Hvordan det er å være lastesjef og lastegjeng skal Brustad og Sørebø fortelle litt om selv:
Å være lastesjef involverer at man til en hver tid må ha kontroll over alt materiellet som kompaniet har med seg på oppdrag. Lastegjengen sitt ansvar er å pakke zarges-kasser med slagverksutstyr, instrumenter og alt annet som vi trenger for å løse oppdragene. Jeg som lastesjef skal alltid ha kontroll over hvor alt av materiell er pakket, slik at vi raskest mulig skal kunne pakke ut og inn av lastebilen. Når vi skal på et oppdrag må lastegjengen ofte begynne dagen før enn resten for å pakke inn i lastebilen, og man må også stå og tømme lastevognen mens resten er på vei i seng etter oppdraget. Dette er en jobb som krever at alle står på slik at vi blir fortest mulig ferdig. Merkelig nok så er det ofte når vi laster ut sent på kvelden og det bare er oss 14 igjen som jobber, at stemningen er på sitt beste.
Når vi skal på store oppdrag som da vi var på tattoo i Malmø, er det ekstremt viktig at vi får med oss alt, slik at vi kan konsentrere oss om oppdraget vi skal løse og ikke være bekymret for om alt utstyret er med. Da vi skulle dra fra Malmø fikk vi melding om at vi i lastegjengen skulle hive i oss middag og skifte fra parade til tjenesteantrekk så fort som mulig. Etter kun 15 min var vi klare for å få kontroll på alt materiell, og begynne pakkeprosessen. Nå som vi har gjort dette såpass mange ganger går ting veldig av seg selv. Kassene har vi linet slik at vi vet akkurat hvor hver enkelt kasse er og hva som skal i den. Jeg holder meg unna løftingen slik at jeg vet når de ulike kassene er pakket og hvilke kasser som er de neste som skal inn i lastevognen. Her er det veldig viktig at alle er fokuserte og følger ordre ned til minste detalj. Et lite feilgrep, og vi mister et trommesett.
Videre skal materiellet inn i lastevognen. Der tar Lastesjefens høyre hånd, «Lastegubb» Sørebø over. Alt skal lastes og sikres på forsvarlig vis, i det som er som et flere tonn tungt tetrisspill. Med tre busser fylt med utolmodige gardister som er klare for hjemreise, oppstår et tidspress en både kan ta og føle på. Kjeften smeller fra Sørebø, en tidvis veldig direkte trønder, og svette, småfornermede lastegubber fyker veggimellom mens de laster opp og stabler kasse på kasse. Det er en brutal og usympatisk tone i vogna, men alle er enige om at direkte tilbakemeldinger får ting gjort. Alle vil hjem, og etter en vel utført lastejobb, er ingen mer lykkelig over å ta kvelden enn gutta i lastegjengen.
-Musikkgardist Brustad, musikkgardist Sørebø og musikkgardist Hettasch
