Aspiranttroppen

Skal jeg prøve å forklare hvordan dagene i aspiranttroppen er, ender jeg ofte opp å beskrive det som en blanding mellom en barnehage og en sommerleir for sykelige overvektige – i den forstand at det er tett oppfølgning, og fokus på det fysiske.
Bilde

Bilde

Men før jeg begynner på hverdagen til aspiranttroppen, kan det være greit å forklare hva en aspiranttropp egentlig er. Det har seg nemlig slik at ikke alle kan bli en drillgardist. Man kan se på aspirantperioden som en uttaksperiode, en slags topping av det lokale fotballaget. Ingen i troppen har en plass i det som blir Drilltroppen 2014 før troppsjefen, sammen med resten av befalet, har bestemt seg for at vi er gode nok. Det kan bety at vi blir 40 mann – eller 16. Med dette i mente kan jeg trygt si at gutta i troppen gir alt, selv om vi kan trenge litt ekstra motivasjon under egentreninger på slutten av en ekstra hard dag.

Bilde

Men tilbake til hvordan dagene våre er: Som alle andre på Huseby Leir, starter dagen klokka seks, hvis man liker å sove lenge. Mange står opp en halvtime tidligere, så man har tid til en god frokost – og holde standarden som kreves av oss. Deretter er det inspeksjon av rom, før dagen begynner. Dagene er varierte, selv om de preges av Sluttet Orden, hvor det fokuseres på marsjteknikk og våpengrep, og fysisk fostring, militærets svar på gym. I FyFo legges det vekt på eksplosiv styrke og utholdenhet, to ting kommende drillgardister må mestre hvis vi vil bli så gode som vi må. Oppå dette har vi også feltleksjoner, så vi får en grunnleggende soldatutdaning. Det er tross alt vi som må vokte Gardeleiren hvis vaktgardistene får oppdrag utenfor. Vi lærer oss ting som å kamuflere oss riktig, hvordan beskytte et punkt mot inntrengere, rapportering og militær førstehjelp. Og ja — vi lærer å skyte også. 
Bilde

Bilde

Og nå spør du deg sikkert, hvis musikk har klart å pumpe ut et innlegg eller to i uka, hvorfor klarer ikke asprianttroppen det også? Som jeg sa tidligere, er troppen i en aspirantperiode. Derfor må vi stå på ekstra, og mellom evaluering av ferdigheter i Sluttet Orden, hvor bra vi ter oss, hvor bra vi vasker og hvor gode holdninger vi har har det rett og slett ikke vært tid til noen bloggpost. Dagene våre varer vanligvis til 20:00, og etter dette er det kveldsmat og jobbing med uniform, skap og sko som må gjennomføres. Det høres kanskje kjedelig ut, men jeg lover deg — når elleve gutter stryker for harde livet med musikk fra Løvenes Konge i bakgrunnen blir det faktisk overraskende morsomt. Det at vi ikke har lagt ut et innlegg før nå er så klart litt kjipt, men jeg lover at vi i asprianttroppen skal prøve å gi deg et litt bedre innblikk i hverdagen vår fremover.

Bilde

Tre av!
– Aspirant Eick

 

Vil takke gardist Rygh for bildene brukt i dette innlegget!

Debutkonsert

Nå er vi gardister!

debutkonsertkp319Nå byr det å melde seg til befal på en ny utfordring – nå må en holde tungen rett i munnen, og huske å melde seg som «gardist», og ikke lenger «garderekrutt»! I løpet av debutkonserten fikk vi nemlig kommandoen «fatt gardelue», og kunne sette denne på hodet for første gang.

