En stjerne slukner

Det er med stor sorg at mannskaper og befal i 3. gardekompani onsdag morgen fikk budskapet om at Frank Beck har gått bort.

Frank har hjulpet oss i kompaniet og mange andre å bli bedre, eller som han hadde sagt det: Han har hjulpet oss til å gjøre oss selv god. Han har møtt mange kontingenter og har alltid inspirert til glede og motivasjon i oss alle. Ingen andre i vår historie har fått en slik velkomst som trampeklappen som tok imot Frank når han underviste i musikksal. Han viste gjennom sitt glødende engasjement et enormt showmanship og en formidlingsevne uten like, samtidig som han tok seg tiden til å bry seg om hvert enkelt menneske. Han gjorde oss i stand til å tenke på riktig måte for å gjøre oss selv god, både som artist, ledere og medmennesker.

Det er ikke mange 87-åringer som ville stått opp kl 0600 og tatt tog noen timer for å være med oss og hjelpe oss. Men Frank brukte å si at den jobben han likte aller best var den han gjorde med musikk og drill. Han sa aldri ting han ikke mente, så da gjør det godt å vite at en av de siste tingene Frank gjorde før han gikk bort, var å overvære årets debutkonsert, og holde foredrag for årets kontingent. