Onsdag 7.juni satte kompaniet kursen mot sitt hittil våteste oppdrag, som var på Skreia. Oppdraget startet med en oppmarsj fra Skreia ungdomsskole. Vi marsjerte gjennom sentrum, og ned til Balke bo- og servicesenter. Der holdt vi en minikonsert for de eldre, før vi marsjerte videre til Skreia idrettsplass, hvor vi skulle fremføre oladrillen.
Da vi kom til idrettsplassen fortsatte regnet å øse ned, og vi gikk i store vanndammer. Mens vi omorganiserte troppene til drilloppvisningen, kunne vi til og med tømme bremmen på hatten for vann.
Regnet gjorde naturligvis kunstgresset både vått og glatt, og denne utfordringen var det flere som fikk kjenne på kroppen. Blant annet fikk jeg selv merke det i et kompenserende litt for langt holdtesteg som kunne endte i en stk søkkvåt saksofonist på rumpa foran fulle tribuner på Skreia idrettsplass.
Drillen gikk sin gang, og omtrent i det den var ferdig kunne vi skimte den blå himmelen bak de ellers grå regnskyene, og regnet lettet. Til finalen kom de andre korpsene marsjerende ut på banen og stilte seg ved siden av oss. Sammen spilte vi Gammel Jegermarsj, og med en dirigent som febrilsk prøvde å få alle korpsene til å spille i samme tempo, kom vi oss i mål.
Da vi etter endt finale og tilbakemarsj var tilbake på skolen og vi fikk ta av oss hattene var det mange svarte ansikter å se i kompaniet. Den svarte fargen kom fra hattene, som hadde farget av. Uten umiddelbar tilgang til speil var hvert fall jeg ganske nysgjerrig på hvordan jeg egentlig så ut, da det første som møtte meg da jeg tok av hatten var et “oi” fra én medsoldat, og latter fra to andre.
Flere verdifulle erfaringer rikere vendte vi nesen hjem igjen onsdag kveld. Vi brakte i alle fall godværet med oss til Skreia!
– Musikkgardist Rinden
3. gardekompani 