Vi er i Nesset kommune, og deltar på Nesset musikkfest!
Dette er planen vår under oppholdet:
Tirsdag 20.juni:
1615: Utekonsert på Herd Stadion, Ålesund
1700: Drilloppvisning på Herd Stadion, Ålesund
Onsdag 21.juni:
1700: Work-shop med lokale skolekorps i Eidsvåg, Nesset
2130: Fotballkamp HMKG – Eidsvåg IL, Nesset
Torsdag 22.juni:
1730: Oppmarsj, Nesset
1800: Drilloppvisning, Nesset
2000: Festkonsert, Nessethallen
Langfjorden, Eidsvåg. Foto // Sersjant Gresseth
Fredag den 9. juni var det endelig tid for Kongens inspeksjon, en dag det var knyttet mange forventninger til. Kongen og Kronprinsen kommer til Huseby leir og er med på oppstillingen og inspiserer hele avdelingen. Dette er en tradisjon og blir gjennomført hvert år. På inspeksjonen deltar hele bataljonen og i uken før inspeksjonen dreier det meste seg om forberedelser til den store dagen.
Hele bataljonen var med og øvde på det som skulle skje under inspeksjonen i dagene i forveien. Det var betryggende for alle at vi hadde gått gjennom alt som skulle skje så det ikke var noe usikkerhet rundt gangen i oppstillingen. Det som er helt spesielt med denne oppstillingen er at det til slutt gjennomføres en forbimarsj i parade. Det innebærer at alle kompaniene marsjerer forbi Kongen mens de vrir hodet til høyre og ser på ham. Dette hadde ingen gjort før så vi brukte mye tid på å øve på det. Musikktroppen gikk helt til slutt under denne forbimarsjen og mens alle de andre kompaniene marsjerte spilte vi «Kronprins Olavs honnørmarsj» igjen og igjen og igjen.
Mange barn hadde møtt opp for å møte Kongen. Foto // HMKG
Tidligere år har Kongen inspisert alle soldatene, men i år inspiserte han kun fronten, altså de første rekkene. Majesteten stoppen opp ved noen av gardistene han gikk forbi og snakket litt med dem. En av de som fikk snakke med Kongen var musikkgardist Bernhus. Slik forteller han om samtalen:
Det var veldig gøy å få snakke med Kongen. Han var veldig hyggelig og det var lett å snakke med ham. Han spurte først om jeg trivdes i garden og jeg svarte:
«Deres majestet, musikkgardist Bernhus. Jeg trives veldig godt». Han spurte også hvor lenge jeg hadde vært inne og hva slags planer jeg hadde etter året i musikktroppen.
Han virket som en skikkelig hyggelig mann og det var en stor opplevelse å få snakke med ham i paradeuniform under Kongens inspeksjon.
Her snakker Kongen med noen gardister fra KP5. Foto // HMKG
Inspeksjonen endte med at vi viste fram deler av drillprogrammet vårt. Slagverksgruppa hadde for anledningen byttet ut lyremelodien i trommestuntet til «Kanskje kommer Kongen». Dette var en overraskelse for alle og både kongen og vi måtte trekke på smilebåndet.
Etter at inspeksjonen var ferdig var det arrangert et opplegg for befal i befalsmessa. Vi fikk i etterkant vite at musikkmajor Nilsen ble tildelt forsvarsmedaljen med laurbærgren. Dette var stort både for han og for oss som er så heldige å få ha ham som dirigent.
Major Eldar Nilsen får utdelt forsvarsmedaljen av Sjef Hæren. Foto // HMKG
Vi i 3.gardekompani består ikke bare av musikk og drill da vi har noen gardister man kanskje ikke ser så ofte men som spiller en stor rolle for at kompaniet skal gå rundt. Vi må ha noen som har ansvar for instrumenter som blir ødelagt, bestille flybilletter og vedlikehold på sosiale medier. I all hovedsak er vi i støtteapparatet til befal, der vi støtter med det som måtte komme opp. Alle disse tingene er delt på tre vernepliktige soldater. Vi er med i staben til befal, og er hverken musikkgardister eller drillgardister.
Vi begynte i tjeneste på Terningmoen leir, Garden sin rekruttskole i Elverum. Der var vi ca 2 mnd, hvor vi hadde grunnleggende soldatutdanning. Deretter søkte vi på diverse stillinger i Garden, der stab i Kp3 var et alternativ.
