Instrumentgruppe 1: Euphonium & Waldhorn

Vi skal nå begynne med noe nytt her på bloggen, nemlig å presentere de ulike instrumentgruppene vi har i musikktroppen. Framover vil det komme nye innlegg hvor soldatene i de ulike instrumentgruppene forteller om sitt instrument og deres personlige tjeneste. 

Først ut i denne bloggserien er to instrumentgrupper fra hovedkorpset;

Waldhorn og Euphonium.

Enkelthorn     Euphonium

Disse to instrumentgruppene er jo Musikkmajorens favorittgrupper, i alle fall når vi spiller bra, med varm og fin klang. Spesielt Waldhorn, som er «hjerte i korpset». På Waldhorn er vi fire stykker, tre jenter og en gutt: Gruppesjef Gardist Venæs fra Hegra i nærheten av Trondheim, Gardist Horn Opsahl fra Hadeland, Gardist Svanevik fra Smestad og meg selv, Gardist Hauglum fra Bergen. På Euphonium er de to gutter: Gruppesjef Gardist Ellevsen fra Trondheim og Gardist Langård fra Sørum.

 
Innad i gruppene er det godt miljø og vi hjelper til med transponeringer, toner, osv. Transponering er noe vi på Waldhorn har en del av, når vi får utdelt eb-stemmer istedenfor f-stemmer, men det var vi alle vant til fra før av, men litt hjelp er jo alltid greit å få. Stemmene vi spiller er også varierte og det finnes utfordringer, enten det er en solo eller hva det ellers måtte være. Men det er ikke «bare bare» å være hornist eller juffist i HMK Garden, det ligger jo masse arbeid bak, med tanke på musikken og SLO. En ting vi i alle fall har lært etter et par SLO økter og en del instrumentløft rikere, er at vi må huske å skru munnstykket godt fast. Så vi slipper den pinligheten, av å miste munnstykket på bakken, det er ikke noe kult. Men det har dessverre skjedd alt for mange ganger.

Walthorn og euphonium-folkene

Vi bor på samme rom begge gruppene, sammen med fire stykker på klarinett, og vi er blitt en fin og sammensveiset gjeng. Og siden oktober har vi også blitt mye mer selvstendig, disiplinert og lært masse om oss selv. Spillemessig har vi alle utviklet oss også, og vi på horn har i tillegg lært et av de stiligste hornløftene. Instrumentene vi har fått utlevert er gode og det er viktig at vi har pusset dem skikkelig før hver konsert, så dem er skinnende blanke. Dessuten må dem jo rengjøres innvendig også, innimellom. Vi har fått utdelt to instrumenter hver, et til konsert/øving og et til marsjering.

Gardist Svanevik pusser hornet før konsert.

Gardist Svanevik pusser hornet før konsert.

Undertegnede og Gardist Venæs har også fått utlevert begge av Gardens dobbelthorn, noe som gir en fin og varm klang, men som også er litt tyngre å spille på. For dere som ikke vet hva et dobbelthorn er, så er det et horn med dobbelt så mange rør, som et enkelt horn/vanlig horn. Dobbelthornene er i messing, men enkelthornene og euphoniumene er i sølv. Noe som ser skikkelig stilig ut når man marsjerer og alle instrumentene er lik farge.

Dobbelthorn

Dobbelthorn

Det er mange gode grunner til å spille Waldhorn eller Euphonium i Gardemusikken, vi anbefaler det på sterkeste. Ikke tenk på nerver rundt prøvespill eller at du ikke er god nok til å komme inn, jeg kan ærlig si at jeg og flere andre i gruppene var nervøse med tanke på prøvespill. Når vi kom på prøvespill ble vi møtt av både signal og hovedkorps dirigentene, som begge er forståelsesfulle og flinke, som bare vil deg det beste.

Så konklusjonen er altså: Søk musikktroppen som hornist eller juffist, du har ingenting å tape, du har heller noe å vinne!

Hilsen

Gardist Hauglum

Endelig festkonsert!

