Konsert i Oseberg Kulturhus

Image

Gardist Drivvold (Basstrombone) er klar for å gjennomføre oppdrag!

Søndag den 3. mars var det duket for enda en konsert med Hovedkorpset i Musikktropp 2013. Denne gangen skulle vi til Tønsberg og Oseberg Kulturhus for å gjennomføre konsert sammen med Søndre Slagen Musikkorps. Søndagen hadde hatt en særdeles god start, med vafler til lunsj i mannskapsmessa rett før avreise, så samtlige gardister var uthvilte og klare for å ta nye publikummere med storm.

Bussturene med gardemusikken er alltid stemningsfulle og morsomme. Det er alltid et eller annet som skjer, enten det er en stakkar som søler yoghurt over hele uniformen, eller en bussjåfør som knuser frontlykta og forsinker hele troppen. Sistnevnte skjedde denne dagen, og vi ble hele 20 minutter forsinket. Takket være en svært effektiv lastegjeng, ledet av lastesjef og troppsassistent Visekorporal Heffermehl, fikk vi rigget opp alt av utstyr veldig raskt og satt i gang med lydprøver.

Image

Visekorporal Heffermehl rigger opp trommesettet til konsert, som skal brukes på blant annet James Bond og Walking Home.

Etter lydprøvene var overstått, og scenen var klar for konsert, marsjerte troppen inn på en restaurant, der vi fikk servert middagen. Det var en deilig gryterett med smakfull ris og salat, så hvis du tror at vi bare får servert feltrasjoner og knekkebrød på oppdrag tar du fullstendig feil! Vi har fått servert alt fra oksestek og pizza til riskrem og ostesmørbrød. En gang var faktisk hele troppen på Peppes Pizza to ganger på under en uke! Da er det ikke mange som klager på maten.

Image

Gardist Havdal (t.v) er enig i at middagen på Oseberg var upåklagelig!

Konserten åpnet med at Søndre Slagen spilte noen låter, deriblant «Bad» av Michael Jackson og Marsjmellows. Deretter tok vi over, og lot salen ljome til Hjalar-Ljod av Eivind Groven, som forøvrig er et stykke vi skal bruke i ola-drillen. Vi spilte oss gjennom både James Bond, Tails of the Unexpected og Capriccio Esapgnol, før vi selvfølgelig avsluttet med Valdresmarsj til publikums store fornøyelse. Den fullsatte salen var i kjempehumør da Søndre Slagen igjen entret scenen for å spille «Gammel Jegermarsj» sammen med oss. Det var kjempegøy, både for oss og skolemusikantene.  

Image

Vår kjære dirigent Major Eldar Nilsen var strålende fornøyd med gjennomføringen, og vi var alle i godt humør da vi rullet ut av Tønsberg søndag kveld, klare for å sette i gang med en ny uke morgenen etter, i den kremen av en førstegangstjeneste vi har kommet inn i.

Vel blåst!

Image

Visekorporal Hauan

Momarkedet i Mysen: Konsert og årets siste Oladrill

Tekst: Gardist Eskil Immanuel Jessen, drilltropp

Løytnant Sverre Caspersen styrte korpset med taktfast hånd på sin egen hjemmebane. Foto: Gardist Simon Appelblad, drilltropp

Årets siste Oladrill stod for tur. Jeg satt på drillkuben (kaserna) med kjente og kjære lukter og lyder drivende rundt meg. Lyden av dampende strykejern, bomullspads under rennende vann og selvfølgelig Radio-Østerud på kubegang. (Drillgardist Østerud setter på party ELLER metall tunes)

Vår siste Oladrill noensinne! Nostalgien var og er et faktum. I stunden snakkes og reflekteres det rundt drillen. Vil dette bli en milepæl i våre liv? Absolutt, denne drillen markerer virkelig starten på slutten av vår tjeneste i HMKG’s 3. Gardekompani. Og hvilket år det har vært! Under forberedelsene kommer Sersjant Geber og Ub-Korporal Ekrem innom kuben. De vil informere om at pakking av paradevåpen til Russland ville finne sted direkte etter dagens oppdrag. Mønstringen av materiellet vårt skjer umiddelbart etter retur Russland.

På bussturen mot Mysen tok Lt. Tøge ordet, og med et glis ba han oss om å nyte den siste oppdragsturen med gardebussen, og «nærheten som hører med”. Resten av turen gikk som vanlig med til lesing, musikk, Gameboy og film.

Drilltroppen slapper av i bussen, mens Musikktroppen har lydprøve. Foto: Gardist Anette Ask, musikktropp

Da vi endelig kom frem, skulle Musikktroppen forberede konserten med lydprøve med Lt. Caspersen i spissen, mens vi i Drilltroppen ventet på bussen med mer film. Etter å ha inntatt et godt måltid, var det klart for Musikktroppens konsert. Det var mange som møtte opp på plassen foran scenen, noe som åpenbart gav ekstra motivasjon til å ta i litt ekstra! Etter konserten kom endelig det alle hadde ventet på: Årets siste Oladrill, og spenningen stiger.. Vi fikk opplyst at underlaget var litt vrient, at banen ikke var i nærheten av vater, og selvfølgelig at den ikke var ordentlig firkantet. Dette er generelt sett en stor utfordring for innretningen, men utfordringen tok vi alle.

