Da var signalkorpset tilbake på Huseby leir. Vi har deltatt på FRØYA festival i Lofoten. Det var over 200 påmeldte damer på stevnet, som alle er kvinnelige trommiser fra lokalmiljøet. Stevet ble arrangert av Vest-Lofoten paradekorps.

Vi ankom torsdag ettermiddag med fly til Leknes flyplass. Der ble vi tatt ekstremt godt i mot med trommespill og transport til overnattingsstedet. Da vi ankom ungdomshuset som vi bodde i la vi fra oss bagasje og dro direkte opp til Vikingmuseet. Vi fikk en omvisning og hørte om historier fra vikingtiden. Etterfulgt av en ekstremt god middag, samt mjød som er ekstremt populært i Lofoten fra gammelt av. Det var en søt men kraftig drikk med god smak av honning. Vi ble deretter kjørt tilbake, der vi gjorde forberedelser til morgendagen.

Det ble fort fredag og vi var klare for å utføre oppdragene våre. Dagen startet med å kjøre ned til Rambergsenteret der vi framviste de lokale hva vi har øvd på siden oktober. Grunnet et kraftig vær var det rett inn på bussen igjen for å så kjøre videre til kransnedleggelse for Oberst Birger Eriksen. Kranset ble lagt ned av musikkgardist Ledal, som bor like i nærheten. Etterfulgt av en oppvisning her også.

Videre ble vi kjørt til «Å» som er tuppen av Lofoten. Vi gjennomførte også en oppvisning her for de lokale. Senere ble vi servert en svært god fiskesuppe til lunsj. Selv om forventningene var høye til fisken fra Lofoten stod den til all forventning. Etter lunsj ønsket vi å ta bilde av korpset i det fantastiske landskapet som Lofoten bydde på. Oversersjant Fairchild fikk fort en idè om å derfor gå ut på et berg i havet, som utviklet seg til å by på både sang og musikk.

Vi dro så tilbake på ungdomshuset hvor vi bodde for å stryke over uniformene våre. Da alt var strøket og dampet dro vi opp til Leknes bo- og servicesenter for å nok engang framføre musikken vår for de eldre. Dette er i god tradisjon og noe som er hyggelig å gjøre uansett hvor vi drar. Vi hadde så oppmarsj fra eldrehjemmet til Rådhuset i Leknes. Der stod de 200 påmeldte damene oppstilt, og det var klar for dem å vise oss hva de var gode for! Vi deltok selvfølgelig også men det var ekstra stas å få se andre dyktige trommiser spille. Grunnet været tok vi turen opp til Lekneshallen hvor vi ble servert nok en god middag. Her sosialiserte vi oss med de andre aktørene og ble godt kjent. Da det kun var damer var de spesielt opptatt av Musikkgardist Coldal som er vår eneste kvinne på signaltromme.

Lørdagen kom og vi var klare for å utføre vårt siste oppdrag. Vi dro ned igjen til Lekneshallen for å ha en sammenkomst med de andre trommekorpsene. Vi spilte en god blanding av signal og marsjer vi liker godt, og gikk deretter rundt for å ta bilder sammen med de andre. Vi viste hverandre de ulike trommene våres og både vi og de fikk prøve hverandres trommer. Etter en vellykket morgen tok vi turen til Leknes flyplass i retning Huseby leir. Takk til Vest-Lofoten paradetropp som arrangerte stevnet!

– Gardist Soltvedt

I skrivende stund lusker tunge nedbørsskyer lumsk over hovedstaden. Et frempek på den våte tiden i vente, og en mørk strek i det fabelaktige været Østlandets borgere har nytt de siste månedene. Som Bergenser og klimaflyktning, har jeg følt meg særdeles heldig i at jeg ikke bare har fått blitt med 3. Gardekompani på så mange drilloppvisninger og konsertoppdrag, men også at jeg har fått sett Østlandet på sitt absolutt peneste.

