Debutkonsert med kontingent 2017/2018

Musikktroppen 2018 begynner å finne seg skikkelig til rette i Huseby leir. Dette er noe vi vil markere med en konsert førstkommende torsdag. Debutkonserten er en stor milepæl for garderekruttene og det er først etter denne konserten at de kan kalle seg selv for gardister. Konserten vil foregå på Huseby leir førstkommende torsdag, 23.11.2017, klokken 10.00, og er åpen for publikum. Det vil også være muligheter for å snakke med staben som vil stå på stand under konserten. Konserten blir en hyggelig affære, og vi håper at du tar turen for å høre deres første toner som musikkgardister.

 

20171113_125411.jpg

Garderekruttene øver flittig frem mot konserten. // Foto: ledende menig Finpå

 

-Gardist Finpå

Major Bogetvedt – ny dirigent

Utgangspunktet til major Bogetvedt er hjembyen Odda. Der begynte han å spille eufonium på slutten av 60-tallet i det spirende korpsmiljøet. Der møtte han dirigent Harald Knutsson som hjalp mange av de unge musikerne, og fikk de virkelig til å tenne på musikk. Etter noen år i korpsmiljøet ble Bogetvedt valgt ut til å delta på Norges Nasjonale Ungdomskorps (NNUK), via en lærer på et sommerkurs som syntes han var passende for korpset. -Det ble opprettet i forbindelse med en USA-turnè i 1976. De spilte – og vant – verdensmesterskapet for korps, smiler han. -Og dersom jeg ikke husker feil, satt Eldar Nilsen og spilte trompet i samme korps, forteller han.

Bjørn Bogetvedt spilte i korpset noen år frem til begynnelsen av 80-tallet. Da tok han et år på Tonheim folkehøgskole. Der møtte han trompetist og professor Harry Kvebæk. Bogetvedt ville studere på Norges Musikkhøyskole, men det var ikke mulig å studere eufonium på høyskolen. -Harry Kvebæk så dette, og fikk ordet opp i det. Så der startet jeg som første eufoniumstudent i landet, forteller han med et smil.

Når man går på en høyskole med likesinnede, blir det som oftest god musikk mellom elevene. Bogetvedt møtte nemlig Eldar Vågan på høyskolen, og ble selvfølgelig med da Vågan ville ha han med som en «backup singer» i en låt han hadde laget, som han kalte for «Gi meg fri i kveld». Bandet fikk også navnet Vazelina Bilopphøggers. -Som musikkstudent hoppa jeg av lasset fra Vazelina og konsentrerte meg mest mulig om studiene. Jeg gikk også en pedagogisk linje, forteller han.

Akkurat da Bogetvedt var sisteårsstudent, og i eksamensforberedelser, dukket det opp en ledig stilling i marinemusikken i Horten som eufoniumspiller. -Jeg søkte da på den jobben, og fikk den, forteller Bogetvedt. -Så jeg avtjente verneplikten min i korpset der etter rekruttperioden på Madla, og jobbet der frem til år 2000, sier han. Etter ca. 16 år i korpset, tok han seg et par år permisjon for å være kulturskolerektor i Kongsberg. -Jeg var der i ca to år, før jeg gikk tilbake til Marinemusikken og har fortsatt der fram til nå i sommer, forteller musikkmajoren.

-Jeg hadde min første betalte dirigentjobb da jeg var 17 år, så nå er det akkurat 40 år siden jeg begynte i dette yrket, smiler Bogetvedt. -Jeg har holdt på med dirigering hele veien, og de siste 15 årene har jeg dirigert Jernbanemusikken i Drammen, forteller han.

-Det å få lov til å jobbe med musikkinteresserte 19-20-åringer er en stor motivasjon, forteller han. -Marinemusikken har på en måte vært livet mitt, men nå er det en ny epoke, sier han med et smil. -Det som er målet mitt med den gjengen som er inne nå er jo selvfølgelig å få best mulig musikalsk resultat som mulig. Jeg vil at alle skal kunne yte maks på konsertene, og at de får en god grunntrening på instrumentene sine. Det er viktig at de vet hvordan de skal øve bedre for å bli bedre, og at de utvikler seg på en best mulig måte som musikere, avslutter han.

