Børsemakerene

Våpnene går i stykker – hvem fikser dette? 

Børsemakerne fikser våpnene når de blir ødelagt under drill eller på trening. Vi har en ekstra stilling ved siden av å være drillgardist som er å fikse kolber dersom de får sprekker, blir knust, eller fikse kolbekappen dersom den løsner. Det er ikke særlig rart at kolbene blir ødelagt når vi slår våpenet så hardt vi kan ned i bakken, selv om vi liker å si at det er ferdighetene på håndgrepet ”til foten” som da er for dårlig. Jobben vi gjør er veldig viktig for drilltroppen som helhet. Uten oss ville vi ikke hatt våpen til å gå drill med.

knekt garand

En børsemakers verste syn.

Ved innrykk hadde vi en børsemaker i troppen, en overlapper som het Drillgardist Tollefsen, og han fikset våpnene for oss i begynnelsen. Tollefsen dimitterte i desember, så Sjt. Gresseth begynte ganske tidlig med å utlyse denne stillingen som lovet lite fritid og mye ansvar. Vi var åtte som hadde lyst til å bli børsemakere, men det var originalt bare fire stillinger ledige, en børsemaker til hvert lag. For å få bli børsemaker måtte vi gjennom børsemakerprøven. Denne gikk ut på at vi fikk alle to kolber hver, en lett og en vanskelig kolbe. Vi fikk et hefte med litt informasjon og tilgang til tips og triks fra Tollefsen, og to uker på å fikse dem. Vi fikk ingen spesiell opplæring, det var bare ment til at vi skulle finne ut av ting på egen hånd og skaffe oss erfaring. Etter to uker med mye tid på børseverkstedet endte prøven med at Bendiksen, Sagmo, Olesrud og jeg (Vatsvåg) endte opp på 610, 630, 640, 620 respektivt som børsemakerne deres. Vi var fire stykk helt til drillgardist King spurte Sjt. Gresseth om han kunne bli børsemaker, og han undergikk sin egen børsemakerprøve, som han bestod og ble den femte børsemakeren som fikk spesielt ansvar for å lage paradekolber til oppdrag.

vask børsa

Vi stiller vask av børsa hver fredag.

Jeg synes det å være børsemaker er veldig stressende når seks kolber går uken før 17. mai med påfølgende tattoo i Malmø, men det veies opp med hvor avslappende det kan være å bare høre på musikk og fikse kolber og se resultatet av arbeidet ditt. Det er kanskje kjipt å være der på kveldene når du heller vil gjøre alt annet enn å fikse kolber til laget ditt, men det er ikke noe bedre enn å se resultatet bli en skikkelig fin kolbe når du er ferdig for dagen. Selv om det ofte føles som arbeidet vi børsemakere gjør blir tatt for gitt, så vet vi at uten oss hadde ikke drilltroppen vært hva det er i dag, fordi drilling med HK416 er ikke like kult som M1 Garand.

Børse 2

Kolber som skal fikses.

Vi børsemakerne ser frem til oppdraget i Basel på flere måter. Selvfølgelig gleder vi oss enormt til å gå drilloppvisninger sammen med resten av kompaniet, men det blir også spennende å løse oppdraget som børsemaker. Der skal vi ha materiellkontroll på alle våpen og bajonetter i laget, samt at alle har paradekolbe til hver drilloppvisning. I ukene fremover må vi derfor legge ned en ekstra innsats på børsa slik at vi har nok kolber klare til avreise.

børsa

Sitat på veggen inne på børsa

-Drillgardist Bendiksen og drillgardist Vatsvåg

Drilloppvisning i pøsende regn på Skreia

Onsdag 7.juni satte kompaniet kursen mot sitt hittil våteste oppdrag, som var på Skreia. Oppdraget startet med en oppmarsj fra Skreia ungdomsskole. Vi marsjerte gjennom sentrum, og ned til Balke bo- og servicesenter. Der holdt vi en minikonsert for de eldre, før vi marsjerte videre til Skreia idrettsplass, hvor vi skulle fremføre oladrillen.

 

Skreia

Her står vi foran Balke bo- og servicesenter i skikkelig regnvær. Foto // gardist Tåtøy

Da vi kom til idrettsplassen fortsatte regnet å øse ned, og vi gikk i store vanndammer. Mens vi omorganiserte troppene til drilloppvisningen, kunne vi til og med tømme bremmen på hatten for vann.

