Hverdagen vår gir ikke så voldsomt mye tid til å kunne glede seg til jul, så da er det bra at noen ting sørger for at julestemninga er på topp likevel. Selv om alle lagene i kompaniet fikk tildelt adventsstaker og musikkbygg godt kunne ha vært leirmester i julepynting, var det kanskje først den 12. desember at noen av oss plutselig innså at det virkelig nærmet seg jul. Da hadde hovedkorpset faktisk tjuvstartet på juleforberedelsene allerede mange uker i forveien av denne datoen. Et oppdrag krever alltid en del forberedelser. I hvert fall når det er snakk om å få spille på Gardens tradisjonelle kirkeparade i Oslo domkirke, foran H. M. kongen, H. K. H. kronprinsen, en rekke prominente gjester og flere hundre paradekledde gardister.
Major Bogetvedt hadde sørget for at det var langt fra tilfeldig hva som ble spilt under paraden. Musikkmajoren måtte forholde seg til både et orgel og gardeprest major Henriksen, men resultatet ble til slutt et veldig godt tilpasset og gjennomført program. Hadde man en lomme for julemusikk i notemappa, ville den til slutt ha inneholdt en liten bunke papirark som aldri ble brukt i domkirka. Da er det snakk om flere sider med forskjellige arrangementer og flere forsøk på instrumentering. Vi testet ikke mindre enn tre ulike versjoner med Deilig er Jorden for å finne det som egnet seg aller best til årets kirkeparade.
Selve kirkeparaden foregikk først på formiddagen den 12. desember, men hovedkorpset og et par hornblåsere var blitt busset ned til domkirka kvelden før. Da skulle det rigges og gjøres klart til morgendagen, i tillegg til at det skulle gjøres noen lydopptak av oss. Det er fortsatt et lite mysterium hvordan lastegjengen klarte å få fullt korpsrigg og slagverk opp de trange trappene til galleriet i vestskipet, som for øvrig heller ikke akkurat hadde rikelig med plass. Det kan hende noen fikk seg et aldri så lite sjokk da vi kom opp etter riggingen og så hvor utrolig trangt det var der vi skulle sitte og spille. Bare det å komme seg til plassen sin var en liten utfordring, for ikke å snakke om stakkars Herland som forsøkte å ta opptak av oss. Han endte med å måtte krype frem og tilbake på balkongkanten da mikrofonene måtte justeres.
Vi var på plass i Oslo domkirke i veldig god tid morgenen etter, slik at vi kunne bli filmet i paradeuniform til lydopptakene som ble gjort kvelden før. Allerede før klokken 07:00 skulle vi være klare for avreise fra Huseby leir, og stod oppstilt i mørket ved leirvakta i full paradeuniform. Dette var kanskje dagen noen av oss så H. M. Kongen med egne øyne, men også da hovedkorpset fikk bruke paradehatten for første gang. Det var riktignok bare snakk om på bussturen opp og ned til domkirka. Selv om den satt relativt kort på hodene våre, burde man kunne finne en imponerende mengde røde pannemerker på den filmen. Det tok ikke veldig lang tid å få gjort opptakene som skulle gjøres, og det er heller ikke særlig hensiktsmessig å spille for mye rett før opptreden. Derfor hadde vi for en gangs skyld plutselig veldig god tid før alt begynte, med mindre en måtte på do da. Det er bare å tenke seg til de køene som oppstod fordi toalettene i Oslo domkirke definitivt ikke er beregnet på en stor mengde mennesker ikledd paradeuniform.
Kirkeparaden er likevel noe av det mest høytidelige mange av oss har vært med på. Kombinasjonen av Garden, Oslo domkirke og ikke minst H. M. kong Harald og H. K. H. kronprins Haakon, gir definitivt et ærverdig resultat. For vår del var det også utrolig gøy å få spille i den fantastiske klangen domkirka har å by på, og det var litt av en opplevelse å få med seg orgelet. Stemmingen i kirka kan bare beskrives som helt spesiell, allerede fra signalhornenes første innledende troppesignal. Det var litt uvirkelig å tenke på at vi satt midt i Oslo sentrum, og at rett utenfor kirkeveggene foregikk bylivet som vanlig.
Inne i kirka lød det imidlertid fra tradisjonell julemusikk, salmer og sang. Vi fikk også høre en tankevekkende preken fra gardepresten, og julehilsen fra gardesjef oberstløytnant Pettersen. Blant annet spilte musikkgardist Sættem en fantastisk trombonesolo i Bereden väg for Herran, mens musikkgardist Mostad (eufonium) og musikkgardist Svare (kornett) spilte minst like vakre soloer på musikkmajorens instrumentering/versjon av Adolphe Adams arrangement av Cantique de Noël. Det er alltid veldig motiverende å få spille med så dyktige solister, og forhåpentligvis la vi andre et godt grunnlag for dem.
-Det var veldig spennende å få å spille for kongen og kronprinsen, forteller musikkgardist Svare. -Litt nerver, men mest morsomt. Det er et av mange høydepunkt i løpet av denne tjenesten som gjør det verdt å være i gardemusikken, avslutter han.
Det var også utrolig gøy å få høre i ettertid at andre synes vi spilte bra, men vi sitter kanskje mest igjen med takknemligheten for at vi fikk være med på å forme året 2017s kirkeparade. At hver enkelt av oss i hovedkorpset fikk spille tonene som var med på å gjøre kirkeparaden minneverdig, forhåpentligvis for flere enn bare oss. Sånn sett kunne en nesten synes det er litt synd at vi ikke bare kunne sitte å høre på, men at det i stedet var oss som satt der oppe på galleriet, langt fremme på stolene våre, konsentrert om å spille vårt aller beste. Til tross for det kan en uansett ikke unngå å føle seg annet enn så utrolig heldig og privilegert, for det er nok ikke mange ganger vi får muligheten til å være med på noe sånt som dette. Om ikke annet får vi håpe at spillingen vår i det minste vekket en ørliten gnist av julestemning hos de aller fleste, slik den gjorde hos oss.
-Musikkgardist Weidemann
3. gardekompani 