I leir summer livet sin vante gang, og i 3. Gardekompani er gardistene hardt til verks på sine daglige oppgaver. Hver eneste dag, time på time, øver drilltroppen på sluttet orden. Under Kaptein Skaret, Sersjant 1.kl Gresseth og Sersjant Olsen, finpusses hver minste del av drillprogrammet, og hver eneste vending og håndgrep studeres med lupe. I dag har troppen søkt ly for elementene, og fokuserer på at håndgrepet «presenter gæver», når den graden av perfeksjon kompaniet streber etter.

Fra kontoret, der dette innlegget skrives, høres kompaniets musikere godt og tydelig gjennom lukkede dører og isolerte vegger. Fra første etasje høres den særegne og velkjente lyden til Gardens signaltrommer. Dette akkompagneres med toner og melodier fra byggets musikksal. Under Major Bogetvedt ledes den musikalske utfoldelsen, og innlæringen av repertoaret til søndagens oppdrag.

Det er bare korte timer igjen til signalkorpset forlater leir, og starten ferden nordover til Leknes i Lofoten. Der skal de delta på Trommestevne Frøya, som er arrangert av Vest-Lofoten paradetropp, og det er påmeldt over 200 damer fra trommekorpsmiljøet. Festivalen har et tydelig viking-preg. Uniformer og kostymer klargjøres, trommer og horn pakkes ned. Et oppdrag som har vært kjent mange måneder, og alltid har vært så lang borte kom plutselig, og blir nok et eksempel på at tiden går utrolig fort her i Gardeleiren. Et minutt kan føles lenge, men en dag er som et øyeblikk. Det er helt merkelig å tenke på at kontingenten er over halvveis, og det bare noen skarve måneder igjen før nytt blod skal inn i kompaniet.

Skrevet av Gardist Berg

 

 

 

 

Den største begivenheten kompaniet deltok på under USA turneen er nok utvilsomt oppvisningen vi hadde på Lincoln memorial. Dette skjedde den 03. Mai, og selv om dette er nå en måned siden, er dette fremdeles friskt i minnet.

Ytterst få har fått æren av å opptre her, og da dette oppdraget ble kjent for oss, følte vi en enorm ærefrykt og stolthet av å skulle få stå på de samme steinhellene som Martin Luther King stod på da han holdt sin famøse «I have a dream». Et enormt øyeblikk ikke bare for årets kontingent eller musikk- og drill, men for hele garden. Med statuen av Lincoln i ryggen, og utsikt over Washington monumentet skulle musikktroppen starte den store dagen med en konsert.

Gradestokken hadde for lengst passert 30 grader celsius, og dette sammen med en luftfuktighet på over 80% gjorde at det var ikke mange minutter som skulle til ute i solsteken før både paradeuniformen og gardisten i den var gjennomsvette.

Musikktroppen var de første som reiste til Lincoln Memorial for å holde konserten. Repertoaret var variert. Vi åpnet med «Festmusik der Stadt Wien», komponert av Richard Strauss og arrangert av vår egen dirigent Major Bogetvedt. Deretter spilte vi det nye stykket «Guard» som er skrevet til årets kontingent av Henning Sommerro. «La boda de luis alonso» av Jerónimo Giménez, «The Incredits» av Michael Giaccing og «Torn Eriks Visa» med musikkgardist Syverud som solist, stod også på programmet. Norsk musikk måtte vi selvsagt også fremføre. «Springleik og vise» av Gustav Sparte Olsen, og «Flåklypa-Medley» arrangert av Lars Erik Gudim var to av de norske stykkene. Avslutningsnummeret var Johannes Hanssons kjente marsj, nemlig «Valdresmarsj». Marsjen som nylig ble kåret til Norges nasjonalmarsj.

Etter den varmeste konserten vi noen gang kommer til å spille, var det bare korte 15 minutter før innmarsj til årets ola drill! Stokken gikk og årets kontingent skrev seg ettertrykkelig inn i kompaniets historiebøker!