Regnet gjorde naturligvis kunstgresset både vått og glatt, og denne utfordringen var det flere som fikk kjenne på kroppen. Blant annet fikk jeg selv merke det i et kompenserende litt for langt holdtesteg som kunne endte i en stk søkkvåt saksofonist på rumpa foran fulle tribuner på Skreia idrettsplass.

 

Skreia1

Fra oppmarsjen. Foto // gardist Tåtøy

Drillen gikk sin gang, og omtrent i det den var ferdig kunne vi skimte den blå himmelen bak de ellers grå regnskyene, og regnet lettet. Til finalen kom de andre korpsene marsjerende ut på banen og stilte seg ved siden av oss. Sammen spilte vi Gammel Jegermarsj, og med en dirigent som febrilsk prøvde å få alle korpsene til å spille i samme tempo, kom vi oss i mål.

Da vi etter endt finale og tilbakemarsj var tilbake på skolen og vi fikk ta av oss hattene var det mange svarte ansikter å se i kompaniet. Den svarte fargen kom fra hattene, som hadde farget av. Uten umiddelbar tilgang til speil var hvert fall jeg ganske nysgjerrig på hvordan jeg egentlig så ut, da det første som møtte meg da jeg tok av hatten var et “oi” fra én medsoldat, og latter fra to andre.

Flere verdifulle erfaringer rikere vendte vi nesen hjem igjen onsdag kveld. Vi brakte i alle fall godværet med oss til Skreia!

– Musikkgardist Rinden

Lastesjef og gjengen hans

Noen av soldatene i KP3 har tatt på seg eller blitt tildelt en ekstra stilling. En av disse stillingene er lastesjef. I år er det musikkgardist Brustad som er lastesjef og har ansvaret for at vi får med alt av instrumenter og utstyr som vi trenger på oppdragene våre. Lastingen innebærer mye tung løfting og i tillegg til en lastesjef har vi derfor også en lastegjeng.
received_1560511410634346

En del av lastegjengen. Foto // Musikkgardist Brustad

Hvordan det er å være lastesjef og lastegjeng skal Brustad og Sørebø fortelle litt om selv:

Å være lastesjef involverer at man til en hver tid må ha kontroll over alt materiellet som kompaniet har med seg på oppdrag. Lastegjengen sitt ansvar er å pakke zarges-kasser med slagverksutstyr, instrumenter og alt annet som vi trenger for å løse oppdragene. Jeg som lastesjef skal alltid ha kontroll over hvor alt av materiell er pakket, slik at vi raskest mulig skal kunne pakke ut og inn av lastebilen. Når vi skal på et oppdrag må lastegjengen ofte begynne dagen før enn resten for å pakke inn i lastebilen, og man må også stå og tømme lastevognen mens resten er på vei i seng etter oppdraget. Dette er en jobb som krever at alle står på slik at vi blir fortest mulig ferdig. Merkelig nok så er det ofte når vi laster ut sent på kvelden og det bare er oss 14 igjen som jobber, at stemningen er på sitt beste.

Lastegjeng

Lastegjengen i aksjon før et oppdrag i Asker, bærende på våres kjente Zarges-kasser. Foto // Carina Bernhus

Når vi skal på store oppdrag som da vi var på tattoo i Malmø, er det ekstremt viktig at vi får med oss alt, slik at vi kan konsentrere oss om oppdraget vi skal løse og ikke være bekymret for om alt utstyret er med. Da vi skulle dra fra Malmø fikk vi melding om at vi i lastegjengen skulle hive i oss middag og skifte fra parade til tjenesteantrekk så fort som mulig. Etter kun 15 min var vi klare for å få kontroll på alt materiell, og begynne pakkeprosessen. Nå som vi har gjort dette såpass mange ganger går ting veldig av seg selv. Kassene har vi linet slik at vi vet akkurat hvor hver enkelt kasse er og hva som skal i den. Jeg holder meg unna løftingen slik at jeg vet når de ulike kassene er pakket og hvilke kasser som er de neste som skal inn i lastevognen. Her er det veldig viktig at alle er fokuserte og følger ordre ned til minste detalj. Et lite feilgrep, og vi mister et trommesett.