Vi er også fra forskjellige kontingenter, dvs at vi kom inn i Forsvaret på forskjellige tider. Gardist Svinsås kom inn i forsvaret i juli 2016, Juvkam og Tåtøy kom inn i oktober 2016 og Finpå nå i mars. Det vil si at vi dimmiterer på forskjellige tidspunkt. Svinsås er første mann ut og er i gang med dimisjonsforberedelser, og opplæring av Finpå, som skal ta over stillingen hennes.
Vi er også med for å støtte utdanningen av musikk- og drilltroppen i grunnleggende soldatferdigheter. I dette inngår sanitet nivå 2, CBRN og våpen- og stridsteknikk.
Fra venstre: Gardist Juvkam, Gardist Tåtøy, Gardist Svinsås og Gardist Finpå
Materiellassistent – Gardist Svinsås / Gardist Finpå
Som materiellassistent, har jeg ansvar for alle instrumenter og alt som hører med av det som trengs på konserter og drilloppvisninger. Vi har et stort depot, som jeg har ansvar for og må ha kontroll på til en hver tid. Daglig støtter jeg befal i deres oppgaver, og støtter musikktroppen med det de trenger. Hver tirsdag reiser jeg til Sarpsborg og Oslo sentrum med instrumenter som trenger vedlikehold. Her får vi også alt av instrumentforbruk: fliser, munnstykker, instrumentolje og pussekluter. Forsvarsmusikken har kontrakter med ulike instrumentforvaltere som vi forholder oss til. I tillegg til jobben som materiell assistent, har jeg også ansvar for notearkivet. Herav kopiering, utskrift, eller arkivering av noter.
Jeg ser på stillingen som utfordrende og spennende. Jeg har fått tid til å utvikle meg profesjonelt, og blitt mer selvstendig i løpet av tjenesteåret i KP3.
Siden jeg nå dimitterer, lærer jeg også opp den «nye meg» – Gardist Finpå.
Administrasjonsassistent – Gardist Tåtøy
Å være administrasjonsassistent har du ansvar for diverse ting. En av tingene er forbruk: bestille dopapir, strykejern, Zalo, solkrem, hårklippere – alle de nødvendige tingene som trengs for rengjøring og til dagligdags bruk. Jeg må også melde inn skader eller avvik der vi bor, som for eksempel hvis en lyspære går eller vasken lekker. Da må jeg sørge for at det blir fikset. Jeg har også ansvar for diverse sosiale medier vi er på, som Instagram og bloggen. Bilder må tas under oppdrag, og det er jeg også med på å gjøre. Når jeg har tid tar jeg gjerne en tur bort til troppene for å ta bilde og dokumentere deres daglige tjeneste, slik at vi kan vise andre hvordan tjenesten i 3. gardekompani er. I utgangspunktet søkte jeg meg til å bli vaktgardist, men jeg havnet her i staben og det er noe jeg ikke angrer på. Utfordrende, krevende og givende er noe jeg vil beskrive denne tjenesten som. Vi jobber tett sammen, dermed får man gode erfraringer med å samarbeide med hverandre og man opplever også hvordan det er å jobbe selvstendig. Dette er veldig gode erfaringer og kvaliteter man kan ta med seg videre etter tjenesten.
Kompaniassistent – Gardist Juvkam
Kompaniassistenten har mye å gjøre på kontoret, sammen med kompaniadjutanten og administrerende befal. Det går i alt fra lister og bestilling av flybilletter, til å få være med på oppdragene til kompaniet. Man må klare å holde orden i sakene sine, og disponere tiden riktig til ulike oppgaver. Sortering av papirer, henting av diverse kontormateriell og skanning av dokumenter er blitt en del av hverdagen, og er gode erfaringer å ha med seg videre. For eksempel blir man godt kjent med kopimaskiner og skriveprogrammer, man holder enklere orden i sine egne ting også, og måten å tenke på utvikles, samtidig med evnen til å uttale seg via diskusjon og idèmyldring. Jeg hadde ikke forventet å få denne stillingen i førstegangstjenesten, men trives veldig godt med de oppgavene vi har og hvor varierende dagene er. Det er godt å kunne tenke selvstendig og kunne tilpasse tiden slik man føler det er riktig. Staben er morsom å være en del av, vi har godt samhold og lærer mue i hverdagen.
Mottak av varer til kompaniet er en del av hverdagen i kompanistaben
Staben
Ansvarsområdet på oppdragene går mye på det administrative, i tillegg til den støtten som er nødvendig ellers. Om det mangler en paraply eller en blomsteroppsats, er det staben som blir sendt av gårde for å fikse det. Hverdagstjenesten vår krever at man er selvstendig og klarer å se frem i tid. Plutselig får man det travelt med oppdrag, og da er det viktig at ting som kunne blitt gjort før, er blitt gjort. Standen er med på oppdragene, som det er skrevet om lenger ned i innlegget, og dette er en viktig arena for oss – og en viktig del av stabsstillingene.
