Onsdag, 10. April hadde vi i tredje gardekompani evaluering av vårt drillprogram, Oladrillen. Det er et program som varer i omtrent 25 minutter, og blir framvist ved forskjellige anledninger og turneer rundt om i Norge og i utlandet. Oladrillen er en formasjonsdrill, hvor kompaniet danner forskjellige formasjoner ved hjelp av sluttet orden, synkrone standardiserte bevegelser, mens vi spiller musikk. Oppbyggingen av drillen er fast hvert år, men innholdet derimot, varierer fra år til år. En Oladrill starter med en innmarsj, og følges deretter opp av en forflytning. Videre gjennomfører både drilltropp og musikktropp, hver for seg, sine egne drilldeler. Det inkluderer også en stilledel med et midtparti og en solodrill, der noen av drillgardistene får muligheten til å skinne litt ekstra! Etter dette kommer fellesdelen, hvor hele kompaniet ekserserer sammen. Det blir også gjennomført et trommestunt, etterfulgt av den årlige Gammel jegermarsj-drillen og helt til slutt, en utmarsj.
Helt siden innrykk i september og oktober har kompaniet stått i timevis og trent sluttet orden og marsjtrening. Vi har viet mange timer til å lære de grunnleggende teknikkene, så vi i senere tid kunne sette det sammen til et helt drillprogram. Kompaniet består, som mange vet, av to tropper (og en stab!). Disse troppene, musikktropp og drilltropp, har jobbet mye hver for seg gjennom året, men også en hel del sammen. Og da spesielt den siste måneden, med fokus på innlæringen og terpingen på årets drillprogram. I slutten av mars bikket vi halvveis i tjenesten vår, og det var først da vi innså hvor nært Gardesjefens evaluering og drillsesongen faktisk var. Vi ble fortalt av befal allerede før jul at tiden på nyåret kom til å gå fort, og at evaluering lå rett rundt hjørnet. Jeg tror jeg sier med sikkerhet at det var mange som ble tatt på sengen, for tiden gikk utrolig fort!
De siste månedene har gått med til å trene på drillene, i større grad enn å terpe på grunnleggende øvelser, noe som har økt manges interesse og forståelse for sluttet orden. Det var først da vi satte sammen grunnleggende utførelse til en drill, mange skjønte hvorfor vi har trent så mye som vi har. Den siste uken kjørte vi mange fulle gjennomføringer av Oladrillen, og flere av dem iført paradeuniform. På meg kom det som et lite sjokk hvor utfordrende det faktisk var å utføre en hel Oladrill. Krevende sluttet orden messig, men også på det musikalske planet. Det har nok også vært litt krevende for befalet vårt å trene sammen med oss, og vi skyller dem en stor takk for deres tålmodighet. Både instruktørene i sluttet orden, men også dirigentene våre!
Kvelden før evalueringen ble tiden godt nyttet til å presse uniformsbukser, dampe epålettene og pusse sko. Før evalueringen knakk i gang, var vi mange spente gardister som ikke helt visste hva vi skulle forvente. Det var først da publikummet kom inn at vi innså at det var nå det skjedde. Publikum bestod av både familie og medgardister fra andre kompanier. Tamburmajoren satte i gang innmarsjen, og helt plutselig var det over. Vi hadde gått vår aller første oppvisning med et publikum. Etter evalueringen fikk vi hilse på våre kjente og kjære, før vi startet pusse og presse seansen om igjen. For allerede dagen etter evalueringen kjørte vi i gang med vårt første drilloppdrag, Lillehammerreveljen.
Lillehammerreveljen er en mini militær tattoo, som i år ble arrangert for 18. gang i Håkons hall på Lillehammer. I år var det fem deltakende korps, alle med et eget program og med en felles oppstart og avslutning. På torsdags morgen ble det pakket med mye hendig, som strykebrett, strykejern, skobørster og sysett. Videre lastet vi opp på buss, og kjørte til Lillehammer for å gjennomføre vår første offisielle drilloppvisning. Før vi dro til Håkons hall, spilte musikktroppen for beboerne på Lillehammer helsehus, noe som var en fin start på dagen. Deretter ankom vi hallen, og vi iverksatte SLO-trening sammen med drilltroppen. For kompaniet var dette første gang vi gikk en drill på et annet sted enn i Gardehallen, som er stedet vi til trener sluttet orden på leir. Det gjorde hele opplevelsen mer spennende og ikke minst mer lærerik. Fra å gå den kjente og trygge strekka i Gardehallen gikk vi nå for aller første gang med nye omgivelser. Og selv om det på mange måter var uvant å gå på et nytt underlag, gikk det fint å gjennomføre drillen.
Etter pausen stilte vi opp og ventet på vår tur. Da vi sto og ventet økte den gode stemningen og mange smil og high-fives ble delt ut. Da de før oss var ferdige satte vi i gang innmarsjen vår, og vi var klare, klare til å vise fram det produktet vi har viet tjenesten så langt til å trene inn. Å gå i det nye lokalet var magisk, med flomlys og en stor romklang. Publikummet applauderte også mellom alle delene, noe som var en utrolig god følelse å kjenne på. Da vi var ferdige med selve drillprogrammet, marsjerte de andre korpsene inn, og vi avsluttet Lillehammerreveljen med å spille sammen. Etter det hele var over hadde vi en peptalk sammen med befalet, hvor vi oppsummerte resultatet vi fikk til og hva vi skal jobbe videre med inn i siste halvdel av tjenesteåret. Dette var en helt ny og spennende opplevelse for kompaniet.
Etter en så intens uke er det enkelt å legge hele opplevelsen litt i glemmeboka, når man endelig får muligheten til å tenke på seg selv og sitt igjen. Men jeg tror at erfaringen av å ha gått vår aller første drill har satt et stort inntrykk på kompaniet. Disse erfaringene kommer vi til å ta med oss videre inn i tjenesten etter vi har hatt en velfortjent påskeferie.
– Gardist Nygård
3. gardekompani 