Bogetvedt_dirigering

Major Bjørn Bogetvedt ser frem til året som kommer. //Foto: fotograf Sturlason

-Gardist Finpå

 

 

Aspiranttroppen

For to uker siden ankom aspiranttroppen Huseby leir. 53 mann skal over en periode på to måneder selekteres ut til å forme Drilltroppen 2018. Prosessen startet på Terningmoen med intervjuer og en grov seleksjon. Selve seleksjonen skjer så på Huseby over en lengre periode for å plukke ut de beste av de beste. De som ikke blir valgt ut til å kunne tjenestegjøre i 3. gardekompani blir enten sendt tilbake til rekruttskolen på Terningmoen eller får tildelt en annen stilling i andre avdelinger hvor det er behov.

Man må gjøre seg fortjent til tittelen drillgardist. Det er lange dager, og det er hard konkurranse om plassene. «Drillgardist» er en gjev tittel, og det er kun de beste som får den. De som er gode nok til å få en plass i drilltroppen får en helt spesiell tjeneste. Mye SLO og egentrening er nøkkelord, men man blir knyttet med hverandre på en helt ny måte enn tidligere.

20171023_171722

Aspiranttroppen oppstilt i gardehall // Foto: Gardist Finpå

Aspirant Apelseth er en av de utvalgte som fikk forlate Terningmoen i begynnelsen av rekruttperioden for å bli en del av aspiranttroppen. -Jeg stod og snakket med pappa før jeg dro hjemmefra om at drilltroppen hadde vært en veldig stor mulighet, forteller Apelseth. -Det er en mulighet til å bli verdens beste, og i tillegg var også min onkel i 3. gardekompani, smiler han.

Som mange andre har aspirant Apelseth funnet seg til rette i troppen. Det er mye som skal læres og de må samarbeide mest mulig for at ting skal gå i orden. Det resulterer i at man knytter tette bånd fra starten av. -Befalet er veldig flinke på å spille oss gode. De er så strenge som de må være for at det skal gå i orden. Jeg håper virkelig jeg får være med i drilltroppen, fortsetter han. -Jeg vil gjøre noe gøy ut av førstegangstjenesten min, og ikke minst kjenne på godfølelsen etter en bra drill. Det er som å få en sekser på en prøve, ler han.

-Livet som aspirant er stressende, hardt, og så utrolig lærerikt. Jeg føler at jeg har blitt mye mer voksen de siste to ukene enn det jeg var ved innrykk. Før kunne jeg sovne klokka 0200 på natten, og ikke våkne før klokken 1400 på dagen. Men når vi nå står opp klokken 0600 hver dag blir jeg trøtt til klokka er 2200 og da får jeg også en mye bedre søvn enn den jeg hadde hjemme, sier Apelseth. Det er et stort fokus på å ha det ryddig og pent rundt seg, og dette er noe aspirantene har fått inn med teskje. Med inspeksjon hver morgen, og inspiserende befal som går kveldsrunder for å sjekke at alt går i orden, gjør det noe med tankegangen om ryddighet. -Jeg har begynt å skjønne alvoret i å ha det ryddig rundt seg. Det er deilig å vite eksakt hvor tingene mine er til enhver tid. I tillegg er det ganske sykt å se hvordan befalet får oss til å samarbeide på. Jeg føler jeg har kjent disse gutta i et halvt år, avslutter han.

