Våre 18 månedere

Førstegangstjenesten i Forsvaret drar inn flere tusen ungdommer hvert år, og setter dem på prøve slik de aldri har blitt før. 12 måneder, dag ut og dag inn med oppdrag som må løses der hver person spiller sin rolle. De fleste takler dette nye presset på en god måte og kommer ut av andre enden som en bedre versjon av seg selv. En liten andel av de som går gjennom dette og utmerker seg i tjenesten, blir her litt lengre enn 12 måneder, nemlig “18 månederne”. 

18 måneders tjeneste er et tilbud som flere kompanier blant annet i garden tilbyr, der enkelte vernepliktige blir igjen et ekstra halvt år. Flere av de har vært lagførere eller lignende og har til hensikt å fylle stillinger som lagførere, hjelpeinstruktører og stillinger som krever lengre erfaring. I år hadde 3.gardekompani for første gang 18 månedere i kompaniet, og her er litt om deres opplevelser av tjenesten.   

Ledende Menig Resset og Tverå fra drill har begge vært en del av Drilltroppen 2019 og har nå bistått befalet i å skape årets kontingent i litt over 5 måneder. “Det var veldig rart å se troppen tre av for siste gang” sier Resset der han beskriver da de gikk fra å være enkeltmenn i tropp, til å bli en del av instruktørene. De hadde tredd av separat fra resten av troppen, noe som markerte starten på et ny del av tjenesten deres. Tverå følte den sosiale forskjellen mellom troppen og befalet hadde vært ganske stor, men hadde endret seg til å bli at “vi jobbet sammen om å utdanne troppen”. Begge synes overgangen gikk ganske greit, der bekymringene kanskje gikk mer i å skape et godt arbeidsforhold mellom dem og den nye kontingenten. Tverå tenkte på hva slags forhold han ville ha til en instruktør og brukte det som en pekepinne for hvordan han selv ønsket å bli oppfattet. 

Sammensmeltingen mellom 18 månederne gikk også ganske bra nevner begge. “Jeg var litt redd for hvordan det kom til å gå å flytte inn med Stab og Musikk” sier Tverå, der de i førstegangstjenesten ikke hadde hatt så mye med hverandre å gjøre. Til og med de fra Drill hadde ikke snakket så mye med hverandre på grunn av at de hadde bodd på forskjellige rom. “Jeg snakket nesten ingen ting med han” forteller Resset, men det var først da de gikk over i 18 måneders tjenesten de hadde blitt ordentlig kjent. Begge mener at forholdet mellom 18 månederne i drill, musikk og stab var likt på tvers av troppene. De hadde kompetanse i sitt fagfelt og felles mål om å hjelpe troppen og kompaniet til å bli så flinke som mulig.

Det som motiverte dem for å bli 18 månedere var flere ting, der blant annet Tverå tenkte på at han ville se Drilltroppen fra en annen side enn «fra troppens perspektiv». Resset derimot hadde tenkt mer på at han ikke ville kunne starte på studie det samme året, og ville derfor utnytte muligheten til å kunne lære bort det han hadde allerede brukt mye tid på. Å kunne være med å ta avgjørelser og påvirke en tropps utvikling var også store motivatorer. 

18måneders tjenesten har derimot ikke nødvendigvis bidratt til at de ville jobbe videre i militæret. Resset sier det har gjort at han har fått informasjon og et bedre innblikk i en enda lengre militærtjeneste, men har følt det ikke har passet for ham. På andre siden har Tverå ikke helt “lukket døren” på videre tjeneste i militæret, men ville først prøve seg på det sivile livet. Om han skulle tilbake en dag så ville han tilbake til KP3. “De første 12 månedene får man ikke igjen” sier han, men føyer til at han tror man kan oppleve turnèene og “resten” av drillsesongen selv om man ikke er vernepliktig. Uansett har de fått med seg andre kurs som har bygget opp kompetansen deres på flere områder enn de fikk i førstegangstjenesten, noe som kommer godt med videre. 

Alt i alt har både Tverå og Resset vært svært fornøyde med valget sitt, og anbefaler det til hver og en som vurderer det. “Man kan være et forbilde for noen” Sier Resset og forteller det er veldig givende og gjør at man vil gjøre seg selv enda bedre. Tverå legger til at det er en periode man aldri kommer til å glemme, og han vet at de som eventuelt får muligheten kommer til å bli en bedre versjon av seg selv. 

Ledende menig Nilsen og Bjørnson var de første ansiktene i 3.gardekompani som de prøvespillende musikkgardistene møtte på, allerede våren 2019. De skulle vise seg å bli 18 månedere i staben til kompaniet, og holdt logistikken i gang helt til i våres.

Begge hadde utmerket seg i tjenesten sin og kompaniet ønsket at de videreførte kunnskapene sine til de nye rekruttene i begge troppene, og etterhvert i stab. Å være gardist i staben er krevende og er en veldig viktig rolle i administreringen av kompaniet, og derfor var 18 månederne i stab svært nyttige i overgangen til en ny musikktropp og drilltropp. Som 18 månedere i staben var oppgaven deres å fortsette driften av kompaniet, men med noe mer ansvar og flere oppgaver. “Rent formelt er det få forskjeller, men jeg og Nilsen ble tildelt mye ekstra ansvar,” sier Bjørnson. Nilsen påtok seg for eksempel arbeid med instruksjonsvideoer for bataljonen, og Bjørnson fikk et større ansvar innen logistikk og ledelse i staben.

Staben jobbet tett med troppene og hadde sentrale roller i overgangen til den nye kontingenten. Sammen med de to andre gardistene i staben, gardist Paulsen og Kvalvaag, hjalp de på alle måter den nye kontingenten med å komme seg gjennom starten av tjenesten.