 

Lastegjeng

Hele lastegjengen. Foto // musikkgardist Hettasch

Videre skal materiellet inn i lastevognen. Der tar Lastesjefens høyre hånd, «Lastegubb» Sørebø over. Alt skal lastes og sikres på forsvarlig vis, i det som er som et flere tonn tungt tetrisspill. Med tre busser fylt med utolmodige gardister som er klare for hjemreise, oppstår et tidspress en både kan ta og føle på. Kjeften smeller fra Sørebø, en tidvis veldig direkte trønder, og svette, småfornermede lastegubber fyker veggimellom mens de laster opp og stabler kasse på kasse. Det er en brutal og usympatisk tone i vogna, men alle er enige om at direkte tilbakemeldinger får ting gjort. Alle vil hjem, og etter en vel utført lastejobb, er ingen mer lykkelig over å ta kvelden enn gutta i lastegjengen.

-Musikkgardist Brustad, musikkgardist Sørebø og musikkgardist Hettasch

Besøk til Ålgård skolekorps

Den 12. Mai reiste åtte gardister og en sersjant fra 3. Gardekompani, til Ålgård i Rogaland. Uken før ble øvingslokalet til Ålgård skolekorps brutt inn i, og møbler samt flere instrumenter skadet. Denne forferdelig handlingen, sjokkerte oss musikkgardister som selv har spilt i skolekorps mesteparten av livet. Derfor ville vi vise at korps-Norge står sammen og støtte med det vi kunne av tid og materiell. Blant instrumentene som ble skadet var det flere althorn, noe som vi ikke bruker i gardemusikken, men fortsatt hadde liggende på lager, så dette, samt en tuba og flere kornetter ble lastet i bilen.

Skjermbilde 2017-06-08 kl. 21.33.05

Etter en lang kjøretur var det bra å komme til et så fint sted. Foto // musikkogdrill

Kjøreturen til Ålgård var lang, men til slutt kom vi frem sent på kvelden og ble møtt av en voldsom gjestfrihet og et av de beste måltidene vi har hatt på lenge. Etter en god natts søvn dro vi ned til øvingslokalet til Ålgård skolekorps for å være med på musikkøvelsen deres. Vi satte oss ned ved våre respektive grupper og kjente på følelsen av nostalgi. Det var som om vi var skolekorps-musikanter igjen. En følelse som er sterkt undervurdert.

Skjermbilde 2017-06-08 kl. 21.31.49

Gardistene fikk hver sin ullgenser som takk for hjelpen. Foto // musikkogdrill

Etter musikkøvelsen ble det duket til “pølsefest”. Stemningen var på topp og vi knyttet nye vennskapsbånd på kort tid. Når det da var tid for marsjtrening utendørs var alle glade og motiverte. Gardistene delte seg i to grupper, den ene gruppen var instruktører for junior- og aspirant-korpset, mens den andre gruppen hjalp sersjant Fairchild med å instruere hovedkorpset. For oss gardister var det stort å se fremgangen i korpset og hvor utrolig fort de plukket opp det vi lærte dem. Dette var en flott dag både for oss gardister og for Ålgård skolekorps, og det hele ble toppet det med felles middag på en lokal pizzeria. 

Søndagen ble knapp med tid for oss gardister siden vi hadde en lang kjøretur foran oss og et oppdrag dagen etter som vi måtte forberede oss til hjemme. Heldigvis rakk vi å spille konsert sammen med Ålgård skolekorps under den lokale gudstjenesten og en oppmarsj opp og inn i kongeparken.

Skjermbilde 2017-06-08 kl. 21.32.19

Gardistene med Ålgård skolekorps. Foto // musikkogdrill

– Musikkgardist Bu

Skøyenkvelden

Torsdag 1. juni var det endelig tid for Skøyenkvelden. Dette er et årlig arrangement hvor folk fra Skøyen primært og ellers nærområdene møter opp for en storslått aften på Nordre Skøyen Hovedgård. Arrangementet er arrangert av Lions club, hvorpå flere andre korps deltok. Tidligere på dagen gikk vi en vanlig vaktparade i sentrum, etterfulgt av forberedelser til Kongens inspeksjon som tar plass fredag 9.juni i Huseby leir. Mer informasjon knyttet til dette finnes på Hans Majestet Kongens Gardes facebookside!

image3

Foto//Musikkgardist Kamara

Vi visste ikke så veldig mye om Skøyenkvelden før vi dro, men vi visste at vi skulle gå en drilloppvisning der. De fleste av oss er vandt til liknende arrangementer fra våre respektive hjemsteder gjennom korps. På forhånd hadde vi hørt at vi skulle gå på en potetåker, og det var masse spenning knyttet til det. Mange av oss gledet seg veldig.

