Musikk-overlapperne taler

Ingen musikktropp uten overlappere! Ja, Musikktropp 2015 var ikke et unntak fra denne regelen heller. Overlappere må til dersom vakta ved Det Kongelige Slott skal gå sin gang. Musikktropp 2015 har hatt den gleden av å ha 6 overlappere i løpet av sin tjeneste. Det har vært gardistene Isachsen og Thorkildsen fra kont 1403, gardist Eriksen fra kont 1408 og gardistene Hustoft, Gravem og Ås fra kont 1501. Det å være overlapper i musikktroppen kan være en psykisk påkjenning og her er litt om hvordan overlapperne fra kont 1501 synes året har vært så langt.

Det var etter en telefon fra komp. ass. v.korp. Barhaugen at jeg fikk tullet meg på et fly til Oslo en desember morgen for å dra på prøvespill. Jeg hadde fra før hørt litt om hva en overlapper er, men svært lite hva en overlapper gjør. Prøvespillet fikk jeg godkjent av musikk-kapt. Caspersen, lykkelig uviten om hva jeg hadde begitt meg ut på.

Innrykket var på Terningmoen Leir ved Elverum, vi fulgte troppen som vi havnet i der sin tjeneste i tre dager, noe som er en hel dag lengre enn hva musikktropp 2015 var. Vi ble overflyttet på en fredag og ble presentert for troppen under permoppstillinga samme dag. Jeg ble innlemmet på rom 130 mens de andre to på rom 110, sammen med Isachsen og Thorkildsen. Visekorporal Heines viste vei inn i skapet og Gardist Erlien tok seg av omvisningen av kuben og deler av leiren. Det tok riktignok et par uker før jeg skjønte hvordan denne leiren var bygd opp.

Så var det mandag, 1. økt startet i tradisjon tro med FYFO. Noe som var et fremmedord for et så lite trent og aktivt menneske som meg. Senere ventet mange timer med SLO, MANGE timer SLO. Etter en 56 timers lang uke, var det ei vaskebøtte med vann som holdt på å renne over for oss alle tre. Forslåtte føtter, iskalde tær, blå fingre og utslitte kropper lurte på hva i h**te det var de hadde begitt seg ut på. Ingen hadde fortalt oss at det var slik KP3 opererte, og at det var slik det skulle fortsette å være, i hele tre måneder til! Våre ”overlappguruer”, Isachsen og Thorkildsen, var til stor hjelp for oss alle tre i de første månedene, både psykisk og i det praktiske. De hadde selv stått i våre sko (nypusset selvfølgelig) og kjent på hvordan det er å skulle komme inn i rutinene til en svært så rutinert tropp i løpet av så kort tid. Det var så mye som skulle hamres inn i hjernene våres, alt fra hvilken grad Bakken har, til når siste frist for å lever inn vaskebøtta på vaskerommet er, og hvordan få det sorte paradebeltet til å skinne!?

Det vi lærte på dag én, var at det var bare å få det gjort. Ikke stoppe og tenke, for da kom tårene, og tankene på mammas hjemmelagde pizza, og på de rene klærne i klesskapet vasket med både OMO Colour og Blenda tøymykner, lufttørket i norsk fjelluft og brettet sammen med kjærlighet. Alt dette måtte man ikke finne på å tenke på, for da ville disse dagene (som føltes ut som var to dager slått sammen til en lang) gå utrolig tregt. For det at dagene er lange og det var mye som skulle gjøres gjorde at dagene gikk fort, og man ble utrolig sliten.

Etter å ha vært inne i musikktroppen i litt over et halvt år nå, er vi blitt nokså rutinerte hornblåsere. Vi har deltatt på tattooene i Malmö og Halifax, og alle tre var med på vår Nord- Norge turné. Det er nå bare noen få uker til musikktropp 2015 dimitterer, og vi overlappere ser frem mot overlappingsperioden. 31. august tar vi tre over hornblåservakta, som de eneste hornblåsere på leiren, og skal gå vekselsvis som ukehavende hornblåsere i leir og som hornblåsere ved det kongelige slott, frem til signalhornblåserene i musikktropp 2016 blir gardister mot slutten av november.

I denne perioden blir vi værende en del alene, siden det tar 3-4 uker til musikktropp 2016 rykker inn, og i perioden etter dette vil vi være til stor hjelp for befalet til å hjelpe troppen i å komme inn i rutiner slik at de kan fokusere på å trene SLO, den grønne tjenesten og musikalsk øving, og alt det andre som må gjøres frem til troppen blir gardister, og til avreise Australia i januar.

Som siste avsnitt vil jeg rette en stor takk til kompaniet for alt det har lært oss. Alt arbeidet vi gjør har alltid en hensikt. De speilblanke skotuppene våre har ingen praktisk fordel annet enn at det ser bra ut. Det samme gjelder tellekantene i skapet, og pressen i paradebuksen. Men når alt kommer til alt så skjønner man viktigheten i at alt vi gjør, er fordi vi skal bli bedre i det vi driver med ute på drillbanen og i oppmarsjene i mange av Norges gater. Presisjon i hvert ledd er avgjørende. Plasseringen av høyre fot i 2. slaget i en ”helt om” er ikke alene avgjørende om vi presterer bra. Men om alle gjør det likt, og like bra, blir alt så mye bedre.

Og siden vi gjør alt veldig bra, så slipper man også å tenke på og skille ut ”hva som er viktig eller mindre viktig”. Det er disse verdiene vi sitter igjen med etter mange måneder i 3. gardekompani, og dette er verdier som vi kommer til å verdsette videre i livet, og dette er noe vi skal videreformidle til de som kommer etter oss også.

– Gardist Gravem