I et kompani er det viktig at alt er på plass. Det er mye som må bli gjort, som andre kanskje ikke tenker på at noen må gjøre. Som å brette brosjyrer og programmer før en konsert, sette frem nødvendig materiell før en leksjon eller et arrangement, og fikse rom-permer, dyner, puter og kompanimateriell før nytt innrykk.
Sett bortifra de faste oppgavene vi har, står vi også på stand under drilloppvisninger eller konserter. Vi selger CD’er, LP plater, DVD’er og nøkkelsnorer. Om du har noen spørsmål angående Garden kan du alltid spørre oss.
Det som gjør akkurat denne tjenesten spennede, er at vi får lov til å være med på alle oppdragene kompaniet deltar på. Vi har allerde vært i Malmö på Tattoo der, hvor vi fikk møte mange som driver med det samme som oss fra andre land. Vi var også veldig heldige og fikk med oss avdelingstillitsvalgt Bjørkli på reisen.
Noen ganger får vi hjelp av andre gardister i kompaniet til å stå på stand, og her ser vi Gardist Svinsås og Musikkgardist Bu på stand i Trondheim under NM i janitsjar.
I år har vi fått gleden av å være medaljebærer og diplombærer på Akershus Festning ved frigjørings- og veterandagen. Vi har også vært med på toppen av hoppbakken på Holmenkollen for å se på flaggheising og vi har blitt avbildet til en flagg-leksjon som skal bli sett av flere hundre fremtidige soldater. Dette er noen av årets høydepunkter, men det finnes også så mye mer. Vi er veldig stolte av kompaniet, og den innsatsen som legges ned i arbeidet som skjer daglig. Staben i 3. gardekompani er gøy og givende å være en del av, og vi gleder oss til resten av året.
Her er vi under medaljeutdelingen på Akershus festning
– Gardist Svinsås, gardist Tåtøy og gardist Juvkam
Våpnene går i stykker – hvem fikser dette?
Børsemakerne fikser våpnene når de blir ødelagt under drill eller på trening. Vi har en ekstra stilling ved siden av å være drillgardist som er å fikse kolber dersom de får sprekker, blir knust, eller fikse kolbekappen dersom den løsner. Det er ikke særlig rart at kolbene blir ødelagt når vi slår våpenet så hardt vi kan ned i bakken, selv om vi liker å si at det er ferdighetene på håndgrepet ”til foten” som da er for dårlig. Jobben vi gjør er veldig viktig for drilltroppen som helhet. Uten oss ville vi ikke hatt våpen til å gå drill med.
En børsemakers verste syn.
Ved innrykk hadde vi en børsemaker i troppen, en overlapper som het Drillgardist Tollefsen, og han fikset våpnene for oss i begynnelsen. Tollefsen dimitterte i desember, så Sjt. Gresseth begynte ganske tidlig med å utlyse denne stillingen som lovet lite fritid og mye ansvar. Vi var åtte som hadde lyst til å bli børsemakere, men det var originalt bare fire stillinger ledige, en børsemaker til hvert lag. For å få bli børsemaker måtte vi gjennom børsemakerprøven. Denne gikk ut på at vi fikk alle to kolber hver, en lett og en vanskelig kolbe. Vi fikk et hefte med litt informasjon og tilgang til tips og triks fra Tollefsen, og to uker på å fikse dem. Vi fikk ingen spesiell opplæring, det var bare ment til at vi skulle finne ut av ting på egen hånd og skaffe oss erfaring. Etter to uker med mye tid på børseverkstedet endte prøven med at Bendiksen, Sagmo, Olesrud og jeg (Vatsvåg) endte opp på 610, 630, 640, 620 respektivt som børsemakerne deres. Vi var fire stykk helt til drillgardist King spurte Sjt. Gresseth om han kunne bli børsemaker, og han undergikk sin egen børsemakerprøve, som han bestod og ble den femte børsemakeren som fikk spesielt ansvar for å lage paradekolber til oppdrag.
Vi stiller vask av børsa hver fredag.