20171102_094752

Aspiranttroppen forbereder seg til gardeoppstilling førstkommende fredag. // Foto: Gardist Finpå

Aspirant Forsberg er også en av de som er høyt motiverte for tjenesten. -Jeg er her fordi jeg har hørt at det er krevende og at de som har vært her før har lært utrolig mye. Jeg vil bli like dedikert og like målfokusert som forrige kontingent. Jeg tror at jeg har den innstillingen til å endre meg etter de kravene drilltroppen måtte ha, sier Forsberg. Progresjon er et nøkkelord i en aspirants hverdag. Det vil si at de skal bli litt bedre i det de gjør hver eneste dag. -Jeg liker å ha en personlig progresjon. Det å få mye ut av førstegangstjenesten min er viktig for meg, og jeg har lyst til å ta med meg all mulig erfaring jeg får her inne med meg videre ut i livet, sier han.

Rekruttperioden kan oppleves meget stressende for mange. For aspirantene er ikke dette stort annerledes. Det er mye som skal læres på kort tid, og da blir det lite fritid. -Jeg trives veldig godt her, sier Forsberg. -Jeg skal ikke si at jeg er happy hundre prosent av tiden, men jeg er veldig fornøyd med måten vi jobber på. Det er ikke alltid jeg er like komfortabel heller. Vi er i en stiv læringsprosess, og det er vel slik rekruttperioden er, konstaterer han.

-Jeg gleder meg til å prestere mitt aller beste ute på banen som drillgardist. Det er noe av det jeg ser mest frem til. Å være en del av et lag og hjelpe hverandre til å være en enhet som samarbeider. Jeg gleder meg til å bygge sterke vennskapsbånd og gjøre et inntrykk på verden med tanke på at vi reiser rundt og viser oss frem, sier han med et smil.

20171102_094825

Sluttet orden er en stor del av tjenesten til aspirantene. // Foto: Gardist Finpå

Til nå har 6 mann måttet forlate Huseby, og seleksjonen fortsetter til desember, hvor de gjenværende til slutt vil forhåpentligvis bli tildelt en plass i Drilltroppen.

Det er en spennende og krevende tid som gjenstår for aspirantene.

-Gardist Finpå

En garderekutts hverdag

Tredje uke i musikktropp 2018 går mot slutten, og rekruttene har allerede vært gjennom mye. Uniformen blir strøket og taktslag blir telt, men det er fortsatt mye som skal læres før troppen kan kalle seg musikkgardister. Garderekrutt Naas er en av rekruttene i årets kontingent. -Jeg søkte meg hovedsakelig inn i troppen for å bli bedre på å spille trombone, forteller han. – Musikkmajoren er en dyktig dirigent, og stykkene han har plukket ut til oss er veldig kule. Vi er en veldig fin gjeng, og lager veldig fin musikk sammen. Når man er her inne blir man også «tvunget» til å skape seg bedre rutiner, noe jeg liker ganske godt, sier han.

20171015_144039

På eget initiativ arrangerte garderekruttene fotballkamp på deres første fridag i leiren. // Foto: Gardist Finpå

Innrykksuken kan oppleves som slitsom. For garderekrutt Naas var ikke dette noe unntak. -Jeg syns innrykket var veldig slitsomt. Det var veldig mye nytt. Jeg følte mest at vi var en skoleklasse på tur til en militærleir, enn en del av forsvaret. Det var ikke før vi fikk på oss uniform og begynte å lære SLO at jeg følte meg som den del av det hele, forteller han.

20171018_171422

Musikktroppen er også soldater i det norske forsvaret. Derfor er det på sin plass at de lærer hvordan man fester lommer på stridsvesten sin (molling). // Foto: Gardist Finpå

Befalet følger de tett opp både når det kommer til utdannelse og indretjeneste. Indretjenesten går på vask og rutiner inne på kasernen og kubene. -Befalet er strenge, men rettferdige. Det er nødvendig for utdannelsen vår, sier Naas. -I dag klarte vi det vi trodde var umulig – vi klarte nesten å få godkjent dusjen etter 15 minutters vask, forteller han med et smil. I årets kontigent er det en prøveprosjekt hvor reveljen er flyttet fra 0600 til 0700. Dette er for å forbedre restitusjonen til garderekruttene, men det gjør at de må være mer effektive på andre ting.

