Årets festkonsert er vel overstått, og hele 3. Gardekompani sitter igjen med mange følelser og inntrykk. Denne konserten er selve høydepunktet i konsertsesongen for musikktroppen, og for drilltroppen er dette deres første mulighet til å vise seg fram som drillgardister.
Det var selvfølgelig en del nerver i spenn før konserten, selvsagt med tanke på det musikalske, men også med tanke på det administrative. Selvfølgelig har ingen lyst til å spille feil, men på mange måter er en minst like nervøs med tanke på inn- og utgang og hvordan man ter seg på scenen. For med over to og et halvt tusen øyne som ser på deg, kan du garantere at minst to av dem alltid er på deg, og de ser hver minste ting du gjør.
Likevel holdt vi stemningen lett og ledig før konserten ved å fokusere på andre ting enn akkurat selve spillingen. Bak scenen kan du garantere at luften er tett av hårspray for at jentenes hår skal se så bra ut som overhodet mulig, og det lukter skokrem ved alle vasker for at beltene våre skal skinne som aldri før. Epåletter dampes, og lyden av borrelås fra snipper som dras av og på for endte gang bare for å få den hvite kanten akkurat på millimeteren, kan høres med svært jevne mellomrom. Alt skal være helt perfekt, og vi hjelper hverandre, alle som en, slik at det ikke skal være en ting å påpeke på en eneste gardist i hele huset. Vi er ett lag under disse oppdragene, uavhengig av hvilken tropp du er i. Disse detaljene er det som gjør 3. Gardekompani til 3. Gardekompani, og er omtrent like viktig som å spille bra og levere på scenen.
Selv om det å holde konserter allerede nærmer seg rutine for musikktropp, var festkonserten første gang vi sto sammen på en så stor og anerkjent scene som Oslo konserthus, og også første gang vi opptrådte for over 400 mennesker. Det er en helt unik opplevelse å stå foran et fullsatt Oslo konserthus og få spille i korps med vennene sine, som man har blitt så tett knyttet til på den relativt korte tiden vi har vært inne. Noen som derimot ikke har opptredener som rutine ennå, er drilltropp. Store deler av troppen har aldri stått på en scene, og det å da se flere tusen øyne rettet mot deg, som får med deg alt du gjør, det er overveldende om du ikke har gjort noe lignende før. Mange kjente på presset, spesielt siden personlige feil synes svært mye bedre hos drilltropp i denne sammenhengen. Men selv med enkelte feil, leverte de en god debut, og viste at de er klare for å være drilltropp 2019.
Ingen av oss greide nok å gjette seg til følelsene man kjente på under og etter konserten, og ingen greide nok heller å skjønne hvor stort det kom til å bli mens vi skiftet til paradeuniform og varmet opp bak scenen. Dette traff oss først i etterkant, da vi var tilbake på leir morgenen etter og spiste kringle og fikk litt skryt fra gardistforeningen i musikksal. Slike store opplevelser trenger gjerne litt tid på å sette seg, og inntrykkene slår ofte sterkest inn når du er tilbake i hverdagen, og står og vasker gulv klokken ti over halv sju om morgenen, eller er på dagens sjette time med marsjtrening. Først da får du skuldrene så langt ned at du har overskudd til å ta innover deg hva det faktisk er du har prestert.
Årets musikktropp har spilt sammen siden slutten av september 2018. Selv om dette bare er litt over fire måneder, er vi blitt nokså vant til å spille sammen, og hvordan vi høres ut som korps. Vi vet hvem vi skal høre etter for å vite når vi selv skal komme inn, og vi tilpasser oss hverandre, slik at vi sammen klinger best. Dette resulterte i at vi sammen som tropp hadde en flott opplevelse med festkonserten. Spesielt gøy er det at drilltropp også var med, slik at dette ble en opplevelse for hele kompaniet sammen. Oppdrag som dette binder oss sammen, fordi vi alle kjenner på at både en selv og sidemannen har jobbet for et best mulig resultat som vi kan se tilbake på lenge, og være stolte og fornøyde med.
– Gardist Eide
3. gardekompani 