Mars oppsummert!

 

I mars opplevde kompaniet flere ting. Fra konserter og livestreams til korona-tiltak og gassbua. Det har vært en relativ hard måned der vi har vært stengt inne og separert fra tropper og kompanier. I tillegg fikk vi vite at vi ikke skulle delta på NMT (Norsk Militær Tattoo) og at fremtidige oppdrag også var truet. Heldigvis for musikk, så rakk de å ha en konsert i Larvik for rundt 400 tilskuere.

Den 3.mars lastet musikktroppen instrumenter, nypressede paradeantrekk og annet diverse materiell opp på buss, og satte kurs mot Larvik. Her var det klart for konsert i velkjente Bølgen Konserthus. Troppen var klare for en ny konsert igjen, for første gang siden festkonserten. Vel fremme begynte en særdeles effektiv lasting og opprigg, med påfølgende lydprøve. Det spesielle med denne konserten var at vi ikke var de eneste som skulle innta scenen, men med en aktør også. Denne aktøren var det lokale Tjodalyng skolekorps, hvor to av våre musikkgardister har sin korpsbakgrunn. Korpset fungerte også som arrangører for konserten, og stilte opp med en aldeles upåklagelig oppvartning. Det var lange bord med både frukt, sjokolade, sprudlevann og alt man kunne tenke seg som ventet oss mellom opprigg og lydprøve. 

Lydprøven kom og gikk, og etter den ventet nydelig til middag før paradeantrekk og konsert sto for tur. Først ut var Tjodalyng, som imponerte alle i salen, inkludert gardistene. Deretter var det vår tur. Det var mange spente musikkgardister som, etter en kort pause m/omrigg, marsjerte ut på scenen til stormende jubel. Konserten startet som den så ofte gjorde med Gardemarsj og Parade of the Charioteers. Deretter fulgte stykker musikktropp er kjent for som perler på en snor, som Vitae Lux, Slava, Malaguena og Bojarenes Inntogsmarsj. Fire grupper fikk også blomstre litt ekstra, og både trombonistene, fløytistene, trompetistene med signaltrompetistene og saxofonistene spilte så det gnistret i Bølgen Kulturhus. Konserten ble rundet av med stående sang til Bruremarsj fra Lødingen og sist, men ikke minst, Valdresmarsj. Som ekstranummer fikk vi Tjodalyng opp på scenen, og spilte Gammel Jegermarsj sammen. Konserten ble en suksess, og det var mange slitne, men fornøyde musikkgardister som lastet opp på buss, og vendte hjem til Huseby etter en flott konsert. Verdt å nevne er også at konserten ble et gledelig gjensyn med kjente trakter for gardist Hansen A, Nordby og Gustavsen, som alle er fra Larvik. 

Nå som vi ikke kan ha disse konsertene for publikum, har vi gått over til å livestreame de.

Den 18. mars startet musikktroppen å sende livekonserter på @musikkogdrill sin Instagram-konto og HMKG sin facebook-side. Hensikten med dette var at dere fortsatt kunne se og høre hva vi driver med nå som vi ikke kan dra utenfor leir for å vise dere. Tilbakemeldingene vi har fått tyder på at dette er noe dere setter pris på, noe som gleder oss i musikktroppen. Befalet vårt jobber med å videreutvikle disse livekonsertene slik at de kan bli enda bedre. Første tiltak var å sende konsertene på Hans Majestet Kongens Gardes Facebook-side, og vi har også skaffet oss bedre utstyr for å utbedre lyd og bilde på streamen. Vi har også spilt inn en lengre konsert med paradeuniform. På denne konserten spilte vi norske stykker for å vekke nasjonalfølelsen til publikumet. Disse konsertene hjelper oss med å holde motivasjonen oppe, og vi har veldig glad for at dere vil se på konsertene. Forhåpentligvis har dette også vært et lite lys i en ellers grå hverdag for dere hjemme. Noe som derimot ikke nødvendigvis har vært en like behagelig opplevelse er som nevnt gassbua. 

I starten av mars, før koronaviruset virkelig tok av, dro hornblåserne og hele drilltroppen til skogs for å gjennomføre tetthetskontroll av vernemaskene sine. Etter en kort marsj i Fossummarka, ble det satt opp et telt der vi skulle fyre opp CS-gass. Gassen er i alminnelige mengder ufarlig, men skaper akutt irritasjon i spesielt slimhinner i tillegg til ALLE andre steder på kroppen. Vi delte oss inn i puljer, og gikk puljevis inn i teltet med vernemaske på. Deretter ble en etter en bedt om å ta av masken, og skulle svare på spørsmål fra befal. Spørsmålene kunne omhandle alt fra navn og hjemsted, å telle til ti eller å synge en sang. For de fleste gikk de første sekundene ganske greit, men en sviende følelse bredte seg raskt i halsen, øyne og nese begynte å renne, og det ble vanskelig å puste. Etter noen lange sekunder med grundig utspørring, ble man sluppet ut av teltet. Da var det om å gjøre å løpe for å få vind i fjeset. De fleste reaksjonene dempet seg kraftig etter et par minutter i frisk luft. Da alle puljene var ute av teltet, gjensto tilbakemarsj og retur til Huseby leir. Dette var en god erfaring, både å få testet vernemaskene og for å få følt på kroppen hvordan det er å bli utsatt for gass. Dette var blant annet den siste utflukten drilltroppen var med på, noe korona-tiltakene har vært ansvarlig for.