Foto: Thomas Iversen/Forsvaret

Foto: Thomas Iversen/Forsvaret

Endelig var dagen kommet!

27.januar, og vi var klare til å spille festkonsert i Oslo Konserthus! Helt fra den første øvelsen en tidlig fredagsmorgen i oktober, har vi jobbet på spreng i flere timer hver dag, for å levere et avansert og variertprogram på årets største konsert. Etter mange titalls timer med jobbing, banning, frustrasjon og glede, var vi klare. Vi ankom konserthuset tidlig søndag morgen, og jeg kan skrive under på at det var en gjeng spente gardister som stod utenfor og trippet etter å få komme inn og endre scenen. Tenk å få mulighet til å spille i et så flott lokale! Prøvene tok til, og vi finpusset inn-og utmarsj og diverse praktiske utfordringer som dukket opp underveis, før drilltroppen var på plass og vi kunne koordinere koreografi og musikk. De skulle opptre for førte gang foran publikum, så vi var ikke de eneste som var spent. Etter en velfortjent pause og middag på Peppes pizza, var det kun de vanlige konsertrutinene som gjensto (skifte til parade, varme opp og glede seg), før det braket løs klokken seks. Vi hadde hørt at billettene var utsolgt, så skal si det var stas å entre et fullt konsertlokale.

Foto: Thomas Iversen/Forsvaret

Foto: Thomas Iversen/Forsvaret

Selvfølgelig åpnet vi konserten med Gardemarsj, før vi fortsatte videre i programmet med Capriccio Espagnol, som var ett av de store stykkene vi fremførte. Deretter fulgte blant annet diverse signalmarsjer, trommestunt og sang, før første avdeling var over. Andre avdeling var litt friere i formen, og vi åpnet med en skikkelig nyttårsrakett; Overtyre til Flaggermusen med dans av vals og naturligvis champagne til majoren og danserne (riktignok alkoholfri for de som måtte lure..!). Til publikums store overraskelse og glede, dukket plutselig Øystein Sunde opp i andre akt. Det ble en meget vellykket kombinasjon av hans klassiske «Måkke komme her og komme her» med storband satt sammen fra korpset, ogConol Boogey, før vi avsluttet konserten sammen med Sunde, da med Valdresmarsj. Salen hylte av begeistring og vi var ganske fornøyde selv, både oss gardister og befal. Selvsagt hadde vi noe ekstra på lur, og vi rundet av vår fantastiske helaften med korsang;  Ave Verum Corous komponert av Mozart, fremført stående i salen blant publikummerne, før vi marsjerte tilbake opp på scenen mens vi spilte Gammel Jegermarsj til stående applaus. Det var en fantastisk opplevelse vi alle kan leve lenge på og stemningen i salen var helt ubeskrivelig flott!

Foto: Thomas Iversen/Forsvaret

Foto: Thomas Iversen/Forsvaret

For noen av oss, rakk vi en kjapp hilsen på foreldre, venner og kjærester, før nedrigg og avreise tilbake til Huseby stod for tur. Vel fremme ventet puss og press før sengetid, og etter en lang og flott dag, gjorde det ingenting å legge seg, vel vitende om at dagens oppdrag var vel utført! 

Takk til Øystein Sunde som gjorde konserten komplett og et fantastisk flott og engasjert publikum!

Gardist Haugli

Hans Majestet Kongens Gardes Festkonsert 2013

Kun uker etter at kalenderen viser et nytt år, braker det løs i Oslo Konserthus med Hans Majestet Kongens Gardes Festkonsert, undertegnet Musikktroppen i 3.Gardekompani. Festkonserten finner sted i Oslo Konserthus søndag 27.januar 2013.

Festkonserten fra januar i år var en stor suksess med stinn brakke og stående ovasjoner fra publikum. Dette blir et av årets definitive store høydepunkt for musikkgardistene!

Billetter fåes kjøpt på http://www.oslokonserthus.no/action/displayArticle?aid=3884

Billettene blir lagt ut for salg lørdag 01. desember 2012.