IMG_7116

Alle soldater i det norske forsvaret må gjennom fysiske tester for å kartlegge hvordan den fysiske formen er. // Foto: Gardist Algerøy

Fysisk fostring – eller FYFO – er en stor del av hverdagen i forsvaret. Mange har hørt historier fra andre steder i militær-Norge hvor det er tøffe fysiske krav. Derfor kommer mange godt forberedt til nettopp den delen. Det er ikke uvanlig for musikktropp å ha 3-4 FYFO-økter i uken, i tillegg til sluttet orden. -Vi har mye SLO hver dag, så vi skal nok klare å bli slitne, ler Naas.

Sluttet orden – SLO – er den delen av tjenesten som er viktigst nå. Det er nå garderekruttene danner grunnlaget for drillsesongen. Det å være samkjørte som tropp er viktig på fremtidige oppdrag. -SLO kan føles veldig keitete i starten, når man ikke er helt samkjørte, men når alle kommer inn på samme takt og får det til, er det lite som er mer tilfredsstillende enn det, smiler Naas.

20171012_151730

Signaltrommene øver på stikkeløft. // Foto: Gardist Finpå

 

_MG_7030

Musikktroppen hadde en bli-kjent-dag, her fremfører en gruppe egenprodusert underholdning. Foto // gardist Finpå

 

 

 

-Gardist Finpå

 

 

 

Ny musikktropp

Etter 3 uker uten noe musikk og drillkontigent i Huseby leir, var det endelig på tide med noen nye musikere i leiren. Mandag 2. oktober hadde musikktropp 2018 innrykk. Med langt hår, hullete bukser og hendene i lommene ruslet de inn i leir, uten helt å vite hva som møtte dem på andre siden av gjerdet. I løpet av de neste dagene var det hårklipp, sengestrekkleksjon og utlevering av alt materiell som stod på timeplanen.

20171004_181829

Sersjant Solvang holdt strykeleksjon med de nye garderekruttene // Foto Gardist Finpå

Uken som har gått har hatt fokus på alt det administrative. Alt fra tannlege til utlevering av uniform og første musikkøvelse er gjennomført. Det er mye som må huskes på som garderekrutt, og ikke minst mye som må læres.

_MG_6972

Gardist Birkeland demonstrerer hvordan man hilser // Foto Gardist Finpå

Som soldat i Hans Majestet Kongens Garde har man en helt ny rolle i samfunnet. Man skal kle seg propert, fremstå som gode forbilder, og ikke minst gjøre det rette til enhver tid. Det er mye som skal læres på kort tid for denne kontigenten. Alle har en bakgrunn i musikk, og sammen skal de være Gardens, Hærens, Forsvarets og Norges ansikt utad det neste året.

20171006_145909

Den første musikkøvelsen for både garderekrutter, og vår nye musikkmajor Bogetvedt // Foto Gardist Finpå

 

Flomlysdrill 2017

 

020917_VBT_03

Storbandet spilte noen låter i starten av oppvisningen. Her synger gardist Rolandsen // Foto gardist Jordahl

020917_VBT_08

Drilltroppen under innmarsjen til floorshowet deres // Foto gardist Jordahl

020917_VBT_28

Drilltroppen under deres floorshow // Foto gardist Jordahl

020917_VBT_27

020917_VBT_37

Hele arrangementet ble avsluttet med Ola-drillen. Dette var siste gang kontingent 1610 gikk den // Foto gardist Jordahl

 

 

 

 

 

 

Norgesturnè 2017

Den 9. August 2017 var Hans Majestet Kongens Gardes 3. Gardekompani pakket og klare til den årlige norgesturneen. I år bar turneen nord, fra Trondheim, forbi Brønnøysund, og endte til slutt opp i Bodø.

