Sweden International Military Tattoo

MALMÖ 2017

I flere uker og måneder har vi i 3. gardekompani øvd og drillet inn masse grunnleggende knyttet til slutten orden. Tiden har nå kommet for at vi endelig skal vise dette fram internasjonalt.

Torsdag 18. mai startet dagen tidlig, med vanlige rutiner på leir. Etter en kjapp frokost satte vi kursen mot Malmö og Sweden International Tattoo 2017. Det var en spent gjeng som satte seg på bussen på vei til sin aller første Tattoo. Rundt område Göteborg tok vi en god strekk og litt mat før vi fortsatte sørover på den tilsammen åtte timers lange bussturen gjennom Sverige. Da vi kom fram etablerte vi oss på rommene vi sov på, deretter hadde vi en omvisning rundt hotellet for å bli litt kjent i nærområdet. Etter dette dro vi til Malmö Arena, som er en ishockeyhall, for en ny etablering der. Den etableringen besto av å henge fra seg dressposen i garderobene vi fikk utdelt, se oss litt rundt på arenaen og forberede oss til neste dag. Både torsdag og fredag gikk stort sett med til etablering, fysisk trening og trening på Tattoodrillen. Starten på lørdagen gikk til både trening for dem som skulle være med på åpningen av showet, samt finaletrening sammen med alle de andre aktørene.

Før det braket virkelig  løs med lørdagens show, var det satt av tid til en full dress rehearsal, dvs en full gjennomgang av hele showet med komplette uniformer. Etter hvert som showet nærmet seg mer og mer var det mange som fikk kjenne på nerver samtidig som man gledet seg. Idet vi stilte opp klare for og ventet på innmarsj, kunne vi høre publikum klappe og juble, til og med trampe på gulvet for aktøren før oss, Heeresmusikkorps Hannover, fra Tyskland. Publikumet var fantastisk! Det var virkelig gøy å opptre foran dem. Det var så klart veldig skummelt å marsjere inn på gulvet, men etter en liten stund begynte vi å føle oss trygge foran de flere tusen som var tilstede. Etter vår tattoodrill hadde vi 40 sekunder fra utmarsjen vår til vi skulle inn igjen for finalen. Det vil si at på den tiden måtte vi løpe over til den andre siden av arenaen, gjennom en relativt liten gang. Dette var egentlig veldig moro. Rett etter utmarsj hører vi fra sersjanten vår; «Ja! Kjøret går!» Det gir oss det lille ekstra for å gi på litt. Nå er finalen i gang! Finalenummeret bestod av seks numre. Det var innmarsj til Norra Skånska, Gibraltar, Gabriellas Song, Abide with Me, Sveriges nasjonalsang og ti slutt utmarsj ved Scotland the Brave/ We’re no’ Awa’. Soloartist var Helen Sjöholm.

«Jeg gruet meg ikke noe særlig, jeg gledet meg veldig. Jeg trodde at det skulle bli kult, og det ble det. Jeg fikk hetta da vi gikk inn til generalprøven på fredagen, men etter en stund tok jeg innover meg at «nå skjer det». Vi har i lang tid hørt at «plutselig er dere der» og det gikk opp for meg da jeg sto der på gulvet i arenaen. Før vi gikk inn til første tattoo følte jeg meg ganske rolig. Jeg så ingenting, jeg hørte bare jubelbrøl, og det var masse lys og røyk. Dette er det sykeste jeg har opplevd. Jeg skjønte etterhvert hvor mange som hadde møtt opp. Øyeblikket etter drillen var en utrolig opplevelse. Opplevelsen av å ha gått. Jeg tenkte på dette spesielt mellom vår drill og finalenummret, idet vi løp gjennom gangene for å rekke det siste nummeret. Det var veldig travelt, men også den første muligheten til tenke gjennom hva vi nettopp hadde gjort. Jeg er veldig fornøyd med min egen innsats og jeg fikk gjort mitt beste. Jeg tenker at da vi gikk derfra var det ingenting jeg ville gjort annerledes».
Musikkgardist Sørebø.

– Musikkgardist Kamara, musikkgardist Rinden og Musikkgardist Sørebø.