Her har du en smakebit av hva du har i vente.

http://www.facebook.com/HansMajestetKongensGarde?ref=stream

 

Vi ønsker alle hjertelig velkommen til en helaftens konsert, full av musikalitet og spilleglede!

Gardemusikkens Gjenfødsel

Major Nilsen dirigerer Musikktroppen under debutkonserten. Foto: Lars Magne Hovtun

En rimelig kald høstkveld den første oktober 2012, ankom en stor gjeng forvirrede, spente og svært fornøyde musikanter til Terningmoen. De var alle klare for å legge det sivile liv på hylla, og tre inn i en hektisk, militær hverdag i Hans Majestet Kongens Gardes Musikktropp. De tre første dagene av førstegangstjenesten foregikk på Terningmoen, en militær leir der kommende gardister går gjennom rekrutt- og gardeskolen. For musikktroppen ble dagene der ganske annerledes enn for alle de andre som hadde innrykk samtidig.

Vi ble raskt og effektivt ført igjennom rutiner som narkotikasjekk, mønstring (som betyr å gå gjennom alt utlevert utstyr, hvilket er MYE!), legesjekk, hørselstest, hårklipp og så videre. Dagene var lange, og det var mye nytt å takle på en gang. Likevel var det en gjennomgående positiv innstilling blant rekruttene, og det tok ikke mange timer før man hadde blitt godt kjent med nye venner. Befalet ga inntrykk av å være strenge, men rettferdige og jordnære, noe vi fikk bekreftet raskt. Hele troppen var i uniform allerede kvelden etter ankomst, og vi var klare for å sette kursen mot Huseby leir, for å påbegynne vår tjeneste som garderekrutter, og etter hvert gardister i 3. Gardekompani.

Det var for de aller fleste en særdeles positiv opplevelse å ”komme hjem” til Huseby, som er en ganske annen leir enn Terningmoen. Vi ble raskt instruert i sengestrekk, stryking av uniform, indretjeneste (vask av rom og fellesarealer) hvordan man ter seg i garnison, og hvem man skal hilse til. For det meste gikk det etter ”learning by doing” prinsippet, og kravet til indretjenesten opplevdes nok for mange som skyhøyt.

Etter hvert som dagene gikk, ble rutiner mer og mer innarbeidet. Inspeksjon av vask og sengestrekk foregår hver morgen, og i begynnelsen var det mye å tenke på, og mange overflater som skulle tørkes over. Vi begynte med musikkøvelser, som for mange var dagens høydepunkt, med engasjerte dirigenter med høye krav, og et musikalsk nivå som ble bedre og bedre for hver dag, og de tre første marsjene ble raskt lært utenat, slik at de var klare til vår første opptreden, kun én mnd etter innrykk!

Ettermiddagene og kveldene ble nyttet til opplæring i SLO, som er en forkortelse sluttet orden. Det er hardt, men veldig givende arbeid. Slo består av de elementene som inngår i marsj og drill, slik som vendinger på stedet, marsjering, grunn- og hvilestilling, og instrumentløft for å nevne noen få momenter. Dagene var lange, med tjeneste fra tidlig om morgenen til sent på kveld, men vi trivdes mer og mer for hver dag som gikk, og merket lite til forandringen vi alle så vidt hadde begynt å gjennomgå.

Det er ikke til å legge skjul på at rekruttiden på Huseby leir til tider var svært slitsom. Når dagene endelig var ferdig, måtte man begynne på stryking, skopuss og skaporden. Men det tar ikke mange dagene før det går av seg selv, og man kunne slappe av samtidig som man strøk og pusset. For hver dag som gikk ble vi mer og mer opptatt av å være i henhold. Vi ville ikke gå ut med upussede sko, skrukkete uniformer og ustrukket seng. Detaljesynet ble sterkere og sterkere hos de aller fleste. Men best av alt, troppen begynte å få særdeles godt samhold. For noe av det man merker mest, er at når du er hjemme på perm, gleder du deg til en ny, hard uke på Huseby, fordi hverdagen blir så utrolig innholdsrik, sosial og givende.