Det viktigste er å legge fra seg alt som ikke har med drillen å gjøre og fokusere på det man skal gjøre der og da. Glemme varmen, glemme publikumet, glemme den vendingen som kommer og fokusere på det som skjer der og da.

Det var hele ola-drillen som skulle framføres. Vi hadde tidligere samme uke øvd på det vi ikke hadde gjort på flere uker. Ola-drillen er det lengste drillprogrammet vi har, den inneholder tre fellesdriller, trommestunt, musikktroppen sin egendel, drilltroppens egendel og stilledel, en salme og hele gammel jegermarsj. Dette er forskjellig fra tattoodrill, da denne bare inneholder de tre fellesdelene, trommestunt, og en kort versjon av drill sin stilledel. Siden vi bare hadde hatt tattoo­-drill de siste ukene i forbindelse med NMT og Virginia International tattoo, måtte samtlige omstille hodene litt, men det gikk fint. I tillegg til noen timer trening, fikk vi også en skarp generalprøve da vi dagen før gikk en drill utenfor US Marine Corps museum.

Selve drillen gikk bra tross de 35 gradene som stekte mot de ull-belagte kroppene våres. Selv om vi avsluttet svette og gråtende på grunn av solkrem i øynene, var alle svært fornøyde og ikke minst beærede av å ha opplevd å gå en så viktig drill. Det gikk så fort, de 25 minuttene føltes bare som to. Før tamburstokken gikk i været og signaliserte utmarsj tok vi noen bilder med Reflecting pool og Washington monumentet i bakgrunn.

Vi har allerede tjenestegjort 7 måneder av førstegangstjenesten, og om bare noen måneder er vi ferdige og et helt nytt kontingent skal tjenestegjøre i musikk og drill. Etter året vårt i 3. Gardekompani kommer vi til å sitte igjen med mange gode minner, og denne dagen kommer nok til å være et av de største minnene. Å ha fått spille en sittende konsert, og i tillegg få gå drill på Lincoln memorial er rett og slett helt vanvittig kult. Vi føler oss veldig heldige og er stolte over å ha fått være med på dette.

 

 

– Musikkgardist Munch- Møller og Lauritzen

I løpet av sist uke gikk Asker kulturfestival av staben. Dette var et arrangement som har strukket seg over hele elleve forskjellige arenaer, og har hatt et bredt spekter av ulike innslag. Det er blitt presentert kunst, fremvist et sykkelshow på BMX sykkel, og konsert med gruppen «Hellbillies», og da skraper vi bare i toppen av isfjellet. Det anbefales på det sterkeste å sjekke ut dette og å delta på dette neste år. Det er kjempe bra!

Arrangementet startet den 22 mai, og på den siste dagen 27 mai, var 3. Gardekompani heldige nok til å få bli med på festen.

Musikkgardist Lindström forteller om konserten. -«Det var en fin konsert med god lyd til tross for at det var ute. Vi går i paradeuniform så det er ganske varmt å sitte ute i solen, men dette begynner vi å bli vandt til etter alt det fine været som har vært på Østlandet den siste tiden. Ettersom vi var i USA i enda varmere vær så holder vi ut de norske varmegradene. Vi setter pris på å spille konserter selv i drillsesongen, da det er i utgangspunktet dette vi er best på.»

Etter konserten kom drilltroppen til Asker og sammen med musikktroppen hadde de felles oppmarsj til fotballbanen der de skulle gjennomføre en full drilloppvisning. Dette gikk veldig fint, til tross for varmen og at vi gikk på gress og ikke asfalt. Etter drilloppvisningen marsjerte vi gjennom sentrum for å komme til bussen som skulle ta oss tilbake til Huseby. Da vi marsjerte fulgte publikum oss gjennom gatene. Det var utrolig kjekt å se at så mange er interessert i det vi gjør, og følger etter oss til bussene.

Vel tilbake i leir startet forberedelsene til en ny uke med flere spennende oppdrag.

