Tekst: Gardist Einar Marius Hjellestad Martinsen, drilltropp

Musikktroppen og Hurtigruta. Foto: Gardist Endre Hjelseng, drilltropp

For den ellevte dagen på 3. Gardekompani’s turné til Nord-Norge, var reveljen satt til 06.00. På programmet stod både oppmarsj, gatedrill og full oladrill. I tillegg skulle musikktroppen spille ved Hurtigrutas ankomst. Det første oppdraget, Hurtigrutas ankomst, begynte 09.45, så det var viktig å tenke oppdrag allerede tidlig på morgenen. Det hadde vi muligheten til mellom frokost og avreise, da det her var satt av tid til puss og press.

Etter å ha imponert de reisende med 3-4 nummer, bar det videre mot sentrum. Det var klart for oppmarsj med gatedrill etterfulgt av oladrill. Vi var alle vel vitende om at det var vårt nest siste oppdrag på turnéen, og det gikk også rykter i drilltroppen om at det var kompaniets førtiende oladrill. Vi hadde alle planer om å vise en særdeles god jubileumsdrill, og anført av løytnant Sørensen og sersjant Geber gikk vi konsentrerte og hadde fokuset vårt på armsving og marsjering under oppmarsjen. Jeg er ikke alene når jeg sier at oppmarsj og gatedrill er noe av det kjekkeste vi gjør. Man kommer mye nærmere publikum, og har til og med muligheten for å høre kommentarene fra sidelinjen. Som gardist i 3. Gardekompani glemmer man vel aldri den utrolige opplevelsen ved å gå gatedrillen på 17. mai, og selv om det var litt færre tilstede i Kirkenes, var det likevel like viktig for oss å gjøre en god prestasjon. Vi mener selv at det var en grei gjennomføring, og ville derfor gjøre det enda bedre på den påfølgende oladrillen.

Oladrill på Kirkenes stadion. Foto: Gardist Endre Hjelseng, drilltropp

Fremmøtet ved Kirkenes stadion var upåklagelig, og det anslås at det var et par hundre mennesker tilstede. Det er morsomt å gå oppvisning når det er så mange som har tatt turen. Innsatsen i kompaniet var også i dag meget god, men underlaget, en kunstgressbane, er vel ikke akkurat det vi liker best. Det er vanskeligere og ta vendinger, og vi klarer ikke å frembringe noe lyd på bakken. Også her en grei gjennomføring, men de fleste var enige i at vi måtte opp et par hakk før den siste oppvisningen. Som en del av GSVs 90-årsjubileum hadde vi nemlig fått i oppdrag og gå en drill inne i leiren, i forbindelse med at leiren var åpen for sivile. Det var altså samme sted som vi gikk i går, så det kunne vi dra nytte av.

Tilbake i leir fikk vi god tid til å forberede oss, og det var en gledelig overraskelse da messa vartet opp med grøt til lunsj. Resten av tiden før oppvisningen brukte vi på å fikse antrekket og slappe av. Av og til kan det være like greit å koble helt av, man behøver ikke være ”tilstede” hundre prosent hele tiden. Kvart på tre stilte vi opp for turnéens siste drill. De menige ved GSV hadde tatt lærdom av gårsdagen, og hadde derfor kostet bort sølepyttene som var på drillbanen før vi gikk på. Alt lå dermed til rette for å gjøre vår beste drill til nå. Vi kan nok ikke skryte på oss at det var den beste drillen, men lyden på bakken var nærmest upåklagelig. Man kan absolutt si at det var en godkjent drill. Tilbakemeldingen fra befal var bra, og det var vi også enige i.

Siden drill og signal reiser tilbake til Oslo i morgen var lasting av utstyr neste punkt. Før vi kunne ta fri, ble alt lastet opp i lastebilen, så da hadde vi ingenting mer å tenke på resten av dagen. Innpasseringstidspunkt var satt til midnatt, så vi hadde nok av tid til å gjøre det vi ville. Disponeringen av tiden var ulik. Mange valgte og dra ned til Kirkenes sentrum, mens andre ville ta det mer med ro. Fysisk aktivitet er alltid populært, og velferden på leiren var også hyppig brukt. Mange ble også fristet av GSV’s pokerturnering der premien var et pokersett. Morgendagens frie revelje er et lyspunkt for slitne gardister, og etter mange oppvisninger og mye reising, skal det bli godt å få sove litt frempå. Da kan vi stå uthvilte opp for å få se mer av GSV, nemlig vaktstasjonen ved Grense Jakobselv.