Musikktroppens debutkonsert i X-hall, Huseby leir. Foto: Lars Magne Hovtun

Etter kort tid var befalet i gang med å forberede oss for gardeoppstilling, der vi skulle opptre for første gang. Alle marsjene måtte kunne spilles utenat, og det ble stilt høye krav til utførelsen av slo. Etter noen timer med tilpasning av beret, var vi klare for gardeoppstillingen 1. november.

Første milepæl ble vel bestått! Gardeoppstillingen på eks-plass, var vår første store dag. Vi debuterte for første gang offisielt og ble inspisert av gardesjefen selv. Signalkorpset spilte diverse signal, samt Gammel Jegermarsj og Norsk Turnermarsj sammen med hovedkorpset. Slik fikk begge korps vist seg litt fram, til stor glede for våre ivrige fans som stilte i 6 grader og yr. Tross noe stive og kalde bein, var det en bra oppstilling og både befal og garderekrutter var fornøyd. Etter oppstillingen, var det duket for paradelunsj. Vi i KP 3 var de eneste som ikke stile i paradeuniform, men vi var ganske så fine i permuniformene våre og, bare så det er sagt!

Fram mot vår debutkonsert den 15.november har vi forberedt oss godt musikalsk, men vi har også fått smakt litt på det «virkelige» militære liv. Onsdag 7.november fikk vi endelig mulighet til å dra på skytebanen. I forkant måtte alle bestå diverse våpentester, og da det var gjort, var det bare å fatte børse, GRU (stridsvest), bag med liggeunderlag, klær og sovepose, og ta beina fatt opp mot Fossum og forsvarets skytebane. Dagen var nokså kald og lang, men utrolig morsom og spennende, så jeg tror jeg kan si med hånden på hjertet at de fleste koste seg! Men som vi vet, har alt en bakside, og etter en morsom dag med krutt og futt, gjenstod selvfølgelig våpenpuss med stor V. Det kan egentlig aldri bli bra nok, så flere satt i nærmere 3-4 timer og bare pusset. Men så skal det jo sies at vi i KP 3 liker å gjøre oss flid og da… Sammen med Sersjant Bakken og Fenrik Fairchild, har vi også hatt leksjoner i stridsteknikk i Husebyskogen, til glede for noen, og misnøye for andre, men likevel, dagene har rast av gårde, og vi har lagt bak oss utallige timer med SLO, KBE (gym), vasking av do, dusj og det som er av fellesarealer, sengestrekk, rydd og vask i skap, samt stryking av uniform og pussing av sko.

Etter nesten to uker med intens øving og terping, kom endelig dagen før vår debutkonsert. Den gikk med til å rigge, samt tømme hele X-hall for styrkeapparater og ”lining” av matter, bukker og tjukkaser. Etter å ha vært i Forsvaret i snart to måneder, har de fleste støv på hjernen og  skal si vi fikk oss en overraskelse da vi fikk flyttet litt på apparatene. Støv, støv,  og mer støv. Dermed satte vi i gang alle mann alle med en skikkelig grundig vask, så vi kunne stille til konsert med stil. Dog oppstod det en del frustrasjon over tilsynelatende uendelige mengder skokremflekker på vegger etc, som vi ikke hadde tid til å fjerne. Men etter mye bra jobbing og hard innsats stod X-hall endelig klar til konsert. Etter lyd- og generalprøve, gikk vi lykkelig til sengs, vel vitne om at fra og med neste dag kom vi til å være gardister.

Hornblåsere fra Signalkorpset under Musikktroppens debutkonsert. Foto: Lars Magne Hovtun

15.november kl 10.00 var vi endelig i gang med høstens store mål; debutkonsert. Spente foreldre, søsken, venner, besteforeldre, kjærester, medsoldater og det som var, hadde møtt opp til konsert til stor glede for oss musikanter. Vi hadde et veldig variert program med alt fra marsjer og marsjsignal, pop-låter med vokalist til korsang, og alt gikk knirkefritt for seg. Det var en utrolig opplevelse, og siden Major Nilsen, vi og publikum var fornøyd, kan vi krysse av for nok en milepæl gjennomført. Samtidig med nok en milepæl gjennomført, begynte en ny periode for oss; tiden som gardister. Etter det siste stykket på programmet, trådte gardesjefen frem og ba oss ta på oss gardelua, før han erklærte oss for gardister. Det var stas, og hadde det ikke vært for ørene våre, hadde smilet gått flere ganger rundt hodet. Og hva var vel bedre da, enn å avslutte det hele med Gammel Jegermarsj?

