Festkonsert

Etter bare 4 måneder i Hans Majestet Kongens Garde var tiden kommet for et av årets største høydepunkter, nemlig festkonserten. Konserten hvor musikkgardistene skal prestere sitt beste og drillgardistene vise seg frem for aller første gang. At det hele foregår i Oslo konserthus som filharmonien vanligvis holder til i, og at salen rommer hele 1400 publikummere hjelper ikke akkurat på nervene!

Tidligere samme uke dro hele kompaniet ned til konserthuset. Dette gjorde vi for å forberede oss mentalt på det som sto oss i vente, men også for å legge en demper på nervene. Resten av uka bestod forberedelsene av belte- og sko-spitting, samt stryking av diverse uniformer og andre ting som måtte til for at alt skulle skinne.

Da dagen for festkonserten kom og alle forberedelser hadde blitt gjort, dro vi ned til konserthuset for andre gang. Vi hadde hele dagen til rigging og lydprøver, noe som var første gang. Vanligvis er det bare satt av en til tre timer med forberedelser før en konsert.

Festkonsert_Makker

Makkertjeneste er en viktig del av hverdagen til gardistene. // Foto: Gardist Sørensen

Konsertmesteren Åse Håtveit var en av de som kanskje fikk føle litt mer på presset enn de andre. Festkonserten er tross alt en av de viktigste konsertene vi kommer til å ha i løpet av vår førstegangstjeneste.

– Som konsertmester har jeg en del oppgaver både når vi reiser på oppdrag og på leir i Oslo. Bortsett fra å sette stemmetonen kl. 09:27 hver dag før musikkøvelsen er jeg den som skal ha en viss kontroll på det musikalske i marsj og konsert-sammenheng. Det vil si at jeg samarbeider tett med musikkmajoren og kan påvirke beslutninger rundt musikken.

Det er først når vi reiser ut på oppdrag at de ordentlige oppgavene begynner. Det første som skjer når vi ankommer konsertlokalet er at jeg går inn til scenen sammen med gruppeleder og begynner å rigge klart til hele korpset. Stoler skal plasseres, notestativer skal opp, standarter skal strykes og tiden er ofte knapp.

Denne konserten har vi forberedt oss til siden innrykk. Festkonserten i konserthuset ligger blant de største høydepunktene vi har i løpet av dette året! Forberedelsene har derfor startet fra dag én. Det rent musikalske er en ting, men det å få 80 mann til å vite hva en skal gjøre, hvor en skal være til riktig tid og hvilke oppgaver man har for å hjelpe til, samt ikke stå i veien – det er ikke gjort på en dag! De rutinene vi har opparbeidet oss fra innrykk er gull verdt når en skal prestere.

Når vi kom til konserthuset tok vi det like seriøst som et hvilket som helst oppdrag. Denne innstillingen ønsker vi å ha uansett om vi spiller i konserthuset eller i en sliten gymsal på leir. Når vi tidligere har vært gjennom et par konserter kjenner vi rutinene, så nervene er ikke like ute å kjøre. Dette tror jeg hjelper hele troppen til å få ned pulsen, tross et stort publikum og tidenes scene.

Når det gjelder nerver syns jeg det er utrolig kjekt å ha masse å gjøre før konserten. Det får tankene over på helt andre ting! Ettersom vi har spilt mye av repertoaret fra før, er det ikke nødvendigvis å haste-øve på de litt vanskelige partiene som kanskje ikke sitter 100%, som er den beste ideen. Stykkene er spilt før, og noen spenningsmomenter er jo alltid kjekt å ha med i en konsert – hvis ikke hadde det blitt litt kjedelig.

Selv har jeg aldri spilt en slik type konsert før, og det var mange som hadde høye forventninger. Fremdeles var jeg så trygg på at det jeg selv skulle prestere og det vi som musikktropp skulle fremføre ville bli noe publikum likte, på tross av et par feil toner her og der.

Da vi skulle til å spille Valdresmarsj som siste ”offisielle nummer”, slo det meg at konserten hadde gått ekstremt fort! Skulle virkelig ønske at den hadde vart litt til, for det var helt fantastisk å spille for et slikt positivt og blidt publikum. Selve konserten følte jeg gikk kjempebra! Vi storkoste oss, publikum koste seg, dirigenten smilte fra øre til øre, drillgardistene gjennomførte uten å dette ned fra det bittelille platået, ingen besvimte grunnet trangt belte, visse toner ble plassert på nye steder, bilder med røde musikkgardister og masse dobbelthaker ble tatt, og noen notestativ gikk i bakken. Det syns jeg er oppskriften på en fantastisk konsert! Fy søren så gøy!

