Drilltropp 2016

20151109_211924400_iOSDa var det duket for en ny runde med de  drillgardister som på beste måte skal glede både store og små under parader i vårt kjære land. Akkurat nå er vi fortsatt bare en aspiranttropp på 40 mann, men vi nærmer oss en ferdig satt drilltropp. Alle som en er vi veldig spente siden hvem som helst kan ryke ut av troppen, men samtidig kan det hende at alle som er igjen nå får bli.

Innrykket

Det er nå litt over en måned siden vi hadde innrykk til førstegangstjenesten. Med strenge rutiner og harde krav i starten var det mange som kjente på hvor hardt dette året kommer til å bli. Men etter en måneds tid er ting kommet mer på plass og ting går  nå mer på automatikk.

Alle sammen hadde sitt innrykk på Terningmoen leir i Elverum den 6. Oktober 2015. De første dagene gikk for det meste av tiden på å vente på diverse registreringer og papirarbeid, samt utlevering av militært materiell. Den positive siden ved dette var at du fikk masse tid til å bli kjent med de andre som også skulle starte sin førstegangstjeneste sammen med deg, hvor mye av bekjentskapet kom på plass over noen runder i kortspill og felles interesser. Samtlige av dagene varte til sent på kvelden og man var merkbart sliten siden det var mye informasjon og beskjeder som man måtte få med seg.

Da vi var kommet i gang med den militære hverdagen brukte vi tiden på å trene på det grunnleggende i sluttet orden (SLO) der vi trente på hva en skulle gjøre på de forskjellige kommandoene som ble ropt ut av befalet.

”Det er bedre å søke forså å ikke komme med videre enn å ikke søke og angre for  resten av livet”  -Sersjant Nilsen.

Noen av oss hadde ingen planer om å bli med i drilltroppen i utgangspunktet, mens noen hadde allerede søkt lenge før innrykket. For oss som ikke hadde søkt, var det mulig å snakke med en drillgardist som stod utenfor kantinen (messen på militært språk). Her fikk vi informasjon om hva det å være drillgardist ville si og man fikk muligheten til å søke seg inn i drilltroppen. Det å søke seg inn var bare en liten del av det å få bli drillgardist siden vi måtte ha fysiske tester som 3000m og diverse styrkeøvelser. Før disse testene var man inne til ett lite intervju hvor man skulle presentere seg selv på beste evne og bevise at du var drilltroppen verdig.20151109_103910700_iOS

Til slutten av den første uken vår ble 50 av ca. 100 søkere tatt ut til å bli med videre i uttaket og neste stopp var Huseby leir i Oslo, Drilltroppens Colosseum. Siste dag før avreise fikk vi møte Fenrik Arnesen og Fenrik Gresseth som begge var en del av drilltroppen 2012, som de sier skal være en av det beste drilltroppene gjennom tidene. Sammen med de fikk vi en liten smakebit på  hvor strenge de var og hvor krevende marsjering er. Da kvelden kom var siste fase på Terningmoen å gå over alt materielt og passe på at vi fikk med oss alt av utstyret til Huseby. Under denne materielkontrollen startet det å regne og alt utstyret ble følgelig klissvått.

Huseby leir

20151112_151243300_iOSDet har altså skjedd mye den siste måneden og det er utallige inntrykk. Livet på Huseby består av ekstreme mengder SLO (sluttet orden), noe som i og for seg er svært krevende, men utrolig gøy når man får det til. Som det ble nevn tidligere så er vi enda aspiranter og i opptaksfasen til å bli en fullverdig drilltropp. Drilltropp vil ikke være satt før i ut i november. Så tiden fremover vil det være fult fokus på å jobbe med tekniske våpenhåndgrep og den militære holdningen. Troppen er allerede særdeles ivrig og motivert til å jobbe hardt for å bli verdens beste i det vi holder på med. Vi ser alle fram til en innholdsrikt år med mange opplevelser og minner for livet. I år er det mange spennende reisemål, og vi kan si så mye som at reisen til ”The Land Down Under” kanskje er det vi ser mest fram til.

20151112_151024400_iOS

Slutt på konsertsesongen

Musikktroppen har hatt en travel tid med mange konserter de siste månedene, men nå er det altså slutten på en epoke, og dermed også starten på en ny. Konsertsesongen ble nemlig avsluttet med et brak tirsdag 10. mars, da hele troppen reiste til Bærum og spilte vår siste konsert på en stund. Dette betyr helt klart ikke at vi har spilt vår siste konsert, bare den siste på en stund, og det blir nok utallig flere utendørsopptredener fra oss framover.