-Gardist Algerøy og Soltvedt

 

Solskinnsdager er bra. Solskinnsdager på dager hvor kompaniet skal opptre utendørs, det er enda bedre. En fullverdig drill i full paradeuniform i steikende sol er som man skulle se for seg. Paradeuniformen fungerer nærmest som en kjele, og når man så slår dette sammen med solsteiken blir resultatet stekt gardist.

Dette var derimot ikke det eneste som var i fyr og flamme denne dagen. Hans Majestets Kongens 3. gardekompani var invitert til AKA Arena, i Hønefoss. Denne gangen var det ikke bare for å presentere musikktroppens velkjente pakke, men for å bygge oppunder nærmiljøets korpsmiljø. Har du noen gang hørt 500 skolemusikanter spille det samme stykket? Det har jeg.

Dirigenten gav klarsignal. Utallige munnstykker ble ført til leppene,  trommestikker og køller blir hevet til slag. Lyden som fulgte var, ikke akkurat øm og vakker, men så enkelt som massiv. Etter noen runder med småjusteringer var lyden betraktelig renere, og det var tydelig at barna hadde det kjempe gøy.

Etter hvert fikk musikktroppen lov til å foreta en innmarsj, og dannet et bakteppe bak havet av ivrige barn. Det ble så gitt instruksjoner til musikktroppen fra dirigentpodiet om hva som skulle spilles, og ikke lenge etter spilte alle artistene på gresset sammen i en veldig massiv symfoni.

Etter samspillet var det gardens tur til å by litt på oss selv. Etter en utmarsj og en innmarsj ble publikum servert en tilpasset Ola drill. Det var tydelig dette falt i god smak. Da oppvisningen var vel overstått møtte undertegnede på to gutter ved Gardens stand ved arenaens inngang. De var veldig imponert og var veldig interessert i å skaffe seg ett eller annet fra standet. Etter å ha vurdert en av gardemusikkens nyere CDer, falt valget på en DVD fra Norsk Militær tattoo 2014. Guttene klarte ikke å skjule sin iver, og sprang av sted mens de ropte ut i sin evige glede.

Når man reiser rundt så mye som vi gjør, og blir møtt av slik entusiasme som barna viste oss denne dagen, er det en fryd å ta på seg paradeuniformen – selv om gradestokken krabber opp mot 30 grader celsius.

– Gardist Soltvedt & Gardist Berg.

Kompaniet våknet som vanlig grytidlig, og startet de avsluttende forberedelsene i forbindelse med, kanskje det mest forventningsfulle oppdraget vår kontingent har blitt tildelt. 3. Gardekompani skulle på USA turné. Vi kan mildt sagt at spenningen var på topp.

Kompaniet skulle delta på en rekke oppvisninger på Virginia Arts Festival, deriblant Virginia International Tattoo (VIT). Denne tattooen ble avholdet på Scope Arena i Norfolk, Virginias nest største by. Årets cast var varierende og interessant, der blant annet Sør-Korea, Belgia, Italia, USA, Canada og Norge var representert. Alt fra dans, sang, marsjering og våpeneksersis ble vist frem!

Etter å ha flydd fra Danmark i nærmere 9 timer, landet kompaniet på Dulles Airport. Deretter påfulgte to timer på buss sørover til Norfolk county, Virginia. Ved ankomst der hadde klokken rukket å bli ti, lokaltid. Med en tidsforskyvning på seks timer var klokken egentlig fire om natten for oss, så vi begynte å bli temmelig trøtte. Før søvnen kunne senke seg var det derimot en del forlegning som skulle gå i orden. Da dette var vel overstått kunne slitne gardister endelig segne om i store og gode senger!

Tirsdag startet programmet og kompaniet begynte straks egentrening i Scope Arena før finale-trening med de andre aktørene. Allerede på tirsdag kveld var det klart for generalprøve og siste finpuss før morgendagens første fullverdige show. Gjennom hele uken som fulgte, ble det avholdt student performances og vanlige show, gatedrill og tattooparade.