Jeg synes det å være børsemaker er veldig stressende når seks kolber går uken før 17. mai med påfølgende tattoo i Malmø, men det veies opp med hvor avslappende det kan være å bare høre på musikk og fikse kolber og se resultatet av arbeidet ditt. Det er kanskje kjipt å være der på kveldene når du heller vil gjøre alt annet enn å fikse kolber til laget ditt, men det er ikke noe bedre enn å se resultatet bli en skikkelig fin kolbe når du er ferdig for dagen. Selv om det ofte føles som arbeidet vi børsemakere gjør blir tatt for gitt, så vet vi at uten oss hadde ikke drilltroppen vært hva det er i dag, fordi drilling med HK416 er ikke like kult som M1 Garand.
Kolber som skal fikses.
Vi børsemakerne ser frem til oppdraget i Basel på flere måter. Selvfølgelig gleder vi oss enormt til å gå drilloppvisninger sammen med resten av kompaniet, men det blir også spennende å løse oppdraget som børsemaker. Der skal vi ha materiellkontroll på alle våpen og bajonetter i laget, samt at alle har paradekolbe til hver drilloppvisning. I ukene fremover må vi derfor legge ned en ekstra innsats på børsa slik at vi har nok kolber klare til avreise.
Sitat på veggen inne på børsa
-Drillgardist Bendiksen og drillgardist Vatsvåg
Onsdag 7.juni satte kompaniet kursen mot sitt hittil våteste oppdrag, som var på Skreia. Oppdraget startet med en oppmarsj fra Skreia ungdomsskole. Vi marsjerte gjennom sentrum, og ned til Balke bo- og servicesenter. Der holdt vi en minikonsert for de eldre, før vi marsjerte videre til Skreia idrettsplass, hvor vi skulle fremføre oladrillen.
Her står vi foran Balke bo- og servicesenter i skikkelig regnvær. Foto // gardist Tåtøy
Da vi kom til idrettsplassen fortsatte regnet å øse ned, og vi gikk i store vanndammer. Mens vi omorganiserte troppene til drilloppvisningen, kunne vi til og med tømme bremmen på hatten for vann.
Regnet gjorde naturligvis kunstgresset både vått og glatt, og denne utfordringen var det flere som fikk kjenne på kroppen. Blant annet fikk jeg selv merke det i et kompenserende litt for langt holdtesteg som kunne endte i en stk søkkvåt saksofonist på rumpa foran fulle tribuner på Skreia idrettsplass.
Fra oppmarsjen. Foto // gardist Tåtøy
Drillen gikk sin gang, og omtrent i det den var ferdig kunne vi skimte den blå himmelen bak de ellers grå regnskyene, og regnet lettet. Til finalen kom de andre korpsene marsjerende ut på banen og stilte seg ved siden av oss. Sammen spilte vi Gammel Jegermarsj, og med en dirigent som febrilsk prøvde å få alle korpsene til å spille i samme tempo, kom vi oss i mål.
Da vi etter endt finale og tilbakemarsj var tilbake på skolen og vi fikk ta av oss hattene var det mange svarte ansikter å se i kompaniet. Den svarte fargen kom fra hattene, som hadde farget av. Uten umiddelbar tilgang til speil var hvert fall jeg ganske nysgjerrig på hvordan jeg egentlig så ut, da det første som møtte meg da jeg tok av hatten var et “oi” fra én medsoldat, og latter fra to andre.
Flere verdifulle erfaringer rikere vendte vi nesen hjem igjen onsdag kveld. Vi brakte i alle fall godværet med oss til Skreia!
– Musikkgardist Rinden
En del av lastegjengen. Foto // Musikkgardist Brustad
Hvordan det er å være lastesjef og lastegjeng skal Brustad og Sørebø fortelle litt om selv:
Å være lastesjef involverer at man til en hver tid må ha kontroll over alt materiellet som kompaniet har med seg på oppdrag. Lastegjengen sitt ansvar er å pakke zarges-kasser med slagverksutstyr, instrumenter og alt annet som vi trenger for å løse oppdragene. Jeg som lastesjef skal alltid ha kontroll over hvor alt av materiell er pakket, slik at vi raskest mulig skal kunne pakke ut og inn av lastebilen. Når vi skal på et oppdrag må lastegjengen ofte begynne dagen før enn resten for å pakke inn i lastebilen, og man må også stå og tømme lastevognen mens resten er på vei i seng etter oppdraget. Dette er en jobb som krever at alle står på slik at vi blir fortest mulig ferdig. Merkelig nok så er det ofte når vi laster ut sent på kvelden og det bare er oss 14 igjen som jobber, at stemningen er på sitt beste.