Vi startet reisen med en 8 timers bussetappe fra Oslo til Værnes, Stjørdal. Vi bodde på Værnes leir, mens vi var i Trøndelag. På Værnes leir er det stasjonert en stor styrke med soldater fra USA. De amerikanske soldatene er på Værnes for å gjennomføre vintertrening, noe det norske Forsvaret er spesielt gode på.

 

untitled-1-7

Foto gardist Jordahl

 

Morgenen etter etableringen på Værnes, reiste vi til Steinkjer. Her skulle vi spille den første konserten på turneen. Dette var en utekonsert som var åpningen av Steinkjermartnan, en lokal folkefest med boder, aktiviteter og tivoli. Denne festen betyr veldig mye for befolkningen av Steinkjer og området rundt, noe som gjorde at så godt som hele byen kom på konserten vår. Fordi vi hadde utekonsert på en stor åpen plass, viste drilltroppen fram sin egendel og stilledel fra oladrillen for publikum.

Etter konserten i Steinkjer, reiste vi videre til Mosvik, stedet der Petter Northug og musikkgardist Stavran er fra. I Mosvik spilte vi en stående konsert utenfor eldrehjemmet, før vi marsjerte sammen med lokale korps og drillpiker til Norsk Limtre AS. Her fikk vi en omvisning av fabrikken som er en viktig del av industrien i Mosvik. Kompaniet vårt består av mennesker fra alle forskjellige steder av landet, og det er derfor mye lokalkunnskap som fortsatt er ukjent. Det er derfor veldig spennende å besøke de litt mindre stedene som man sjeldent hører om, og å få et inntrykk av hva de driver med og hvordan de har det. Vi ble bedre kjent med landet vårt, ikke bare storbyene. Etter omvisningen varmet vi opp og viste oladrillen vår på plassen utenfor limtrefabrikken. Når drilloppvisningen var ferdig ble vi servert inderøysodd (lokal mat) og kjenning (flatbrød med sukkerlake).

Før vi reiste tilbake til Værnes, spilte vi en konsert på inderøyhjemmet, Straumen. I år er siste året til vår dirigent, musikkmajor Eldar Nilsen, før han går av med pensjon. Det er derfor ekstra morsomt hver gang vi spiller konsert på et eldrehjem, fordi majoren alltid spøker til publikum med at han prøver å skaffe seg et fint rom på eldrehjemmet. Konserten på Straumen var intet unntak.

5N3T2540

Musikkgardist Jakobsen // Foto gardist Jordahl

Vi hadde en lang og spennende dag med konserter og drilloppvisninger, og nå var det tid for at vi skulle restituere og sosialisere. Vi hadde derfor invitert de amerikanske soldatene til en storbandkonsert i en av hangarene på Værnes. Her ble det servert snacks og brus, stemningen var på topp fra første tone. Det ble enda bedre i det folk begynte å bevege seg ut på dansegulvet foran storbandet og danset til musikken. Vi lærte raskt at selv om vi var dyktige musikalsk, så ble vi fort utdanket på dansegulvet av våre amerikanske allierte. Uavhengig av dette hadde vi en fantastisk kveld, og det virket det som om de amerikanske soldatene også hadde hatt.

Morgenen fredag 11. August reiste vi til Klæbu, stedet hvor musikkgardist Wesche er fra. Der hadde vi en drilloppvisning på klæbutorget, i Klæbu sentrum. Det som var spesielt i Klæbu var publikummet. Publikumet var veldig aktive og hoiet og ropte på akkurat riktige steder. Et aktivt publikum gjør alltid slik at det blir morsommere å gå drill og gjør slik at vi gir ekstra mye. Etter drilloppvisningen fikk vi trøndersodd og flatbrød på kulturhuset.
5N3T2385