Covid-19 sprer seg fort og påvirker hele verden på flere måter. Den Norske stat samt mange andre land har innført tiltak mot pandemien, dette har også i stor grad påvirket hverdagen i det norske forsvaret og Hans Majestet Kongens Garde.

Våre restriksjoner begynte med pakkeforbud. Som soldater i det norske forsvaret fikk vi forbud mot å bestille pakker fra Kina, adressert til Huseby leir. Ettersom viruset spredte seg som bråtebrann i verden skapte det tidlig mye spekulasjon blant troppene; «blir vi satt i karantene?», «Har det nådd Norge enda?» «Hva skjer hvis det kommer til leir?». Hele landet ventet på det og 26. februar kom det. I Tromsø. 

Som spredningen begynte å innta nasjonen, ble det også iverksatt tiltak i landet som var under kontinuerlig tilstramming. Da drilltroppen gjennomførte sin overtakelse av leirvakten i begynnelsen av mars kom det. Portforbud. Det begynte med en vaktgardist som skulle ut å hente en pizza levert fra Peppes, men hans ferd for pizza skulle bli kortlevd da han ble stoppet av en drillgardist på vakt som sendte han tilbake på leir og satte en brå og dunkel ende til pizzaleveranser til leir. Fra nå av var det portforbud og inndratt helgeperm, på ubestemt tid.

Etter portforbudet fulgte også en rekke andre restriksjoner for å minimere smittefare. Kompaniene ble bedt holde avstand til hverandre noe som også resulterte i faste og regulerte spisetider for hvert kompani. For å opprettholde dette ble det også iverksatt uniformsplikt i mannskapsmessa hvor vi heller ikke kunne sitte ved mindre enn èn “stols” mellomrom, og maten måtte bli servert. Men restriksjonene stopper ikke der. Tilgangstidene på styrkerom ble delt opp mellom kompaniene, og velferden ble til slutt stengt, dog kantinen forble åpen og det ble også lagt til rette for organiserte butikkturer eller treningsturer utenfor leir.

Uten at det trengs å nevnes, ble hverdagen betraktelig annerledes enn det vi som gardister i KP3 var vant til. Til slutt ble også kompaniet splittet og alle tredjeøkter med organisert trening ble kuttet. Dagene ble kortere, men også mye lengre. Alle restriksjonene og den drastiske spredningen av dette “ukjente” viruset skapte mye usikkerhet i hverdagen. Mange spørsmål gikk til oppdragene vi hadde i vente, og om portforbudet, “Når får vi dra hjem?” etterhvert fikk vi vite at Norsk Militær tattoo var avlyst. Dette la grunnlag for enda flere spørsmål om framtiden til KP3, og for mange så det mørkt ut, men vi holdt sammen og prøvde å holde oppe motet i en usikker hverdag, med en usikker framtid. Oppi det hele ble også fire musikkgardister utsatt for en potensiell smittebærer på RØA kjøpesenter. 

Gardist Haugen, Kvålo, Jacobsen, og Smørvik tilbrakte 14 dager av tjenesten sin inne på en «karantene-kube» for å vente ut en eventuell smitte. Gardister hadde i en periode fått lov til å ferdes utenfor leir i små grupper og innen begrensede områder for å kjøpe inn nødvendige ting til tjenesten. Da disse gardistene var ute for å kjøpe pussepapir og hente pakker, møtte de på en eldre mann som så ut til å trenge hjelp. «Han slet med å stå og skalv voldsomt. Det var tydelig at noe var galt, så vi skjønte at vi måtte hjelpe til. Vi ringte ambulansen, hentet vann og støttet han. Imens jeg holdt han oppe, spurte jeg hvor han egentlig hadde tenkt seg. Da svarte han at han skulle til sykehuset for å testes for korona. Da skjønte jeg at vi ikke bare kunne komme tilbake til leir som vanlig etter hva som hadde hendt.»

Gardistene måtte isoleres og tas ut av tjenesten, men for en god sak. De ble takket av Gardesjefen for det de gjorde, og slapp ut av isolasjon 3. april, uten å ha vært syke. Et kort intervju finner du hos DagbladTV: https://www.dagbladet.no/video/garden-med-17-mai-lofte/3BkDBMZe

Man kan trygt si at mars ikke var måneden for KP3, men vi lar oss ikke plage av den grunn. For hver dag som går fortsetter vi med det daglige, takknemlig for at vi i det hele tatt kan. Vi finner motivasjon der det finnes og håper det vil spille en rolle for dere der ute!

Skrevet av Gardist Flaata, Syvertsen, Grønhaug, Blix, Haugen og Kampen