Vi har sett mange tegn på at det går mot vår i det siste; temperaturen stiger, solen titter fram, og det går mot drillsesong. Allerede den 18. mars hadde kompaniet vår første oppmarsj i forbindelse med statsbesøk fra Latvia, og fredagen før påske skal hele Oladrillen evalueres av Gardesjefen. Dette er nok hovedgrunnen til at vi tar en pause fra konsertene nå, så vi kan skifte fokus fra orkester- og showmusikk, og legge fullt fokus på marsjene vi skal spille i gatene, og drillmusikken vår.

Dette betyr altså at nå kommer perioden der vi skal gjøre det gardemusikken er mest kjent for. Vi skal gå og spille, og forhåpentligvis blir det skikkelig bra. Det gjør i alle fall samtlige i tropp og befal alt for at det skal bli. Så nå, når vi går inn i en slitsom og ganske stressende periode, vil jeg bruke litt tid på å mimre tilbake til alle de fine konsertene vi har hatt. Vi har vært så heldige å få opptre i kirker, kulturhus og teatre, og vi har nok alle fått oppleve å stå på scener vi aldri ellers ville stått på.191 192 193 194 195 196 197 198

Med det takker jeg for en flott konsertsesong, og ønsker våren og drillsesongen hjertelig velkommen!

Gardist Mjelstad

Signalkorps: World Cup på Holmenkollen

I midten av februar bidro Signalkorpset med seremoniell støtte i World Cup skiskyting på Holmenkollen, hvilket var et spennende og innholdsrikt oppdrag. Signalgardistene fra H.M. Kongens Gardes Musikkorps ikledd deres karakteristiske paradeuniform, tok seg godt ut i forgrunnen av en av Norges mest kjente severdighet – Holmenkollbakken. Signalkorpsets musikalske innslag, satte et flott og tradisjonsrikt preg på arrangementet. Foruten å spille fanfarer og signalmarsjer, i dette tilfellet Holmenkollmarsjen, heiset gardistene flaggene til alle de deltagende nasjonene. Mange skuelystne turister ønsket å forevige minnene, og gardistene lot seg gladelig avbilde sammen med de besøkende og flagget til deres respektive hjemnasjon. Neste oppdrag er Barnas Holmenkolldag , hvor man igjen kan se Signalkorpset opptre.

IMG_4300

Her sto signal når de spilte for vinnerne. Ikke det beste føre å marsjere i, men ikke umulig heller!

IMG_4295

Marsjen opp til Kollen var glatt, men gardistene marsjerer like stolt!

IMG_4278

I hvileområdet fikk gardistene et «pust i bakken». Her koser de seg med brus og boller før de skal ut å spille igjen

IMG_4287

… og trommegutta koste seg med kortspill

IMG_4291

Humøret er alltid på topp når vi skal ut å spille!

IMG_4292 (1)

Gardist Aukner prøver ut stillingen før vi går ut for å spille

Skrevet av Gardist Shergill

PANG!

Det var en litt annen stemning i Gardehallen i siste økten mandag 23. februar. Luften i hallen var preget av mer spenning, og gardistene bar en litt høyere puls enn vanlig. Drilltroppen skulle nemlig i denne økten få prøve å gjøre noe litt annet med våpenet enn å gjøre håndgrep.

– «Trekk tilbake, og hold dere for ørene», lød det fra befalet da han skulle demonstrere effektene av å skyte med ‘rødfis’.

Drilltroppen hadde frem til nå tørrtrent på håndgrepene ‘lad gevær’ og ‘tøm gevær’, samt hvordan å fyre av skuddet under drillen. Nå skulle de også få lov til å prøve seg krutt i geværet under kontrollerte forhold. Troppen gikk seg noen gjennomføringer av drillen, og rekke for rekke så fikk de prøve å gjennomføre med ladd gevær. Det skal sies at noen få skvatt til de par første gangene smellet brakte, men etter få gjennomføringer gikk de som om lyden ikke var å legge merke til, eller som om den alltid hadde vert der.

Dette var ett av mange små øyeblikk som stadig minner oss på at drillsesongen nærmer seg, og at det ikke er lenge før troppen skal fyre av slike skudd på stadig flere oppvisninger. Første oppvisning er allerede 5. mars i Sandehallen i Sande, sammen med musikktroppen, og det kan uten tvil sies at Drilltroppen gleder seg.

­ Gardist Eikrem

PORTRETT: BØRSA

 

Børsa1Klokken er slagen fem og jeg befinner meg i kjelleretasjen til femte gardekompanis brakker. En musikkgardist er vennlig nok til å vise meg veien gjennom et par dører og inntil en gang, der jeg blir møtt av to medsoldater ventende utenfor den berømte «børsa». Disse gardistene er intet mindre enn troppens egne børsemakere, eller kolbesnekkere som de også blir kalt, gardist Jensen og gardist Haugen. Vi blir sittende og snakke litt om tjenesten mens vi venter på at IB (inspiserende befal) skal komme og låse opp døra til børsemakerverkstedet. Dette, forklarer de, er en vanlig del av kolbesnekkerprosessen. Det er ikke så lenge før IB kommer og låser opp for oss, og vi går inn på «børsa» en etter en med hver sin markante holt (ettersom det er holteplikt på «Børsa»).