“Det beste med å ha vært 18-mnd må ha vært å få se dere vokse fra rekrutter til gardister på så kort tid. Jeg har elsket hver eneste dag i Kp3, og det å få jobbe sammen med kompaniledelsen under et innrykk var utrolig spennende,” sier Nilsen. Man jobber naturligvis også tett innad i staben, og sammen er staben et eget team for seg selv. Overføringen av nye gardister i staben skjer på forskjellige tidspunkter i løpet av året, men det som var spesielt med 18 månederene var at de hadde enda mer erfaring enn det man vanligvis ville hatt ved overføringene. Takket være Bjørnson og Nilsen, og grunnlaget de la for de nye gardistene i staben i dag, kan staben opprettholde profesjonaliteten og nivået som kreves av en stab i 3. gardekompani. “Vi har virkelig storkost oss i kompanistaben til Kp3 og det å stå på oppstillingsplass i bunad sammen med kun Bjørnson føltes ut som den eneste riktige måten å dimmitere på.”

I musikktroppen var det fire 18 månedere fra fjorårets kontingent. Ledende menig Lien, Norbye, Minge, og Nygård var alle motiverte musikkgardister som ønsket å ta et steg videre i tjenesten sin.

Oppgaven deres var å dele av de erfaringene de hadde for å få årets kontingent opp på nivå så fort som mulig. «Vi brukte mye tid på å snakke om hvilke oppgaver vi ville få og hvordan vi kunne løse de når den nye troppen kom.» Det er en stor overgang fra å være en «vanlig» musikkgardist til å være med på å lede neste års tropp. De sier selv at de kjente på ansvaret som lå i hendene deres. En fersk musikktropp ga all sin tillit til dem, og alt man sa og gjorde ble trodd på og hermet etter. Det kan være vanskelig å måtte sjonglere mellom å være på et befals-nivå men samtidig være en del av den nye troppen og stifte nye vennskap, men dette var noe våre 18 månedere viste seg å klare helt fint. «Det var selvfølgelig et skille mellom oss og troppen, særlig i starten, men det jevnet sakte men sikkert seg ut i takt med kompetansenivået.» De er alle enige i at det var rart å inspisere og kommandere folk på samme alder, samtidig som at man skapte nærere forhold til den nye troppen. Forholdet til befalet ble også bedre og mer realistiske, og de sier selv at de så nye sider ved befalet som de ikke så da de hadde et mer «profesjonelt» forhold til befalet som kun gardister. «Man ble på en måte et bindeledd mellom befalet og de menige». Med enda mer grønn tjeneste, og helt andre utgangspunkt og muligheter, var tjenesten deres altså veldig annerledes i forhold til vår.

Det krever mye å gå fra sin gamle tropp og ta lederansvaret i en nytt en, og derfor må man være motivert for å fortsette tjenesten som en 18 måneder «Det å gå fra og ha sin egen tropp, til å få en ny, var rart og ukjent. Men det var også nytt og spennende. Og det var nettopp dette som motiverte meg til å takke ja til å bli 18 måneder. Det å få muligheten til å lære opp en ny tropp og å bli kjent med nye mennesker, var motiverende,» sier Nygård. De er alle enige i at muligheten for å lære å lede godt og å forme neste års tropp gjorde at de interesserte seg for den forlengede tjenesten. 18 måneder-tjenesten er også et perfekt springbrett til videre utdanning i forsvaret, og er derfor veldig aktuell for dem som ønsker å fortsette i forsvaret. «Tjenesten de siste seks månedene har bydd på utfordringer jeg ikke kunne ha forestilt meg. Jeg har kjent mye på det å pushe grenser, og på mestring. I utgangspunktet hadde jeg bestemt meg for å søke videre. Så ja, tjenesten bidro til at jeg ønsket en videre karriere i militæret.» Nå som tjenesten deres er endt skal Norbye på lagførerskolen og Minge skal søke krigsskolen.

Alle 18 månederne er enige i at de er glade for at de sa ja til å forlenge tjenesten. Det ble noen opplevelsesrike og lærerike måneder for både dem selv og hele troppen, og for noen av dem ga videre tjeneste enda mer motivasjon til å fortsette i Forsvaret. «Det beste synes jeg har vært all den kunnskapen vi har fått, og det å se sin egen rekrutt på nytt fra et annet ståsted,» sier Lien. «De beste øyeblikkene har vært de hvor jeg har hatt muligheten til å utfordre meg selv,» sier Nygård. «De beste øyeblikkene har vært å få være med på å løse oppdrag sammen med troppen,» sier Norbye. «Det beste med 18 måneder-tjenesten har vært å se andres utvikling og progresjon,» sier Minge. Alle fire sier også at å kunne se en tropp som utvikler seg og blir bedre fordi man hjelper til, er en av de store gledene av å være 18 måneder.

Hadde det ikke vært for 18 månederne, hadde ikke troppene vært så gode som de er nå. De var forbildene våre, men ledet og hjalp oss på et likestillende plan. Takket være dem, presterer vi slik vi gjør og har idealer å se opp til. Den 20. mars avsluttet Lien, Norbye, Minge, og Nygård tjenesten sin. Den 2. april avsluttet Nilsen og Bjørnson tjenesten sin. Den 14. april avsluttet Tverå og Resset tjenesten sin. Vi ønsker dem lykke til videre på lagførerskole, krigsskole, og videre studier. Tusen takk for et halvt år med godt lederskap og vennskap!

Hilsen Gardist Flaata og Haugen