 

Rekruttperioden vår er nå over, etter å ha vart siden innrykk i slutten av september – og omtrent førti dager etter vi satt på plass til første musikkøvelse foran major Nilsen, kunne vi vise frem det vi har jobbet med for folk.

debutkonsertkp34debutkonsertkp318Debutkonserten hadde to hovedformål -for det første var det vår debut som gardemusikken 2014, og vi kunne invitere kjente og kjære inn i leir for å høre oss spille det vi har jobbet med hittil – og for det andre foregikk det hele som en første øvelse til de mange oppdragene («en konsert» er «et oppdrag» for gardemusikken) vi skal utføre fremover. Derfor ble alt utstyret flyttet i lastebil de kanskje 100 meterene fra musikkbygg til ekshall – for anledningen rigget om til konsertsal. Dette fremstod kanskje litt meningsløst for tubaistene som måtte bære tubaene sine fra kuben til musikkbygg, bare for at de skulle kjøres halvveis tilbake samme vei, men det er viktig å trene som man skal prestere, som befalet ofte gjentar.

All riggingen, samt lydprøvene, ble unnagjort på tirsdags kveld, så da onsdags morgen endelig var her, møtte alle til oppstillingen med alt utstyret de trengte for selve konserten, og kledd i serviceuniformen – den vi vanligvis bruker som permuniform. Vi varmet opp frem til halv ni – før en siste liten prøve startet. Før publikum slapp inn trakk vi tilbake til dagens hvileområde – innendørsskytebanen, for de siste personlige forberedelsene og stemming før konsert. Ved annonsert konsertstart, klokken ti, tok hovedkorpset plass på scenen, signalkorpset marsjerte inn, og konserten kunne begynne.

debutkonsertkp314

debutkonsertkp310

Hovedkorpset spilte et blandet repertoar – fra Festpolynese av Johan Svendsen til Bohemian Rhapsody med elbass, piano og sangere i front, signal spilte tre marsjer alene, og sammen spilte hele musikktroppen gardemarsj som åpning på konserten, og valdresmarsjen som avslutningsnummer. Helt til slutt, som planlagt ekstranummer (Major Nilsen hadde visst lovet at vi skulle spille det til noen blant publikum), sang hovedkorpset Bach-koralen «Jesus Bleibe Meine Freude» akkompagnert av et lite blåseorkester og kontrabass (flere av musikkgardistene behersker flere ulike instrumenter). Det varierte repertoaret, og kanskje særlig korsangen og sangprestasjonene på Bohemian Rhapsody overrasket og gledet publikum, som etter halvannen times konsert ble fulgt tilbake til leirvakten for avreise. Og fordi vi er i en militærleir – bevæpnede gardister fra vaktkompaniene passet på at ingen fra publikum rotet seg bort dit de ikke skulle.

debutkonsertkp35

debutkonsertkp317

debutkonsertkp316

debutkonsertkp36

Så en spennende dag for oss alle, på mange måter – første konsert, gardelue på, og starten på konsertsesongen vi har gledet oss til. Dette var også vår første og siste konsert i serviceantrekk/perm – som gardister skal vi fra nå av bruke paradeuniformen under selve konsertene, mens serviceantrekket brukes på reisen til og fra konsert. Neste konsert, og første oppdrag utenfor leir, skjer på Raufoss nå på søndag, så debuten i Husebyleiren var bare begynnelsen – følg med på bloggen for flere oppdateringer oppdragene vi skal ha fremover!

Gardist Gabrielsen

Vil takke gardist Rygh for bildene brukt i dette innlegget!

Evaluering av signalkorpset

Evaluering av signalkorpset

Tirsdag 19. November var det tid for en evaluering av signalkorpset.

Den store dagen begynte med at alle kledde seg opp i paradeuniform, og fant fram det fine instrumentet.

Evalueringen foregikk i Gardehallen og ble foretatt av Major Brekke, musikkinspektør Oberstløytnant Gudim, og et knippe andre befal.

 signaleval2

Evalueringen bestod av tre deler

Den første delen handlet om uniformen og instrumentet. Her inspiserte befalet buksepress, instrumentpuss, oppbinding av instrumenter og en hel del andre detaljer. Alle fikk individuelle tilbakemeldinger på hva som måtte utbedres.

 signaleval3

Andre del var en musikalsk del. Her begynte det med at signalhornblåserne ble testet alene, som duo eller som en gruppe i leirsignaler, parademarsj og bønn.