Når vi hadde spist oss gode og mette på sodd, reiste vi videre til Nidarosdomen i Trondheim. Det var her oppmarsjen vår startet, men først skulle vi ha en omvisning med sersjant 1. klasse Fairchild. Under omvisningen var det meningen at vi skulle synge en kort salme inne i katedralen, men da vi var i ferd med å starte ble vi avbrutt av presten og et brudepar som skulle øve inn en bryllupsseremoni. Da bestemte musikkmajoren at vi skulle synge bruremarsjen for det forlovede paret isteden, noe som skapte en spesiell stemning i katedralen. Når omvisningen var ferdig gjorde vi klar til oppmarsj og marsjerte avgårde fra Nidarosdomen til Trondheim torg. På Trondheim torg var det mye publikum under drilloppvisningen vår, selv om været ikke var fantastisk. Vi avsluttet dagen med en drilloppvisning i Stjørdal sentrum.

Neste morgen startet vi dagen med å reise til Stiklestad for en omvisning med sersjant 1. klasse Fairchild. Deretter reiste vi videre til Namsos, der drillgardist Ahlin og drillgardist Falch er fra. Mens troppen etablerte et hvileområde på Rock City, kjørte storbandet buss til festplassen for å holde storbandkonsert der. Etter konserten hadde vi en liten oppmarsj før drilloppvisningen ved kaja. Det var veldig kult å gå drill på brygga, fordi store deler av drillbanen var på treverk, noe som lagde en veldig kul lyd for holting og når drilltropp slo kolbene i bakken. Deretter reiste vi videre til Brønnøysund. På etappen til Brønnøysund passerte vi Nordlandsporten. Nordlendingene i troppen jublet stort i bussen. Vi var offisielt i Nord-Norge. For mange av “søringene” i troppen var dette aller første gang de hadde vært så langt nord.

 

5N3T2294

Vi ankom Brønnøysund rundt klokken 22:30 og ble tatt imot av ordfører og to andre kledd i snippkjole, samt en signalduett som spilte en fanfare for oss. Gardistene i  en tidligere kontingent av 3. Gardekompani har vært i Brønnøysund før, og ble da utnevnt æresborgere. Denne tittelen gjelder stillingen, ikke de som enkeltindivider. Dermed er vi også æresmedlemmer så lenge vi er i 3. gardekompani. Denne gangen skulle ordfører toppe dette, nemlig ved å gi nøkkelen til byen til kompanisjef, kaptein Jan-Erik Synnes, samt å skåle over det med et glass champagne. Denne ufattelig koselige mottakelsen, levert på den fantastisk Brønnøysunddialekten fikk oss alle til å smile bredt. Vi følte oss veldig velkomne.

Uken var snart slutt og søndagen var kommet. Vi tenkte derfor at det var en god mulighet for å delta i en gudstjeneste. Gudstjenesten i Brønnøysund var mer tradisjonell enn den mange av oss i musikktroppen var vant til. Det var mange av salmene som vi aldri hadde sunget eller hørt før, men heldigvis hadde salmebøkene noter, så vi fikk sunget med allikevel. Som postludium for gudstjenesten spilte vi “ut mot havet” med musikkgardist Dagsvik som hornsolist. Dette er et stykke som betyr ekstra mye for nordlendinger.

 

IMG_3403

Drilltroppen, sjåførene og staben fra Torghatten // Foto sersjant Gresseth

 

Mens musikkgardistene var i kirken, dro staben og drillgardistene opp på Torghatten. Det var ikke en lang tur opp og mange drillgardister var ivrige og løp hele veien. På toppen tok vi et bilde sammen med en nydelig utsikt over havet. Etter gudstjenesten og fjellturen, gjorde vi en oppmarsj til fotballbanen i Brønnøysund og viste fram drillprogrammet der. Her fossa det ned!

Samme kveld rettet vi nesen mot Drevjamoen leir i Nordland. Her er det kun 2 mann som drifter leiren, så det å få inn rundt 135 mann ble nok en omveltning i hverdagen deres. Fra Drevjamoen var det ikke langt til Mo i Rana, hvor vi holdt en konsert oppfulgt av en drilloppvisning, dagen etter. Vi i 1610-kontigenten er kalt “regnkonten” innad. Det er fordi når vi har drilloppvisninger så kommer det som regel med regn, enten i små eller store mengder. Mo i Rana var intet unntak, dermed måtte vi flytte drilloppvisningen inn i hallen hvor vi spilte konsert.