I forkant av vårt første ordentlige show, ble det avholdt en student performance. Her ble barn i alle aldersgrupper kjørt til arenaen i klassiske, gule, skolebusser i hopetall. Skoler fra hele Norfolk County var invitert for å oppleve tattooen, og plassen rundt Scope Arena ble forvandlet til en elv av skolebarn som strømmet mot inngangsdørene. I forkant av dette hadde musikktroppen stilt opp utenfor for å ta imot barna. Dette ble en veldig koselig affære, selv om mange av barna var litt forsiktig og sjenert.

Dette var litt av et show. Publikum var i ekstase og stemningen var helt rå. Dette var en god erfaring med et energisk publikum, som gav applaus på hurtigere og mer intens måte enn hjemme. Å høre at showet vi holdt falt så godt i smak gav oss et skikkelig løft på både motivasjon og moral.

Dette var litt av et show. Publikum var i ekstase og stemningen var helt rå. Dette var en god erfaring med et energisk publikum, som gav applaus på hurtigere og mer intens måte enn hjemme. Å høre at showet vi holdt falt så godt i smak gav oss et skikkelig løft på både motivasjon og moral.

Etter dette fikk vi halvannen time til disposisjon, hvor vi i løpet av denne måtte sørge for å få spist, i tillegg til å sørge for at paradeuniformen holdt seg til kompaniets høye standard. I løpet av uken hadde vi blitt utdelt tatoobonger. Disse lignet litt på monopolpenger, og kunne benyttes på et dusin forskjellige spisesteder i området. Her fikk du temmelig mye for pengene! En gardist bestemte seg for litt guacamole ved siden av sin mexicanske rett. Han fik så et beger som kunne holdt en hel norsk familie gjennom en kveld med fredagstaco. Alt var så stort i USA.

Etter at middagen og forberedelsene var unnagjort stod vi omsider bak sceneteppet, spente, litt nervøs, og klare for å gi alt. Tankene på at vi representerte ikke bare kompaniet, men også forsvaret og nasjonen gjorde at vi var helt fokusert på drillen vi skulle til å gå. Tamburen kommanderte fremad marsj, og vi var i gang!

Under tattooen hadde kompaniet flere innslag både felles og separat. Det hele startet med et åpningsnummer der den amerikanske patriotismen kom sterkt til syne. Amerikanske flagg og musikkstykker var i sentrum og tattooen startet med «Pachelbells kanon» der alle deltakere deltok. Tattoen var nå igang, og nasjonene fikk vist seg en etter en. Kompaniet viste hovedsakelig frem vår tattoo-drill, som er en forkortet versjon av ola-drillen. Etter drillen hadde også drilltroppen fått forespørsel om å gjøre et “broomstickshow”. Dette ble også gjennomført av drilltroppen i 2009 og fikk god respons da. I år gikk dette nummeret ut på at troppen lagde en parodi av seg selv ved å gjøre noen av drilltroppens signaturdeler som bølgen og våpen-marsj med et kosteskaft. Deretter var det tid for finale. Her kom alle deltakere ut på gulvet igjen og deltok sammen på en rekke musikkstykker. Mot slutten skulle det også fremføres et syngende nummer, nemlig «Amazing Grace». Det var fire utvalgte sangere fra Belgia, Italia, Norge og Sør-Korea, som skulle synge en liten strofe på hvert sitt språk. Musikkgardist Svendsen representere Norge og beskriver opplevelsen slik: «Det var både nervepirrende, skummelt og morsomt å representere nasjonen der det å prestere skikkelig var viktig.»

Enkelte dager hadde vi også gatedriller, en forenklet versjon av drillprogrammet vårt. Dette hadde vi utenfor arenaen der hvem som helst kunne komme å se på og kanskje få lyst til å kjøpe billetter til kvelden show.

Gatedrill var likevel ikke det eneste stedet der vi fikk vist oss utenfor arenaen, tvert imot. Lørdag 28.april, deltok vi på en tattooparade som strakk seg gjennom langstrakte gater i Norfolk. En varm og svett, men minnerik dag. Det stod folk langs hele veien som heiet oss frem, og det var til og med et par norske flagg og bunader å se. Dette var stas!