Etter dette måtte hele signalkorpset i ilden. Vi fremførte inspeksjonsmarsj nummer to, med stort hell.

signaleval1

Tredje del bestod av eksersis, gjennomgang av bønnekvartetter, hovedavløsning, høytidelig audiens og eikaparade.  Her var det hornblåserne som fikk brynt seg.

signaleval4

For anledningen kom det en vaktstyrke fra Kp2 for å overvære evaluering og for å støtte hornblåserne i eksersisdelen.

Her ble det også testet grunnleggende SLO ferdigheter og signalforflyttning.

Alt i alt ble det en bra dag, og signalkorpset ble godkjent!

Gardist Boge og Gardist Isefjær.

Vil takke gardist Braastad for bildene brukt i dette innlegget!

Å være et forbilde

Å komme hit/hvor det hele startet/så rart å være her.

For noen uker siden var jeg publikum på høstkonserten til mitt gamle skolekorps. Og fordi garderekruttene fortsatt har uniformsplikt, møtte jeg selvfølgelig opp i den flotte tjeneste-/permuniformen til garden, med musikktropp-lyren på brystet og blå kompanistripe på venstre skulder. Og, helt ærlig – jeg har aldri følt meg så kul. Eller så voksen. Folk jeg tidligere har spilt med i mange år, både i mitt eget skolekorps og i korpset som gjestet konserten, så på og behandlet meg helt, helt annerledes enn da vi spilte sammen for bare et par år siden. «Wow – sånn uniform vil jeg også ha!», «skal du ha sånn fin hatt med dusk på 17. mai?», «Hver gang korps kommer opp i en samtale på jobb nevner jeg at korpset vårt har en gardist i år» og særlig gledelig, «Kanskje jeg også skal i garden om noen år?» er noen av de kommentarene jeg kan ta med meg fra pausen i konserten. Det å være musikkgardist, og komme tilbake til skolekorpset mitt – hvor alle kjenner meg, og alle kjenner garden, og vet hva musikktroppen pleier å prestere, er en merkelig følelse. 

 Bilde

 (bildetekst: signalkorps og deler av hovedkorps under gardeoppstillingen på fredag – foreløpig i tjenesteuniform, paradeuniformen får vi først benytte når vi har blitt gardister. Foto: Garderekrutt Brekke)

Musikktroppen i HMKG er en av Norges fremste militære representasjonsavdelinger, og kjent for å være blant de beste i verden blant akkurat det vi driver med – musikk og drill. Vi representerer Norge i utlandet, og er en av de avdelingene i forsvaret flest kjenner til innad i landet. I løpet av det neste året er det vi, musikktroppen 2014, som skal jobbe hardt for å oppfylle denne rollen. Alle er vi veldig forskjellige, men det er én ting vi alle har til felles – Vi har alle bakgrunn i skolekorps (med unntak av én av oss, garderekrutt Våge, som kommer rett til dekket bord hva korps angår, og marsjerer sine første skritt i selveste garden). Mang en 17. mai har jeg marsjert i front av det lokale barnetoget i mer eller mindre kledelig uniform (tversoversløyfe føles litt teit nå når jeg har gardens paradeuniform hengende klar i skapet på Huseby), for så å sovne utslitt på sofaen en gang utpå ettermiddagen, til reprisen på Nrks 17.mai-sending, hvor selveste garden (det er fortsatt en rar tanke at jeg nå er en del av dette) var det absolutte høydepunktet. Blanke sko! Blanke horn! Taktfaste steg! Og drømmen om å en gang få gjøre det samme. Nå er jeg her. Og det hadde jeg ikke vært uten korps.

Bilde

(bildetekst: meg i korps for noen år siden –  på et helt annet nivå enn i garden. Vi spilte ikke utenat, for å si det sånn, og noteklypen min knakk rett før avmarsj – cue det fancy notestativet).

