Oppdragssesongen i gang for fullt!

Sommeren er kommet, og vi kan trygt si at har oppdragssesongen også. De siste ukene har vi i gjennomsnitt hatt ca. 5 oppdrag i uken. Disse har blant annet vært en hel del oppmarsjer, drilloppvisninger fra Kolbotn til slottsplassen og Toten, festkonsert på skolekorps-nm og kongens inspeksjon av bataljonen.

F6B97FEF-6B07-4995-ADE0-901A61DD33B0.jpeg

Disse oppdragene er kjempekule, og grunnen til at vi alle søkte oss inn hit for over et år siden. Men selv om det er kjempemorsomt å være kp3-er i disse begivenhetsrike dager, er det ikke oppdragssesongen uten utfordringer for oss gardister. Drill og oppmarsjoppdrag betyr full paradeuniform, som er tykkere og varmere enn det man gjerne ellers ville hatt på seg i 25 grader og sommersol. Derfor må vi gardister sørge for at vi får i oss masse salt og vann mellom slagene. Jeg skal heller ikke lyve om at den siste etappen i en oppmarsj, slottsbakken, er tyngre for hver oppmarsj og drilloppvisning vi har gått i dagene før.

2C443B74-FADE-42AF-A2BE-0594D7FD4C2B.jpeg

I starten av tjenesten hadde jeg blandede følelser mot perioden vi er kommet i nå. Det var klart jeg gledet meg til å marsjere, gå drill og spille konserter hver dag! Men etter de første konsertoppdragene våre på Raufoss og i Dronning Sonjas kunststall var jeg så utmattet at jeg ikke engang kunne forestille meg å gjenta seansen med et nytt oppdrag dagen etter. Den nervøsiteten for de hektiske sommermånedene hang med meg helt til vi gikk inn i juni måned for noen uker siden, men nå som vi er i ferd med å gå inn i Juli kan jeg konkludere med at jeg er positivt overrasket over både meg selv og medgardistene mine.

Klart det er utmattende å prestere og utøve sitt beste hver dag, og å pusse og presse paradeantrekket til dagen etter er ikke alltid det første man har lyst til å gjøre når man kommer hjem fra et oppdrag kl. 11, med revelje kl. 6 om morgenen rett rundt hjørnet. Men gleden og begeistringen vi skaper hos Ola og Kari Nordmann, i by og i bygd, hos mødre, fedre, søsken, venner, ukjente og tidligere medmusikanter i skolekorps hver dag er det som gjør pussingen, pressingen, støle lår og den evige krigen mot gnagsår verd det. Vi 120 som det kompaniet her står i det sammen, tar vare på hverandre, og jeg personlig synes stemningen på bussen til og fra sentrum bare blir bedre dag for dag.

I skrivende stund sitter 3. gardekompani på buss på Bundesautobahn 1, retning Köln. Etter et døgns avslappende opphold på Kielfergen er vi uthvilte og klare for å ta Tyskland med storm! Å representere alle Norges vernepliktige er store sko å fylle, men vi har aldri vært mer kvalifiserte til oppgaven. Dette blir gøy!

– Gardist Nilsen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s