 

5N3T2269

Her fra Oladrillen i Sandnessjøen // Foto gardist Jordahl

 

Dagen etter var det tid for å kjøre enda lenger nord. På veien mot Bodø stoppet vi innom Polarsirkelsenteret, og gikk en drill der oppe. Vi fikk servert en god viltgryte, samt kaker på serveringsstedet. På grunn av at drilloppvisningen tar opp så mye plass som den gjør, trengte vi å bruke hele parkeringsplassen på stedet. Det innebar at staben og noen av reservene måtte stå som parkeringsvakter, og dirigere bilistene til et sted de kunne parkere. Det så ikke ut til at det ble mye publikum i starten, men de som dukket opp fikk konge plasser, og staben fikk til og med solgt et par CDer.

Etter et par timer på polarsirkelen vendte vi igjen nesa mot Bodø, hvor vi skulle tilbringe resten av tiden på turnèen. Tross mye regn på turnèen tidligere, så ankom vi Bodø i strålende sol og skyfritt vær. Dagen etter vi ankom Bodø flystasjon var det tid for festkonsert i Stormen konserthus. På festkonserten var det mange viktige mennesker som dukket opp. I tillegg var dette musikkmajorens siste festkonsert med Gardemusikken. Derfor var det ekstra viktig at vi presterte på et høyt nivå. Omlag 70 gjester fra Forsvaret i Bodø og Nordland var invitert. Stormen konserthus var også nesten helt fullt, noe som gjorde det utrolig gøy å fremføre reportoaret vårt. Staben var primært de menneskene som mottok tilbakemeldingene både i pausen og etter konserten.

 

5N3T2564

Musikkgardist Eliseussen-Skalle // Foto gardist Jordahl

 

– Det er alltid gøy å stå på stand etter en slik konsert, forteller gardist Finpå. Hun er nyest i staben, men har på den korte tiden i kompaniet kjent hvordan livet på stand kan være. -Det er mye skryt. Gardistene har gjort en stor innsats, og de får betaling for det harde arbeidet. Vi har solgt utrolig mye CDer og DVDer, og tilbakemeldingene har kun vært positive, forteller hun.

Vi avslutta oppholdet i Bodø med stil, med en oppmarsj gjennom Bodø sentrum, etterfulgt av oladrillen. Men fordi vi hadde så god tid på morgenen, hadde vi en god mulighet til restitusjon. Dermed ble det en tur opp til Keiservarden for å få litt annerledes terreng under beina. Det var god stemning hele veien, og alle tok med en stein hver på veien, som vi bygde til en varde. Men det er ikke alltid like lett å skulle være på tur i fjellet med ulendt terreng. Etter et uheldig møte med en annen gardist i stigningen, fikk nemlig gardist Fanebust en hånd i panna. Og alt hadde gått ganske fint, om ikke den hånden hadde holdt en stein. Gardist Fanebust fikk et lite kutt (det var overraskende mye blod), men med litt bandasje fra sersjant Gresseth gikk alt ganske bra. Alle kom tilbake til leiren fornøyde og litt slitne til lunsj, før det bar til Bodø sentrum og gjennomføringen av siste show.

 

untitled-1-9

På toppen av Keiservarden // Foto gardist Jordahl

 

Etter ca 40 timer i buss i løpet av uka, var vi ikke lei å be da vi skulle få lov til å kjøre militærflyet Hercules hjem. Samtlige syntes at det var stas, selv om det ikke var mulig å konversere mye på grunn av støyen. Da vi endelig kom hjem, nesten to timer senere, var alle slitne, fornøyde og klare til å stå på de siste ukene før vi avslutter tjenesten vår.

– Musikkgardist Bu og gardist Finpå