Musikktroppen med Major Nilsen i front under debutkonserten. Foto: Lars Magne Hovtun

Nå bærer det frem med godt mot, og vi er motiverte og spente på tiden som ligger foran!

Musikktropp slutt.

Musikkgardistene Haugli og Hauan

Helgelandsturné dag 5 og 6

Tekst: Visekorporal Victor Presterud, trombonist i hovedkorpset

28. juni
I dag har vi hatt to oppdrag, alt vel så langt på denne Helgelandsturnéen! Vi startet sterkt i Bodø, hvor kalaset startet med turnéens siste konsert. Det var stor stemning i Solparken, og barna danset med under Abba-medleyen. Drill gav også en forsmak i form av stilledel og egendel for et jublende publikum. På dette tidspunktet skulle vi egentlig hatt ganske dårlig tid til nedrigg før oppmarsj videre, men løytnanten beroliget oss: «Vi trenger ikke å stresse for å rekke Hurtigrutas ankomst, vi har nemlig ringt dem og bedt dem vente ute i fjorden til vi kommer.» Fett! Hurtigruta ventet på Kp3, det er jo relativt stilig… Vi gikk en drill på kaia foran tettpakket reling på Hurtigruta, før last inn, last opp, rull videre.
Til Fauske! Vi ble møtt av en jublende lokalbefolkning som etter sigende hadde prøvd å få Garden på besøk i femten år! Vi gjennomførte en sterk Oladrill på kunstgress, før vi takket for oss. Vi får satse på at det ikke blir 15 år til neste gang…

29. juni
I dag gikk vi den tredje siste drillen i turnéen vår, og faktisk den fjerde siste Oladrillen for denne kontingenten! Det er i grunn ganske rart å tenke på… Nuvel! Dagens drilloppvisning fant sted i Mo i Rana, innendørs. Da vi kom inn i hallen, var det første man la merke til en stor plakat på veggen hvor det sto: «Justin Bieber, hvem er det? Vi elsker Kp3!» Uortodokst, men utrolig moro! Trommegutta bestemte seg for å opplyse lokalbefolkningen om denne kanadiske karen, ved å legge inn en liten hyllest i form av en lyresolo før trommestuntet. Jeg tror for øvrig ikke at så mange i publikum fikk med seg dette, da det trolig druknet i applaus. Etter ros fra løytnanten og hurtig skifte til sivilt, var det duket for mer buss. Og for en busstur det var – Norge et er langt og flott land, men befolkningstettheten tilsier at det er noen mektige transportetapper man må gjennom for å finne folk! Jeg spurte på et tidspunkt en av sjåførene hvorfor han ikke hadde kjørt av veien i ren affekt enda, og fikk det beskrivende svaret: «Vet ikke…» Etter å ha kjørt langt og lengre enn langt var vi ENDELIG fremme, og klare for søvn. Tror det samme gikk for sjåførene…

Helgelandsturné dag 3 og 4

Tekst: Gardist Maren Grinden, klarinettist i hovedkorpset

Med gårsdagens velkomst i Brønnøysund friskt i minne våknet kompaniet til revelje komponert av et salig rabalder med kopper, kar og grytelokk. For å kjenne på turistfølelsen og ikke bare være turistattraksjoner, lastet vi opp bussen og satte kursen mot Torghatten. Med den friske vinden i nakken og godt humør ankom 3. gardekompani fjellet med «hull i». Det ble selvfølgelig tid til fotografering (lagsbilder) og vi benyttet anledningen til å teste ut akustikken med et vers av «Gud signe vårt dyre fedreland». For en klang!

