Lueløp

Lueløpet er en tradisjon i drilltroppen og blant garden fremover er det kun drill som har lueløp. Det er en mestringsøvelse som vi ikke har noen kontroll på når kommer. Det sies at troppen ikke blir satt før sersjantene er fornøyde med hvordan vi oppfører oss og hvordan vi har utviklet oss innen SLO (sluttet orden). For oss gikk vi selv og grublet om når lueløpet kom. Fredag 25. november stod vi på permoppstilling og ventet på inspeksjon. Oppe på kuben ble det sagt over calling anlegget at inspeksjonen ble avlyst og at alle skulle stille ute. Vi stod der som noen spørsmålstegn og lurte på hva i all verden som skjedde. Plutselig begynte tankene å svirre og alle og enhver skjønte hva som kom til å skje. Det var tid for lueløpet. Stabssersjant Filberg møtte oss på oppstillingsplass og tok avmelding fra TK (troppskommandør). Vi fikk beskjed om ny oppstilling, med et nytt antrekk og vi fikk 12 min på å gjøre det. Alle løp opp og gjorde seg klare mentalt for hva som skulle skje. 13 min senere stod vi klare til dyst, men denne gangen var det sersjant Gresseth som tok avmelding. Nok en gang ble vi sendt opp for å skifte, men denne gange tilbake til det vi startet i. Vi løp og tenkte vi kom til å holde på slik lenge. På oppstillingsplass igjen, fikk vi beskjed om at det ikke var lueløp og at vi hadde til å få perm. De hadde arrangert det for at vi skulle lære og få en vekker om hvordan troppen skulle jobbe.

29.november var en vanlig dag full av SLO (sluttet orden) og trening. Kvelden gikk som normalt og alle var i seng til rosignal 2300. Plutselig gikk det et grøss gjennom oss alle. Klokken var rundt 0100 og det dundret i vegger og skap. Befalet hadde sneket seg inn med en høyttaler og vekte oss for å få oss ut av sengene. Vi løp ut i dyna og med feltstøvler på i den kalde natta. Vi ble sendt opp på kuben igjen for å ta på oss nettingundertøy og strekke sengene våre. Overalt rundt oss var det lyder, roping, bråk og kaos. Vi fikk 2 min hver gang til å utbedre sengene. Dette foregikk midt på natten, så vi var fortsatt usikre på hvor mye klokka var. Da sengene endelig ble godkjent, etter utallige mange forsøk, skulle vi samle sammen alt av mat, drikke, høretelefoner og mobiler og putte det i en pose med makkeren vår. Før vi lukket posen skulle vi sende en melding hjem om at vi var på øvelse og at vi kom til å være utilgjengelige. Det ble utdelt en notatblokk og en blyant til hver. I denne skulle vi skrive ned hva vi følte og hvordan vi hadde det. Så fikk vi melding om å ta på pussedress, joggesko og hjelm for så å møte nede på oppstillingsplass. Det var tid for 3000m.

I den råe nattelufta satte vi i gang med løpingen og kjørte på. Alle som har løpt en 3000m vet at det ikke er gøy, så vi kan skrive under på at det vertfall ikke var gøy med hjelm i tillegg. Vi løp det vi kunne og trodde vi var ferdige etter den ene. Sersjant Gresseth kom med meldingen om at vi skulle ha en til, bare denne gangen på blokk. Med full innretting i front og side. Det ble fullt kaos med roping fra befal og roping fra hverandre. Vi endte opp med å løpe 2 min over den gitte tiden vi fikk. Siden det ble så mye roping, fikk vi beskjed om at vi fikk munnkurv. Ingen fikk lov til å snakke før befalet sa det var greit. Alle måtte holde fred.

Så var det å gå videre i opplegget. Det var sersjant Solvang som tok over nå. Han tok oss med inn i X-hall og vi skulle ha styrkesirkel, kjent som «Styrkesirkelen fra helvete». Det var tre runder med 10 poster med minimalt med pause. Kun for å slite oss ut.