Under drillen fant jeg litt overskudd til å tenke, da jeg hadde et øyeblikk stående i ro; Korporal Skjelbreds hysteriske pust etter å ha gått Norrlandsfärger, Musikktroppens fengende og kraftige Arnhem, midtpartiets kastere, mottakere og Jensens solodrill. Alt dette så jeg nå for siste gang.

Musikktroppen høstet stor applaus for sin innsats på scenen. Foto: Gardist Simon Appelblad, drilltropp

Det ristet i bakken når troppene gikk sine adskilte og felles deler. Etter drillen fikk vi som normalt, tilbakemelding fra befal. Lt. Tøge kunne meddele at det var en god siste Oladrill, som erfaringsvis har vist seg å være vanskelig.

Vi er fornøyde, to Oladriller på to dager. Begge med god trykk og god stemning! En norsk avslutning vi absolutt kan kalle «innenfor». Vel hjemme pakker vi våpen, instrumenter og alt som skal med til Russland. Det første som skjer i morgen er nemlig pakkingen til Russland. Nå er det ultimate høydepunktet rett rundt hjørnet!

En dag i militærmusikkbyen Halden

Tekst: Gardist Torjus Rogstad Holm, trommeslager/lyrespiller i hovedkorpset

Fredriksten festning. Foto: Gardist Anette Ask, musikktropp

Dagen den 7. juli betydde nok et oppdrag for oss gutter og jenter i 3. gardekompani. Med nypressede bukser og skinnende belter, bajonetter og instrumenter, var vi klare for både oppmarsj, konsert og drilloppvisning. Vi fikk bare håpe det ble fint vær!

Vi hadde vært i Halden en gang allerede i vinter, da med konsert, men nå skulle vi få vise drillprogrammet til haldenserne også. Etter en time og tre kvarter i buss, rigget vi opp slagverksutstyr og stoler på torget. Slik skulle utstyret stå, mens vi beveget oss videre til ”startstreken” av oppmarsjen. Dette ville sannsynligvis være Fenrik Paulsens siste oppmarsj utenfor Oslo med kompaniet, og da i tillegg på hans eget hjemsted. Han forlater kompaniet, for å begynne på Krigsskolen. I den anledning hadde vi i slagverkgruppen forberedt en liten overraskelse. Under oppmarsjen igjennom byen, var det også en gatedrill. Så, under trommestuntet hadde vi byttet ut den vanlige lyremelodien med låten ”Barbara Streisand”. Men låten hadde fått en twist. Vi byttet nemlig ut det vanlige navnet med ”Fenrik Paulsen!”. Dette er noe hele musikktroppen har sunget på store deler av året, og nå fikk låten sin første ”offisielle” fremføring. Hva fenriken egentlig synes om dette stuntet, var det ingen som fikk vite, men det virket som om musikktroppsjefen likte det i hvert fall.

Gardist Thor Alexander Almelid sjekker ut utsikten. Foto: Gardist Anette Ask, musikktropp

Etter gatedrillen marsjerte kompaniet videre til det stedet hvor vi skulle spille utekonserten. Vi ble tredd av, og vi inntok plassene våre. Vi satte i gang konserten med Oscar Borgs ”Haldensernes marsj”, til stor begeistring fra publikum. Men åtte takter før slutt, merket undertegnede med ett en liten dråpe mot kinnet, og tenkte: ”Det kan vel ikke være regn? Nei, det var visst bare en dråpe”. For det kom ikke noe mer. Dessverre stemte ikke dette. I den siste takten, som et morsomt påfunn fra værgudene, åpnet himmelen seg og regnet flommet ned i store mengder.

Applausen kom, og dirigent Løytnant Sverre Caspersen bukket. Han tok dermed en vurdering, og snudde seg igjen for å ta neste stykke. Dette burde han ikke ha gjort. For å vise hvem som var sjefen, strømmet dermed regnet enda kraftigere ned. Og etter at stykket var ferdig, og paukene i all hast hadde blitt reddet ved å legge trekk over, innså dirigenten nederlaget. Vi ble så tredd av, og vi løp alle for å redde utstyret og notene som hadde blåst vekk.

Fellesdrill. Foto: Korporal Didrik Føyen, musikktropp

Litt slukøret dro hele kompaniet for å spise middag, og etter et velsmakende måltid gjorde vi oss klare for revansj mot værgudene. Været hadde lettet, og utsiktene for en god drilloppvisning så bra ut! Og det ble det også! Stemningen i blokka viste at vi ikke skulle bli vippet av pinnen så lett.  Både innretningen og detaljene satt som skudd! Blide og fornøyde dro vi tilbake til leiren for å forberede oss til en velfortjent perm etter det siste oppdraget opp Karl Johan.

Drilltroppens egendel. Foto: Korporal Didrik Føyen, musikktropp