image2

Foto// Musikkgardist Kamara

Da vi ankom Nordre Skøyen Hovedgård ble vi møtt av et meget hyggelig publikum. For oss var det veldig gøy å både snakke med og se på de små barna som også hadde møtt opp. De var fulle av energi og veldig klare for drilloppvisning!

image4

Musikkgardist Hellesund. Foto// Musikkgardist Kamara

«Det jeg gruet meg til, det var å gå på et nytt underlag. Vi gikk på et veldig klumpete gress, det er jo en faktor for en vellykket oppvisning. Samtidig gledet jeg meg, fordi hver gang man går på et nytt underlag blir man hakke bedre – og det er gøy! Vi fikk i tillegg melding fra befal at dette oppdraget var veldig kult, og mye publikum som var gira på at vi skulle komme. Så jeg var ganske gira og gledet meg veldig til å gå en drilloppvisningen. Jeg hadde hodet på plass, og ting gikk ganske bra».
Musikkgardist Marøy

image1

Foto // Musikkgardist Kamara

Som musikkgardist Marøy sier så var underlaget vanskelig. Gresset var fuktig, noe som gjorde det ekstra utfordrende å holde seg på beina. Flere gardister måtte ned i bakken med en hånd på grunn av dette. Tross dette var tilbakemeldingene på drilloppvisningen veldig gode!

«Dette er det hyggeligste oppdraget vi har vært på i hele år! Det var munter stemning blant publikum, bra vær, godt oppmøte og veldig interessert publikum. Barn tøyset med gardistene under oppvarmingen og spurte mange spørsmål: hvorfor er det bare gutter som har våpen? Kan jenter være med i drilltroppen? Wow, det er mange jenter i korpset, uttalte et barn. Interessen var også stor for å ta bilder med oss som sto på stand, da spesielt med barna».
Gardist Tåtøy og gardist Juvkam.

– Musikkgardist Kamara, musikkgardist Marøy, gardist Tåtøy og gardist Juvkam

Shantyfestival i Langesund

På lørdag satte vi oss på bussen med nesen vendt mot Langesund, hvor vi skulle gå en drilloppvisning i forbindelse med Shanty festivalen som ble arrangert i helgen. Den første shantyfestivalen i Langesund ble arrangert i 1991, og etter dette har det vært arrangert en slik festival nesten hvert år. Festivalen er internasjonal, og tanken er at sjøens sanger skal sette sitt preg på Langesund den første helgen i juni hvert eneste år. De hedrer sjøfartstradisjonene og ivareta en viktig del av kystkulturen. Og i år fikk vi være en del av programmet under festivalen.

I Langesund har de lagt asfalt over en stor plass, slik at vi fikk det underlaget vi ønsket. Dette setter vi stor pris på.Det er noe spesielt å gjøre slike oppdrag der publikum har gledet seg lenge til at vi skal komme. Allerede under oppmarsjen merket vi hvor mye folk det var ute i gatene. Rammen var satt, asfalten var upåklagelig og været var friskt. Under oppvarmingen var det viktig å få «feelingen» med våpenet da det regnet og dette gjør underlaget vesentlig glattere. Heldigvis er det ikke verre enn å ta noen ekstra håndgrep før drilloppvisningen

18870641_1465155773549051_806703381_o

Drilloppvisningen foregikk foran en seilskute. Foto // Gardist Tåtøy

Det tøffeste jeg vet om er å se soldater marsjere rakrygget og staut med hevet hake, som ikke bryr seg om hva som ligger på bakken. Appellen skal være like elegant uansett om det er midt i en stor sølepytt. Etter drilloppvisningen var vi så heldige å få spise middag hos Langesund Mandssangforening. Der ble vi servert av bestemoren til en i kompaniet, noe som var ekstra hyggelig. Vi sang Bred dina vida vingar som en takk for maten.

I tillegg til drilloppvisningen gjennomførte musikktropp en liten overraskelsesopptreden i forbindelse med et bryllup i Bamble kirke. Brudgommen er en stor gardefan og følger vår terminliste nøye. Han hadde fått med seg at vi skulle til Langesund og benyttet sjansen til å spørre om vi ville være med og gi bruden en ekstra overraskelse på den store dagen. Dette passet heldigvis med dagsplanen vår. Da vi ankom kirken stilte vi oss opp utenfor og sang «Bruremarsjen fra Lødingen» da brudeparet kom ut. Det var fantastisk å se de måpende ansiktene til både gjestene og bruden.

 

111.PNG

Brudeparet foran gardistene. Foto // Per A. Marum

 

-Drillgardist Bendiksen og musikkgardist Hettasch.