20180210_201830-1810288770.jpg

Sammen med drilltroppen, gjorde musikktroppen sin største konsert hittil i år.  // Foto: Ledende menig Finpå

 

– Musikkgardist Håtveit

Høydepunktet for oss, musikkgardist Lauritzen og Munch- Møller, var soleklart nummeret før pausen, nemlig marsjen Arnhem. Dette var første gang i 2018 at hele kompaniet, både musikk- og drilltroppen, skulle få fremføre sammen for et publikum. Drillgardist Jenssen var en av de som fikk kjenne på hvordan det var å framføre militær eksersis foran et publikum for aller første gang.

Ettersom dette var første gang vi skulle fremføre foran noen andre enn vårt befal og instruktører, falt nok de fleste i en grop av nervøsitet og spenning. Ingen av oss har drevet med militær eksersis før. Allerede etter bare noen måneder inn i tjenesten var tiden kommet for første oppvisning. Men etter at «wow-faktoren» og sjokket om at «dette skjer» avtok, ble jeg veldig gira og svært positivt innstilt.

En hel uke ble avsatt til innøving av festkonsertdrillen. Desto mer vi øvde, desto sikrere ble man og nervøsiteten forsvant litt etter litt. På selve konsertdagen kom noen av nervene tilbake, men adrenalinet som pumpes før en slik opplevelse gjør at sansene skjerpes betraktelig. Dette gjorde at vi nesten glemte alt annet utenom musikken, tellingen og våpenhåndgrepene. Den følelsen vi fikk rett før dørene åpnet seg inn til konsertsalen og vi visste at det endelig var vår tur til å marsjere inn, var helt ubeskrivelig.

Som sagt brukte vi en uke på innlæringen av festkonserten, noe som kanskje høres lite ut. Men det er mer enn nok tid for en såpass kort drill. For å gjøre oss forberedt på det å ha publikum til stedet fant befalet på flere ting å gjøre. De lyste med mobiler, lagde lyder med metall og annet støy. Uventede hendelser ble altså utført slik at vi ikke skulle bli lett distrahert på festkonserten.

På kveldstid fylte vi lagsrommene med marsjen Arnhem på ”repeat” så mange ganger at man nesten ble lei. I selve konserthuset ble mye av tiden brukt på å visualisere drillen, og for å stresse ned koblet mange av oss av med annen musikk på øret. I mens ble den siste finishen på uniformen gjort, enten det var å dampe eller spitte. Rommet vi ble tildelt for disse forberedelsene var trangt, og det var lite rom for å manøvrere rundt uten å skumpe borti noen. Er det noe vi har lært etter tiden i drilltroppen, er det at materiellkontroll er alt. Med så mange personer i et så lite rom måtte utstyret lines skikkelig. Slik sørget vi for at ingenting gikk tapt eller ble forvekslet i rabalderet.

Da jeg gikk ”backstage” etter oppvisningen var det synet av en rekke overgira og ekstatiske drillgardister som møtte meg, og jeg hadde selv et glis smurt ut over hele ansiktet. Det er lite som ”matcher” følelsen etter noe så stort. For min egen del gikk det meste etter planen og ingen merkverdige feil ble gjort. Ikke alle var like fornøyde, men i ettertid mener jeg oppriktig at det helhetsinntrykket som ble gitt var mer enn godt nok. Jeg husker spesifikt da en blant tilskuerne skvatt godt og snudde seg i det vi smalt foten hardt i bakken. Å gjøre inntrykk på publikum ga skikkelig mersmak. Vi ble fortalt av befalet vårt at det var lov å være fornøyd med opptredenen, men også at det var viktig å se fremover. Det er ikke endestasjonen, for det er nye og enda større ting i vente!

Nå etter festkonserten er den første fasen over, og vi går inn i en periode hvor årets drillprogram er i fokus. Festkonserten var en god forsmak på resten av året som er fylt med oppdrag i både innlandet og utlandet. Jeg gleder meg veldig til å gå Ola- drillen, som jeg tror blir litt som festkonserten bare på steroider! Det å gå foran 1400 mennesker i Oslo konserthus var utrolig gøy, og at dette tallet skal 10- dobles klarer jeg ikke å forestille meg. Festkonserten er på mange måter musikktroppens store greie hvor deres musikalske ferdigheter er i fokus. Vi i drill er svært heldige som får marsjere til musikk fremført på et så høyt nivå! Nå er det ikke lenge til årets drillsesong, og da skal vi endelig få vise våre ferdigheter og hvorfor Gardens Drilltropp er en av verdens beste innen militær eksersis.

Festkonsert_drill

Drilltroppen opptrådte for første gang foran publikum. // Foto: Gardist Sørensen

– Drillgardist Jenssen

Fremover nå vil konsertsesongen roe seg ned og drillsesongen komme for fullt. Neste store høydepunkt mener vi er Millitary Tatto både i Oslo og i USA. Festkonserten var bare en god forsmak på resten av vår førstegangstjeneste her i 3. gardekompani. Vi gleder oss masse til å fortsette å fremføre militær eksersis og musikk som et samlet kompani!

-Musikkgardist Lauritzen og musikkgardist Munch- Møller

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s