Da gjengen omsider fikk klatret seg ned igjen ble det klargjøring til oppmarsj i Brønnøysunds gater etterfulgt av drilloppvisning. Alle som hadde fått fri, refleksvestkledde barnehagebarn, gamle, unge, de som kunne krype og de som kunne gå hadde kommet seg ut for å se. Det ble et langt tog av Brønnøysundværinger med 3. gardekompani i front. Drilloppvisningen fant sted på en kunsgressbane, og om det var tilfeldig – det veit vi ikke, men samtlige kjente nok litt ekstra stolthet i brystet da to jagerfly av typen F-16 flerret himmelen over oss.

Vi hadde lagt enda en etappe av turen bak oss og neste punkt på planen var avreise til Drevjamoen leir ved Mosjøen. En lang kjøretur senere hadde vi ankommet, etablert oss og skiftet til paradeuniform igjen. Dagens andre Ola-drilloppvisning avsluttet dagen.

Strålende solskinn møtte oss på onsdagsmorgenen og en ny by skulle besøkes. I Mosjøen hadde folk kommet seg opp for å få med seg besøket fra Oslo. Musikktroppen holdt først konsert på en paviljong på torget før oppmarsj gjennom byen. Konserten hadde også en egen avdeling med storbandet, noe som falt i smak. God musikk strømmet mellom snødekte fjell og små refleksvestkledde hoppet og danset med. Noen var så heldige at de fikk svinge seg med en gardist. Det ble et tog gjennom byen her også før drilloppvisning med oppvarming fra et lokalt trommekorps bestående av kun kvinnelige trommiser. Så da sto vi der, sang nasjonalsalmen med et snøkledd fjell i bakgrunnen og ingenting kunne bli så norsk som det var nå.

Vi returnerte til Drevjamoen og lastet opp igjen, klare for siste etappe på årets Norgesturné. Nå skulle vi til Bodø. Fem timer senere, etter passering av både Polarsirkelen og Saltfjellet hadde 3. gardekompani ankommet Bodin leir i Bodø.

Konsert i Drammens teater

Den 22. februar lastet hovedkorps nok en gang instrumenter og parade inn på buss, og satte kursen mot Drammen. Konserten ble avholdt i flotte Drammens Teater, med en hovedsal som kan ta pusten fra de fleste. Hovedsalen er nemlig bygd i attenhundretallsstil med blant annet mange ornamenter i «gull», englemalerier og ei praktfull lysekrone.

Salen i Drammen Teater

Første del av konserten var klassisk preget med Wilhelm Tell-overtyren, Østerdalsrapsodi av mannen bak Valdresmarsj, og soloinnslag av gardist Nordberg på fløyte, for å nevne noen.
Andre avdeling var det mere show inspirert, noe som også var synlig på publikum. Her spilte vi blant annet kjenningslåta til nrk-programmet «Ukeslutt», Chump Change, Halling av Edvard Grieg, og trompetistene framførte The Green Hornet stående oppe i logene i salen. Griegs Halling skal brukes i ola-drillen som forflytning, og presenteres for første gang i sin helhet i Drammenshallen 29. mars.

Gardist Rylandsholm gjør seg klar til konsert

Vi hadde også premiere på ett stykke av Gordon Goodwin, Sing Sang Sung, som har blitt arrangert spesielt til gardemusikken 2012 av Reid Gilje. Denne låta er ei av de vi planlegger å ha med på cden vi skal spille inn i år.
Konserten ble avsluttet i skikkelig gardestil med Gammel Jægermarsj. Når siste tone døde ut kunne man hørt en knappenål falle. Publikum var helt dønn stille før det brøt ut i applaus som førte til at Major Eldar Nilsen måtte inn på scenen og bukke flere ganger. Vel gjennomført oppdrag.

Orden bak scenen..

 

Foto: Grinden
Tekst: Sætherbø

Festkonsert og «festlig» kaos….

Musikktroppen på scenen!!