Du kan se oppvisningen i videoen under!  

Etter en innholdsrik uke i Norfolk, var det nå på tide å pakke bagen og reise videre. Neste stopp: Washington DC!

 

– Drillgardist Tengesdal og musikkgardist Svendsen

 

 

 

De siste to tiår har Norsk Militær Tattoo vært arrangert annethvert år i Oslo spektrum. Med mange deltakere og svært mange medvirkende er det Norges største innendørsshow. Hver gang kommer deltakere fra verden rundt til Oslo for å vise seg frem. I år var det et særdeles attraktivt og variert program med alt fra det løpende Bersaglieri-fanfarekorpset, svenske musikere på hest og utrolige Silent Drill Platoon til dans, sekkepiper og det verdensledende Top Secret Drum Corps, og som alltid Hans Majestet Kongens Gardes 3. kompani.

For oss i musikk og drill var NMT en av de første drilloppvisningene utenfor gardeleiren, og ikke minst den første drilloppvisningen for et virkelig stort publikum. Og virkelig stort publikum var det, med praktisk talt fullsatt spektrum under alle fire forestillinger. Publikum fikk også virkelig igjen for pengene, med nærmere 20 deltakere på arenaen og et fantastisk sceneoppsett, storskjermer, stage band, kor og lysshow.

 

 

Det mange ikke så var det som skjedde bak scenen (eller rettere sagt under tribunene), der alle militærkorpsene hadde sine hvileområder. Gardens hvileområde besto av 30 rekker med stoler. Med tanke på at dette var snakk om 120 soldater som skulle inn på et område tilsvarende din gjennomsnittlige buss, var det ikke mye rom til armer og ben. Instrumenter og utstyr fikk heldigvis lagringsplass litt bortenfor.
I andre enden av rommet vårt hadde Silent Drill Platoon fra USA sitt hvileområde. Deres drill er noe som bare må oppleves. Alt er gjort med en utrolig presisjon og kvalitet. Det er rett og slett en ren nytelse bare å se dem opptre. Deres militære eksersis er betraktelig annerledes enn vår, hvor vår utføres med trøkk og snert er deres elegant og kattemykt.

 

 

Et annet innslag som imponerte var Fanfara Bersaglieri Aminto Carreto fra Bedizzole i Italia. Alle som har prøvd å løpe og spille vet at det er vanskelig og vondt for leppene. I dette militærkorpset finnes det folk av alle aldre og med mange forskjellige kroppsfasonger, men Italienerne klarer likevel alle som én å løpe rundt, holde innretningen, i tillegg til å spille bra. Alt i alt veldig imponerende!

 

 

Noen av innslagene var store musikalske opplevelser mens andre imponerte mer med tanke på det drilltekniske. Vi fra garden er nok ikke best på drill eller musikk isolert sett, men kombinasjonen vår av begge er det som h. Det skyldes mange, mange timer med trening, og ikke minst motivasjon til å gi alt i hver eneste vending, hvert eneste skritt, for ikke å nevne all oppvarmingen vi gjør både fysisk og mentalt, både som enkeltpersoner og som gruppe, i tiden før vi skal ut på gulvet. Etter hver drilloppvisning samles vi og evaluerer våre prestasjoner. Både positive og negative tilbakemeldinger blir vi minnet på rett før neste oppvisning. Slik klarer vi å gjøre hver drilloppvisning en liten tanke bedre for hver gang – og der ligger nok det viktigste bak våre resultater: å gjøre alt litt bedre enn forrige gang!

 

 

Programmet i år var utrolig stjernespekket, vet vi at publikum fikk seg et enestående show! Dersom du ikke fikk anledningen i år, anbefales det på det sterkeste å ta turen i 2020, og om du vil nok, kanskje delta selv?

 

 

Musikkgardist Valøy
Mer info om deltakerne på NMT 2018 finner du her:
https://forsvaret.no/kultur/musikk/artister-2018