og seremonitroppar verda rundt.

Vårt første møte med Garanden var spennande, men tungt. Garanden var ikkje særleg samarbeidsvillig i starten; vonde bærestillingar og ubehagelege handgrep var uvandt for oss utrente aspirantar. Etterkvart som musklane har forma seg og mentaliteten bearbeida forholdet til Garanden, har tilnærminga blitt meir kjærleg.

Garand M-1

Garand M-1

1.  Bajonett: Denne må vi passe på å ikkje stikke kvarandre, men som gjør drillen farleg og spennande.

2. Reimfeste: Dei aller fleste handgrepa vi tar har denne plassen til felles. Det er eit godt sjekkpunkt når vi skal gjøre kjappe og presise bevegelsar.

3.  Baksikte: Vi bruker ikkje siktet for å treffe målet, men dette fungerer også som eit viktig sjekkpunkt i dei forskjellige handgrepa vi tar.

 

No er vi snart ferdig med innlæringsperioden, og stemninga er på topp. Om det har noko med sivilstatusen til Tone Damli å gjøre er ukjend.

 

Våpenkyndig helsing frå                                                                                                                                                      

Gardister

Gardister Mullis, Strømberg og Tonheim, Drilltroppen.

Bloggernes bekjennelser

Bli bedre kjent med drilltroppens bloggere!

Her kan du lese et lite portrettintervju med hver enkelt gardist.

Gardist Anders Strømberg, Drilltropp

Gardist Anders Strømberg, Drilltropp

Navn: Anders Strømberg

Alder: 19

Bosted: Vestby, Akershus

Hvem er du?
– Fysikkinteressert skolegutt. Gikk studiespesialiserende. NTNU neste. Mest sannsynlig. Tillitsvalgt i troppen.

Hvilken PBU-artikkel er din favoritt?

– Ullboksershorts. Høres fælt ut, men er vanvittig digg.

Beste og verste øyeblikk i tjenesten?

Verste: ”Spidd gevær”, utholdenhetsøkt.

– Beste: Å høre at drilltroppen var satt.

Hva får du oftest fra befal?
– Ansvar. Noen ganger omvask.

Hvorfor bør man søke drill?
– Man bør søke drill for å få en skikkelig utfordring man husker livet ut. Det er hardt, men det er dét som gjør det verdt det.

Gardist Aleksander Tonheim, Drilltropp

Gardist Aleksander Tonheim, Drilltropp

Navn: Aleksander Tonheim
Alder: 19
Bosted: Eikefjord, Sogn og Fjordane

Hvem er du?
– Glad i grafisk design. Gikk media-linja på videregående. Håper å få oppleve verden.

Hvilken PBU-artikkel er din favoritt?

– Ullfrotté. Holder meg varm.

Beste og verste øyeblikk i tjenesten?
Verste: Lueløpet.
Beste: Kameratskap.

Hva får du oftest fra befalet?

– Godkjent sengestrekk.

Hvorfor bør man søke drill?
– Unik opplevelse. Du får bare én mulighet til å søke drilltroppen.

Gardist Atle Ingebretsen, Drilltropp

Gardist Atle Ingebretsen, Drilltropp

Navn: Atle Ingebretsen.

Alder: 19

Bosted: Kristiandsand.

Hvem er du?
– Sangglad gutt. Har gått musikklinje. Skal fortsette med musikkteater på Bårdar musikalakademi.

Hvilken PBU-artikkel* er din favoritt?
– Skriveboka mi. Organiserer informasjonen vi får.

Beste og verste øyeblikk i tjenesten?
Verste: Å få påvist overbelastningsskade i store deler av kroppen.
Beste: Å komme inn i drilltroppen.

Hva får du oftest fra befalet?
– Flirende svar som følge av mine utsagn…

Hvorfor bør man søke drill?
– For å oppleve et innholdsrikt år med masse læring og selvutvikling.

Gardist Magnus Ekeli Mullis, Drilltropp

Gardist Magnus Ekeli Mullis, Drilltropp

Navn: Magnus Ekeli Mullis
Alder: 19
Bosted: Stavanger.

Hvem er du?
– Nysgjerrig, munter gutt. Gikk studiespesialiserende. Skal studere journalistikk på Universitet i Bergen.

Hvilken PBU-artikkel* er din favoritt?
– Garanden. Lyden av våpenhåndgrep kan ikke beskrives med ord.

Beste og verste øyeblikk i tjenesten?
Verste: Feltleksjon. Ålte meg innom hundebæsj.
Beste: Følelsen etter første oppdrag.

Hva får du oftest fra befalet?
– Sliten kropp.

Hvorfor bør man søke drill?
– For å utfordre og utvikle seg selv. Grensene kan alltid utvides.

Hilsen Drilltropp 2013

drilltropp