Endelig var dagen der. Den 29. januar 2012, dagen hvor Hans Majestet Kongens Garde skulle spille for fullsatt sal i Oslo Konserthus, dagen vi hadde øvd til i hele januar. Promoteringen for begivenheten hadde pågått i noen uker allerede, og stolte foreldre og besteforeldre hadde bestilt biletter med det samme billettsalget åpnet. Det kom til å være kjærester, venner, familie og høytstående befal i salen, og vi ønsket å gi alle en uforglemmelig opplevelse.

Oslo Konserthus var fullsatt..

Morgenen gikk fort unna, lastegjeng skulle organisere flytting av materiell fra Huseby til Oslo Konserthus, lagførere og nestlagførere skulle mønstre dressposer og holde kontroll på alt av personell, og alle skulle innta frokost. Sistnevnte gikk unna i høyt tempo, og praten gikk løst rundt bordet. Hvordan kommer det til å være å spille for så mange? spurte noen seg. «Greier jeg det vanskelige løpet på William Tell-overtyren i dag også», undret andre. Noen lurte sikkert også på hva slags pizza de skulle spise til middag. Avreisetidspunktet kom og gikk, og smått om senn var vi på vei ned til Oslo Konserthus for en lang dag med lydprøver, finpussing og venting.

Salen virket ganske liten, sett fra scenen. Det virket smått utrolig at hele 1400 mennesker skulle få plass i en sal som ikke virket stort større enn en gymsal. Skjønt, det virket mye mer sannsynlig å få plass til halvannet tusen mennesker så snart man så scenen fra publikums ståsted (les: sittested), fra salen så scenen ut som om den var på størrelse med en gymsal. Vi brukte en stund på å gå igjennom når, hvor og hvordan vi skulle annonsere hvert enkelt stykke, og finpussing av samspillet med drilltroppen under Valdresmarsj. Alt virket som om det skulle gå knirkefritt, helt til en slagverker stilte spørsmålet flere hadde tenkt i sitt stille sinn: “Hvor er paradebeltet mitt?”

“…jeg er sikker på jeg hadde den i går!” synges det i Torbjørn Egners ‘Kardemomme By’. Det er bare hyggelig og sjarmerende med litt rot i en barnebok, mens det ikke er like hyggelig og sjarmerende når rotet oppstår når det trengs som minst i egen virkelighet. Det viste seg fort at vi var seks paradebelter i manko, og at ingen visste hvor de hadde tatt veien. Om de var igjen på bussen? Neeei, der hadde bussjåførene sjekket, og bussene var tømt. Om noen hadde to? Niks, vi stilte opp alle, hver med sitt belte for hånden. Om de lå igjen i garderoben? Nope, lagførere raserte samtlige instrumentkasser og lette på de mest usannsynlige steder, uten hell. Utsagnet “Du har fått utdelt sysett; fiks!” er et ikke uvanlig uttrykk i det militære. Den holdningen er nyttig, men kun til et visst punkt. Ingen i troppen var i stand til å flette og spitte seks paradebelter i løpet av få timer, så løsningen ble å hente seks ekstra belter fra Huseby. Stemning, type middels.

Etter et bedre måltid på Peppes’ Pizza, akkompagnert av rømmedressing og spørreskjemaer, var tiden inne for å skifte til paradeuniformen. Epauletter ble striglet, lakksko ble knytt, bukseseler ble kneppet på. Stemmetone, check! Oppvarming, check! Showtime…

Robert Robertson spiller "Highland Cathedral".

Konserten var storslagen. Alt gikk som det skulle, og ikke et øye var tørt da rundt 80 gardister stemte i ‘Gud Signe Vårt Dyre Fedreland’. Musikantene strålte, befalet smilte, publikum klappet. Så var det hele over, årets festkonsert var gjennomført. Da kunne endelig også veien videre begynne, veien mot Edinburgh og drillsesongen!

Konsert på Raufoss.. Musikktroppens årlige juletradisjon

Søndag 04.12.2011 gikk Musikktroppens 4. offisielle konserten av stabelen. Denne gangen var også signalkorpset med,
noe som ble godt mottatt av publikum.

Fløyteseksjonen klar til konsert..