Så var det tid for å skifte. Bytte om til feltuniform og andre linje (stridsekk, stridsvest, våpen og hjelm), uten HK 416 (våpnet). Det var på tide å gå til bassenget for combat conditioning. Dette er en treningsform for soldater for å jobbe med høy intensitet over en lengre periode. Deretter gikk vi til gardehall, i huket gange, klar for stafett med to 25 liters vannkanner. Deretter gikk vi ned i X-hall igjen for å ha litt nærkamptrening. En god måte å få ut litt aggresjon, som hadde bygd seg opp mot hverandre og befalet. Jobbet med slag og brukte armene godt. Da ble det tid for frokost etter det. Et rått EGG. Noen hadde større problemer enn andre med å få det ned.

Igjen ble det et klesskifte. Denne gangen var det til drillantrekk og vi skulle ha SLO med sersjant Arnesen. Vi stod klare til oppvarming og fikk melding om å ta opp til aksel (våpen stilling). Så ble oppvarmingen å gå frem og tilbake og frem og tilbake og frem og tilbake. Vi skulle bare gå med samme stilling på våpenet så bra som overhodet mulig. Sersjant Arnesen skrudde på og av lyset og vi endte til slutt opp på ryggen å gjorde håndgrep. Alt dette skjedde så fort. Plutselig kom sersjant Gresseth og tok over og satte oss i de verste stillingene som finnes. Med positiv musikk som gikk i bakgrunn gjorde det ikke så mye bedre. Vi så på hverandre at vi hadde det vondt sammen og det hjalp oss masse med motivasjon. Det var den tyngste SLO økta vi noen sinne har hatt.

Deretter fikk vi beskjed om å skifte til feltuniform og ta med sekk og garand (våpnet).  I Gardehall ble det foretatt en sjekk på hvordan tilstanden stod til med hver enkelt både fysisk og mentalt, samtidig som vi fikk to riskaker til lunsj. Deretter foretok vi KTS (klar til strid), og gjorde oss klar til marsj. På to rekker marsjerte vi fra Gardehall til Tryvann. Her presset folk seg virkelig, og vi måtte bære hverandres Garander og bytte på å bære bårene. Taleforbudet gjorde dette ekstra utfordrende da vi måtte sende blikk til hverandre når det var tid for å bytte.

Da vi endelig var oppe på Tryvann var en del blitt litt kalde. For å holde varmen startet vi felles med Sersjant Gresseth med knebøy. Vi tok 100, vi tok 200, vi tok 300, vi tok 400, og når vi var så nære 500 så tok vi like godt 100 til. I mens vi holdt på med disse kom det en buss det stod Hans Majestet Kongens Garde på.

Den stoppet rett ved oss, før den kjørte sin vei igjen, og befalet sa vi skulle gå tilbake til Huseby. Bussen kom heldigvis tilbake.

Inne i den varme bussen begynte folk å bli ganske varme, og vi var trette da det var mange timer siden den lille søvnen vi hadde hatt. Vi fikk beskjed om å snu balaklavaen feil vei og ikke sovne. Med forferdelig musikk på gjorde vi alt vi kunne for å ikke sovne, og vi ble vekket hver gang vi duppet av.

Tilbake i Gardehall linet vi utstyr og fikk melding om å stille på en rett linje. Det var tid for planken. Denne øvelsen gikk på det mentale. En drillgardist gir seg ikke, mens her måtte man reise seg opp og si ”Sersjant, aspirant …. Jeg gir opp” når man ikke klarte å stå i planken lenger. Det svir å si ”jeg gir opp”.

Videre fikk vi 1 time på oss til å vaske kuben, stryke uniform, og stille skap klart til inspeksjon. Vi fikk om på veldig mye mer enn vanligvis, og vi var sikker på at når vi stilte ut til oppstilling at vi kom til å holde på lenge. Tvert i mot. Det var en forskjell fra tidligere. Istedenfor å kommandere ”tropp” når vi skal gå ut i ”skjerpet hvil” fra ”hvil og hvil”, kommanderte Sersjant Arnesen ”drill”. Noen reagerte, andre ikke. Sersjanten sa ”Vi prøver igjen, drill”. Drilltroppen 2017 var satt, vi hadde fullført årets lueløp og gikk en og en opp og fikk gardeluen sin. Det var en fin seremoni der musikktroppen lusket seg inn bak oss og plutselig begynte å spille når alle hadde fått luen sin. 19 timers lueløp var over og drilltroppen 2017 var satt.

-skrevet av Drillgardist Bendiksen og Drillgardist Falch