Lastegjengen i aksjon før et oppdrag i Asker, bærende på våres kjente Zarges-kasser. Foto // Carina Bernhus
Når vi skal på store oppdrag som da vi var på tattoo i Malmø, er det ekstremt viktig at vi får med oss alt, slik at vi kan konsentrere oss om oppdraget vi skal løse og ikke være bekymret for om alt utstyret er med. Da vi skulle dra fra Malmø fikk vi melding om at vi i lastegjengen skulle hive i oss middag og skifte fra parade til tjenesteantrekk så fort som mulig. Etter kun 15 min var vi klare for å få kontroll på alt materiell, og begynne pakkeprosessen. Nå som vi har gjort dette såpass mange ganger går ting veldig av seg selv. Kassene har vi linet slik at vi vet akkurat hvor hver enkelt kasse er og hva som skal i den. Jeg holder meg unna løftingen slik at jeg vet når de ulike kassene er pakket og hvilke kasser som er de neste som skal inn i lastevognen. Her er det veldig viktig at alle er fokuserte og følger ordre ned til minste detalj. Et lite feilgrep, og vi mister et trommesett.
Hele lastegjengen. Foto // musikkgardist Hettasch
Videre skal materiellet inn i lastevognen. Der tar Lastesjefens høyre hånd, «Lastegubb» Sørebø over. Alt skal lastes og sikres på forsvarlig vis, i det som er som et flere tonn tungt tetrisspill. Med tre busser fylt med utolmodige gardister som er klare for hjemreise, oppstår et tidspress en både kan ta og føle på. Kjeften smeller fra Sørebø, en tidvis veldig direkte trønder, og svette, småfornermede lastegubber fyker veggimellom mens de laster opp og stabler kasse på kasse. Det er en brutal og usympatisk tone i vogna, men alle er enige om at direkte tilbakemeldinger får ting gjort. Alle vil hjem, og etter en vel utført lastejobb, er ingen mer lykkelig over å ta kvelden enn gutta i lastegjengen.
-Musikkgardist Brustad, musikkgardist Sørebø og musikkgardist Hettasch
Den 12. Mai reiste åtte gardister og en sersjant fra 3. Gardekompani, til Ålgård i Rogaland. Uken før ble øvingslokalet til Ålgård skolekorps brutt inn i, og møbler samt flere instrumenter skadet. Denne forferdelig handlingen, sjokkerte oss musikkgardister som selv har spilt i skolekorps mesteparten av livet. Derfor ville vi vise at korps-Norge står sammen og støtte med det vi kunne av tid og materiell. Blant instrumentene som ble skadet var det flere althorn, noe som vi ikke bruker i gardemusikken, men fortsatt hadde liggende på lager, så dette, samt en tuba og flere kornetter ble lastet i bilen.
Etter en lang kjøretur var det bra å komme til et så fint sted. Foto // musikkogdrill
Kjøreturen til Ålgård var lang, men til slutt kom vi frem sent på kvelden og ble møtt av en voldsom gjestfrihet og et av de beste måltidene vi har hatt på lenge. Etter en god natts søvn dro vi ned til øvingslokalet til Ålgård skolekorps for å være med på musikkøvelsen deres. Vi satte oss ned ved våre respektive grupper og kjente på følelsen av nostalgi. Det var som om vi var skolekorps-musikanter igjen. En følelse som er sterkt undervurdert.
Gardistene fikk hver sin ullgenser som takk for hjelpen. Foto // musikkogdrill
Etter musikkøvelsen ble det duket til “pølsefest”. Stemningen var på topp og vi knyttet nye vennskapsbånd på kort tid. Når det da var tid for marsjtrening utendørs var alle glade og motiverte. Gardistene delte seg i to grupper, den ene gruppen var instruktører for junior- og aspirant-korpset, mens den andre gruppen hjalp sersjant Fairchild med å instruere hovedkorpset. For oss gardister var det stort å se fremgangen i korpset og hvor utrolig fort de plukket opp det vi lærte dem. Dette var en flott dag både for oss gardister og for Ålgård skolekorps, og det hele ble toppet det med felles middag på en lokal pizzeria.
Søndagen ble knapp med tid for oss gardister siden vi hadde en lang kjøretur foran oss og et oppdrag dagen etter som vi måtte forberede oss til hjemme. Heldigvis rakk vi å spille konsert sammen med Ålgård skolekorps under den lokale gudstjenesten og en oppmarsj opp og inn i kongeparken.
Gardistene med Ålgård skolekorps. Foto // musikkogdrill
– Musikkgardist Bu