Jeg blir kommer inn i et koselig lite verksted, prydet med diverse snekkerverktøy og en fin samling M1 Garand-kolber i tak, vegger og på bord.

Børsa2Mens jeg klargjør til intervjuet går gutta rett i gang med skrutrekkere og pussepapir, og det er ikke før jeg har rukket å finne frem notatblokka at også tredjemann, Gardist Hansen, har kommet inn i rommet.

Mikrofonen er på, og kolbesnekkerne har ingenting imot å svare på noen spørsmål mens de pusser og skrur på kolbene sine:

Først og fremst så kan dere jo forklare hva en kolbesnekker er for noe

«En kolbesnekker eller børsemaker er hovedsaklig en som fikser alt som har med garanden å gjøre», forklarer Gardist Haugen. «Mest da kolben, der av navnet «kolbesnekker», men har folk problemer med små våpentekniske ting så kan vi også fikse på det. Men hovedsakelig så er det en som fikser kolber, enkelt og greit.»

Hva mer innebærer rollen deres?

«Utenom hovedoppgaven vår som er å fikse kolber, så har børsemakeren ansvar for å pakke med og passe på at troppen får sendt med seg våpen på oppdrag i inn- og utland, samt annet utstyr til å fikse våpen på reise.»

Hvordan har rollen som børsemaker hatt en innvirkning på den daglige tjenesten?

«Nei, det er jo en jobb som må gjøres, og når nye element skal læres inn i drillen, som for eksempel kast, så er det gjerne en del som går adundas, og da må man være beredt på å forlate trening for å fikse noe dersom det skulle være akutt. Men, det har ingen innvirkning på tjenesten sånn sett.»

«Når det er sagt så har vi jo ikke kjent så mye på det enda. Jeg kan se for meg at det fort kan bli mye styr når vi skal på utenlandsreise», tilføyer Jensen.

Haugen nikker seg enig; «Ja det er nok sant, men per dags dato er det ikke noe problem. Det er fint arbeid.»

Børsa3 Så hva var det egentlig som fikk dere til å søke til stillingen?

«Visekorporal», ler Jensen og pusser videre på en av de mange kolbene på benken foran seg.

«Jeg hadde lyst fordi jeg har litt spesiell interesse for våpen og det våpentekniske. Også liker jeg å ha litt å pusle med», forteller Haugen.

«For min del så så jeg fremover på tiden og tenkte at jeg ville være på leir nesten hver helg og ville nok ha en del dødtid, så jeg tenkte at jeg likså godt kunne gjøre nytte av meg. Så ser jeg også på det å pusle på ting som litt kos.»

Gutta legger også til at det er en fin avkobling fra resten av tjenesten.

Børsa4Har dere en topp 3-liste over de beste tingene med å jobbe som kolbesnekker?

«Vi får et lite område for oss selv.»

«Vi får gjort oss til nytte.»

«Vi har brusmaskin utenfor døren.»

Hva med topp 3-ulemper?

«Vi er sunne og drikker ikke brus, og har dermed ikke bruk for brusmaskinen utenfor døren.»

«Når vi får ting som er vanskeligere å fikse enn vanlig.»

«Når folk kommer med småproblemer som egentlig ikke trengs å tas med til oss. Sånt som lett kan fiksest med litt gaffateip.»

Hva er de beste grunnene til at noen, for eksempel i neste års kontigent burde søke til stillingen som kolbesnekker?

«Man får noe å pusle med, også gir det en fin godfølelse å gjøre en god jobb som er til nytte for andre. I tillegg så vil Børsemakeren mest sannsynlig bli visekorporal dersom han gjør en god jobb.»

Børsa5Jeg takker for meg og tar avskjed med børsa for denne gang, og mens jeg går tilbake til min vanlige tjeneste fortsetter gutta å stå på med arbeidet sitt, og sørger for at drilltroppens trenings- og paradegevær fortsetter å holdes i god stand.

– Gardist Eikrem

Forventninger og fakta

Det er onsdag kveld og musikktropp er ferdige med dagens tjeneste. Sko skal pusses og uniform strykes til neste dag, og etterpå er det tid til sosialt samvær på kuben. Kuben er leveområdet vårt, der vi sover, dusjer og stryker. Musikktroppens mediegruppe har som første oppdrag å snakke med noen av garderekruttene om deres forventninger og første inntrykk av tjenesten.