Musikktroppen finner sine gardister blant dem som har spilt i skolekorps fra de var små, og fortsatt med det etter at de andre sluttet til fordel for andre fritidsaktiviteter. Og det å ha garden der fremme, der oppe – som marsjerer og spiller på en måte man bare kan drømme om når man er ni år gammel og har så små hender at man ikke når instrumentets kvartventil, det bidro, i hvert fall for min del, til at man møtte opp på enda en øvelse, og enda en øvelse, og fortsatte i korps også på ungdomsskolen og gjennom videregående – til man en dag sitter der, fyller ut sesjon del 1, og ser at «spiller korpsinstrument» står oppført under «andre egenskaper/ferdigheter».Bilde

(Signalkorpset. «spiller korpsinstrument» i høyeste grad. Foto:  garderekrutt Brekke)

Og så, på søndag, i permuniform på konsert, opplevde jeg det fra den andre siden – å være en del av noe stort, et forbilde – og ha skikkelig blanke sko.

Bilde

bildetekst: skopuss skjer i pussedress, og helst på 0-plan. Foto: Garderekrutt Netland)

Garderekrutt Gabrielsen

Øvelse gjør mester!

Tid er et absolutt begrep, men den raser virkelig avgårde. Vi går inn i vår fjerde uke med nye rekrutter, og mye har skjedd siden innrykk.

_DSC0379

Etter hvert som dagene går, blir rekruttene mer og mer rutinerte. Indretjenestene forbedres fra dag til dag, sengestrekken blir strammere og gulvene renere.

Dette forhindrer likevel ikke timelange morgenoppstillinger, der befalet hisser seg opp over dårlig barbering, skrukkete uniformer, fjonete håroppsett og glemte skokremflekker.

_DSC0424

Troppen trener tre ganger ukentlig med fokus på kondisjon og styrke. Sluttet orden (også kjent som SLO) preger hverdagen. Opptil seks timer daglig med grunnstilling, vendinger og x-marsj på ordre og kommando begynner å bli rutine.  Lyden av såle mot asfalt og Fenrik Bakkens taktslag er lyder som preger området rundt Gardehallen fra morgen til kveld.

_DSC0475

Musikkøvelse er en daglig faktor som også begynner å bli rutine. Signalkorpset deles i to med trommer og blås hver for seg. Det går for det meste i Åreflotøvelser, leirsignaler og signalmarsjer.

_DSC0510

Hovedkorpset har gruppeøvelser fra morgenen og tuttiprøver rett etterpå. Her går det i alt fra Gammel Jegermarsj til Cartoon music. Ryktet forteller at det gjøres store fremskritt i begge korps.

Fredag 11. Oktober hadde vi vår første felles spilling med hovedkorps og signalkorps. Det var en fin opplevelse å få så tidlig i KP3. Det kommer til å bli utrolig bra.

Når det kommer til overlapperne, går det i vakt og oppdrag. Det er en travel hverdag der slottsvakt og leirvakt skal dekkes, samtidig som ulike oppdrag skal utføres.

 _DSC0582

Spennende nye uker er oss i vente, og vi kommer til å oppleve fine, slitsomme, morsomme og sosiale øyeblikk.

En ting er sikkert. Dette blir et uforglemmelig år.

_DSC0535

Gardist Boge

Tre av!

Vi var Musikktropp

Vår kontingent sin tjeneste i Musikktroppen er nå slutt. Våre siste oppdrag var en drill på Bjørkelangen, og konsert, oppmarsj og drill på Vinstra; Major Nilsens (dirigent) fødeby. På Vinstra var det masse folk, og alle var i godt humør ettersom vi var der for å markere at Vinstra natt til 1. september fikk bystatus. Vi spilte en flott konsert på hovedgaten, og responsen fra publikum var overveldende. Det var tydelig at majoren trivdes godt på hjemmebane, og det at han var en kjentmann for mange i de traktene, hjalp om mulig litt på stemningen.

HMKG 5

Etterpå gikk vi vår siste drill noensinne, som for de aller fleste opplevdes som både trist og godt. Drillen gikk sin vante gang, og etter utmarsjen gikk vi og spiste på kroa. Vi fikk, til alles store overraskelse, lapskaus. Bussturen hjem var også vår siste, og Nerland holdt en siste bussquiz med spesielt fokus på Vinstra. For første gang måtte befalet se seg slått i quiz, takket være Visekorporalene Landmark og Hauan. Vi håper nederlaget ikke var alt for stort.

