Den største begivenheten kompaniet deltok på under USA turneen er nok utvilsomt oppvisningen vi hadde på Lincoln memorial. Dette skjedde den 03. Mai, og selv om dette er nå en måned siden, er dette fremdeles friskt i minnet.

Ytterst få har fått æren av å opptre her, og da dette oppdraget ble kjent for oss, følte vi en enorm ærefrykt og stolthet av å skulle få stå på de samme steinhellene som Martin Luther King stod på da han holdt sin famøse «I have a dream». Et enormt øyeblikk ikke bare for årets kontingent eller musikk- og drill, men for hele garden. Med statuen av Lincoln i ryggen, og utsikt over Washington monumentet skulle musikktroppen starte den store dagen med en konsert.
Gradestokken hadde for lengst passert 30 grader celsius, og dette sammen med en luftfuktighet på over 80% gjorde at det var ikke mange minutter som skulle til ute i solsteken før både paradeuniformen og gardisten i den var gjennomsvette.

Musikktroppen var de første som reiste til Lincoln Memorial for å holde konserten. Repertoaret var variert. Vi åpnet med «Festmusik der Stadt Wien», komponert av Richard Strauss og arrangert av vår egen dirigent Major Bogetvedt. Deretter spilte vi det nye stykket «Guard» som er skrevet til årets kontingent av Henning Sommerro. «La boda de luis alonso» av Jerónimo Giménez, «The Incredits» av Michael Giaccing og «Torn Eriks Visa» med musikkgardist Syverud som solist, stod også på programmet. Norsk musikk måtte vi selvsagt også fremføre. «Springleik og vise» av Gustav Sparte Olsen, og «Flåklypa-Medley» arrangert av Lars Erik Gudim var to av de norske stykkene. Avslutningsnummeret var Johannes Hanssons kjente marsj, nemlig «Valdresmarsj». Marsjen som nylig ble kåret til Norges nasjonalmarsj.
Etter den varmeste konserten vi noen gang kommer til å spille, var det bare korte 15 minutter før innmarsj til årets ola drill! Stokken gikk og årets kontingent skrev seg ettertrykkelig inn i kompaniets historiebøker!

Det viktigste er å legge fra seg alt som ikke har med drillen å gjøre og fokusere på det man skal gjøre der og da. Glemme varmen, glemme publikumet, glemme den vendingen som kommer og fokusere på det som skjer der og da.

Det var hele ola-drillen som skulle framføres. Vi hadde tidligere samme uke øvd på det vi ikke hadde gjort på flere uker. Ola-drillen er det lengste drillprogrammet vi har, den inneholder tre fellesdriller, trommestunt, musikktroppen sin egendel, drilltroppens egendel og stilledel, en salme og hele gammel jegermarsj. Dette er forskjellig fra tattoodrill, da denne bare inneholder de tre fellesdelene, trommestunt, og en kort versjon av drill sin stilledel. Siden vi bare hadde hatt tattoo-drill de siste ukene i forbindelse med NMT og Virginia International tattoo, måtte samtlige omstille hodene litt, men det gikk fint. I tillegg til noen timer trening, fikk vi også en skarp generalprøve da vi dagen før gikk en drill utenfor US Marine Corps museum.
Selve drillen gikk bra tross de 35 gradene som stekte mot de ull-belagte kroppene våres. Selv om vi avsluttet svette og gråtende på grunn av solkrem i øynene, var alle svært fornøyde og ikke minst beærede av å ha opplevd å gå en så viktig drill. Det gikk så fort, de 25 minuttene føltes bare som to. Før tamburstokken gikk i været og signaliserte utmarsj tok vi noen bilder med Reflecting pool og Washington monumentet i bakgrunn.

Vi har allerede tjenestegjort 7 måneder av førstegangstjenesten, og om bare noen måneder er vi ferdige og et helt nytt kontingent skal tjenestegjøre i musikk og drill. Etter året vårt i 3. Gardekompani kommer vi til å sitte igjen med mange gode minner, og denne dagen kommer nok til å være et av de største minnene. Å ha fått spille en sittende konsert, og i tillegg få gå drill på Lincoln memorial er rett og slett helt vanvittig kult. Vi føler oss veldig heldige og er stolte over å ha fått være med på dette.

– Musikkgardist Munch- Møller og Lauritzen