I god tid før avreise fra Huseby leir fikk vi høre om den gode maten på Raufoss, og etter to timer på buss og en hektisk lydprøve
fikk vi endelig oppleve det selv. Skinkestek, karbonader, poteter og grønnsaker stod på menyen, med høydepunket til slutt, da riskremen ble servert.
Dette var i følge arrangøren også ett jubileum. Det var nemlig den 20. gangen at musikktroppen besøkte Raufoss.
Etter hvert som troppen ble gode og mette, var det skifting og stemming av instrumenter som kom i fokus.

Konserten i full gang..

Etter en pangstart med den tradisjonelle Gardemarsjen, hvor hele musikktroppen deltok (hovedkorps og signalkorps),
ble det nylig innøvde stykket «Velkomen med æra» presentert for publikum. Stykket er komponert av
Geirr Tveitt, som var sin generasjons mest betydningsfulle komponist innenfor Norsk musikk.

Saxofongruppa mottar applaus..

Signalkorpset hadde sin egen lille avdeling, hvor de spillte Signalmarsj Nr.2 og Røgebergmarsjen.
På denne konserten var det også med en ny solist; Gardist Torgeir Fjelldal som spillte «Facilita» av John Hartmann.
Med en flott klang på sin Euphonium gjennomførte han stykket med glans!
Det virket som at mange i troppen så på Raufoss som ett høydepunkt som kanskje stakk seg litt utfra de andre oppdragene.

ABBA...

Alt i alt gikk den konserten bedre enn forventet, selv om vi selvfølgelig har mye igjen å lære.
Men det skulle kanskje bare mangle, med tanke på at vi bare har vært inne i 2 måneder.
PS! Billetter til den årlige festkonserten, 29/1-12, er lagt ut for salg nå

og kan kjøpes her:

http://www.billettservice.no/event/H-M-KONGENS-GARDES-FESTKONSERT-billetter/OKH2901

 
Skrevet av Gardist Pål Martin Enstad Hansen
Bilder: Anette Ask, leder Mediagruppe Kp3, 2011

Debutkonsert 17/11-2011

Torsdag 17.11 gikk startskuddet for en rekke serier med konserter for årets kontigent. Den første var jo naturligvis debutkonserten.
Med en fullsatt x-hall, allerede kl 09.40 en vanlig arbeidsdag, ventet hele musikktroppen spent bak scenen.
Presis kl. 10.00 ble vi sendt inn på scenen. Kun hovedkorps i førsteomgang. Vi hadde i forkant fått utvlevert paradeuniformen så på alle de 6 årene Major Eldar Nilsen har dirigert gardemusikken, så var dette første gangen i den velkjente paradeuniformen.
Signalkorpset hadde 2 avdelinger hvorav den ene bestod av 2 signalmarsjer (Kp5 signalmarsj og røgebergmarsjen).
Litt lengere ute i konserten hadde de en egen brassband avdeling, hvor de spilte Amazing Grace og Barney’s Tune.
Barney’s tune var ett amerikansk-inspirert stykke, som kunne gi litt borgerkrig følelese. Der kom blant annet den nye kompanistaben løpende inn med banjo, gitar, kar og ett gammelt vaskebrett, og begynte å spille sammen med brassbandet. Så de som ikke trodde at signalkorpset kunne lage show, tok grundig feil! De gjennomførte det med glans!

Hovedkorpset hadde ett veldig stort sjangersprang, med alt fra Quincy Jones velkjente «Chump Change», som er kjent fra «Ukeslutt» på radioen, til Concertino av Cecilé Chaminade. Med solister på både sang og instrumenter ble det en fullpakket konsert med nesten alt man kunne tenke seg.
Solistene under konserten, var Yngve Hasnes, Jeanett Nordberg, Martin Widding, Lise Arnesen, Maren Grinden, Fredrik Rylandsholm, Erik Thoresen, Pål Martin Enstad Hansen, Andreas Sæle og Tobias Pfeil.
Videre nå fremover mot jul vil vi avholde en rekke konserter. De vil bli oppført i kalenderen her på siden.