HMKG 6
HMKG 4

HMKG 3
Siste uken av tjenesten gikk med til innlevering av utstyr, uhorvelig mye vasking av kuben (kasernen), fysiske dimisjonstester og en fortreffelig avslutningsfest, der samtlige i Musikktropp, også befalet, dukket opp.

På fredag våknet vi til vår aller siste revelje. Alle visste alt for godt at vi var ved veis ende, og klumpen hadde plantet seg godt i halsen. Siste inspeksjon av vask ble gjennomført, før vi for siste gang satte oss i musikksalen for en avslutningsseremoni. Den ble avsluttet med en bildecollage laget av Gardist Sondre Nerland, og inneholdt bilder fra året som er gått, samt musikk vi spilte på ulike steder. Tilsynelatende kom det et akutt utbrudd med høstforkjølelse i troppen da «Vidda»s toner spilte oss farvel.

Vi gikk ut for å se drilltroppen bli tredd av for aller siste gang, før vi inntok vårt siste måltid i messa; de legendariske pannekakene!

Så var tiden inne. Vår siste oppstilling på x-plass. Tårene rant hos mange, og det hjalp ikke da befalet holdt sine avskjedstaler. Men vår tid i Hans Majestet Kongens Gardes 3. Kompani er nå over, og jeg vil på vegne av meg selv og alle mine med-eksgardister takke for et fantastisk, spennende og mildt sagt innholdsrikt år. For vi var musikktropp 2013!

DSC_0039

Lykke til, kontingent 1309! Dere har store sko å fylle. Men det klarer dere nok.

Mvh
Øystein Hauan

Vil takke Pål Martin Enstad Hansen for bildene brukt i dette innlegget.

Sørlandsturné

Etter en varm tattoosommer i Basel i Sveits, er gardistene i 3. Gardekompani denne uken klare for å ta Norge med storm. (Vi håper derimot at Norge tar i mot oss med sol!). Mandag morgen satt vi oss på bussen, som via Sørlandet skulle ta oss til Stavanger. Ved ankomst var det ingen tid å miste, og vi var klare for drilloppvisning i Sandnes kun kort tid etter den lange bussturen. Det var mange mennesker som hadde møtt opp, og stemningen var særdeles god.

ImageImageImage

Image

Image

Dagen etter var det drilloppvisning på Madla leir, sjøforsvarets rekruttskole, og senere på kvelden holdt vi en flott kirkekonsert i St. Petrikirken i Stavanger. Det var vår kontingent sin aller siste kirkekonsert, og det ble en nokså tårevåt opplevelse for både publikum og gardister.

Image

Image

Vi nærmer oss nemlig mot slutten av vår utrolige førstegangstjeneste, og selvom Gardemusikken fortsetter neste år, vil det plutselig være noen andre som sitter bak instrumentene «våre».

På onsdag satt vi kursen mot Mandal, og på veien besøkte vi Lindesnes fyr, der vi fikk en flott omvisning og høre tåkeluren; verdens kraftigste trompet!

Mandal tok oss godt imot, og vi holdt en en fengende konsert, før vi avsluttet med oppmarsj gjennom sentrum, og en drilloppvisning ved Buen kulturhus. Etterpå fikk vi en utrolig deilig uteservering i solnedgangen på brygga, og alle var enige om at turnèlivet, tross at det er slitsomt, egentlig er veldig ålreit. Vi vendte nesa mot Kjevik leir, og skal bo her resten av oppholdet.

Torsdag gikk med til konsert og drill i Kristiansand, der vinden tok ansvaret for å spre notene og stativene over alt og skape dagens kaos. Det ble en fin konsert uansett, og publikum var meget fornøyd. For første gang på en stund fikk troppen litt fritid på kvelden, og selvom det er gøy å vise seg frem, er det særdeles behagelig å kunne slappe av etter endt oppdrag!

Fredag kommer vi til Birkeland med oppmarsj og drilloppvisning, lørdag venter Lillesand og så avslutter vi lørdag ettermiddag/kveld på Vegårshei. Deretter setter vi kursen hjem til kjære Huseby, for blant annet innspilling av årets CD!

Visekorporal Hauan