Marthinsen

Vi hadde alle tanker om hvordan ting kom til å bli når vi søkte oss inn i musikktroppen, men ingen av oss visste vel egentlig helt hva vi gikk til. Flere av rekruttene hadde hørt rykter, som Spigset som hadde hørt at vi måtte stå opp klokken halv fem hver dag og at det var overdrevent mye trening. Dette er da en smule overdrevet, da de fleste tidligst står opp mellom halv seks og seks, og ja, vi bruker kroppen mye, men standard trening av typen styrke eller løping skjer bare ca. 3 ganger i uken. Wiulsrød og Marthinsen fortalte begge at de hadde høye forventninger til nivået i musikktroppen. De har begge sett garden opptre, og har hørt hvor utrolig dyktige korpsmusikantene blir i løpet av året. Vinje-Christensen kunne fortelle at han er positivt overrasket over musikken vi spiller. Mange tenker nok bare på Military Tattoo og marsjer når de hører ordet garden, men i musikksalen blir det spilt flere show- og orkesterstykker, noe som er utrolig gøy å både spille og å høre på.

Vinje-Christensen

Det er ingen gradvis overgang til livet i militæret! Vinje-Christensen forteller at den stramme holdningen til befalet kom veldig brått på, noe vi i mediegruppen er enig i. Selv om de ikke har forventet det beste av oss fra dag én, ventet ikke befalet lenge med å presentere oss for den militære måten å snakke og te seg på. Men heldigvis er det andre ting som ble annerledes enn forventet. Spigset var den første til å nevne stemningen i troppen som en positiv overraskelse. For selv om vi jobber hardt, så har vi faktisk tid til å slappe av og ha det moro sammen. Miljøet er noe absolutt alle har påpekt på et tidspunkt, og det å bo så tett sammen er nok noe annet som ble en brå overgang, men ingen har noe å klage på når det kommer til miljøet på kuben.

Flere er enige i at antallet jenter på kuben har en del å si for dette gode miljøet, og påpeker særlig at det hadde blitt annerledes dersom det bare var gutter der, slik som i drilltroppen.  Musikktroppen er en av avdelingene der mange jenter også vil inn, og blant de 84 i troppen er det ca. 30 jenter. Det tror særlig guttene vi snakket med at spiller inn på stemningen i troppen. Vi er alle vant til å ha både gutter og jenter rundt oss, og det er en av tingene som gjør at miljøet kjennes så naturlig for oss. Marthinsen sier derimot at hun ikke har tenkt mye på det i det hele tatt, folk er folk, og så enkelt er det.

Rutinene begynner å falle på plass på kuben, og enkelte merker til og med at de gjør ting som å re opp sengen når de er hjemme på perm, selv om dette aldri skjedde før. Vinje-Christensen forteller at han har begynt å legge merke til ting som ikke står «linet». Det å stå opp om morgenen var gjerne en utfordring som mange har kommet over nå. Wiulsrød forteller at han ofte våkner før klokken ringer, selv om det kanskje er mest fordi jentene på naborommet bråker! Spigset derimot har alarmen på fem minutter før hun må stå opp, slik at hun fortsatt kan slumre bare den ene gangen før hun må opp. En ting mange har felles, er at de har blitt flinkere til å få ting gjort, og når det blir rutine går det gjerne fortere og lettere enn før.

Spigset

Vi ba også alle fire komme med et råd til andre gardister, og fikk alt fra ordtak til små tips som gjør hverdagen lettere. Spigset delte de kloke ordene hun brukte når hun hadde periode som Troppskommandør; «Øv som om du er den verste men opptre som om du er den beste».  Marthinsen kom med et enkelt uttrykk som virkelig passer henne og hennes personlighet, «Smil og vær glad!». Noe så enkelt kan også hjelpe i en tung økt med Sluttet Orden, eller når du fikk om på seng for fjerde dag på rad. Ikke at du har lov til å smile under en SLO-økt…

Wiulsrød

Guttene vi snakket med kom med litt mer praktiske tips, som begge angikk våre daglige rutiner. Vinje-Christensen sa rett ut at en ikke bør bruke 1 time på å stryke uniformen hver dag. «Fokus på rygg og knehaser!» Wiulsrød satte fokus på å få ting gjort: «Skal du vaske, så vasker du; så fort og grundig som mulig. Og ha på musikk i bakgrunnen, da blir det alltid god stemning!»

–          Garderekrutter Mjelstad & Liknes

Møt musikktropp 2015

Vi møter garderekruttene Ole Jørgen Hannestad på signaltromme og Kine Bjørnebakk Heines på fløyte to dager etter innrykket den 7. oktober. De er spent på hva et år i HMKGs musikktropp vil by på for dem. Vi får også se og høre korte glimt fra første kvelden på Huseby, første gang hovedkorpset  spiller Gammel Jegermarsj og første SLO-økt i gardehallen. Vi gleder oss til å tjenestegjøre sammen med disse to og de andre i 3. gardekompani.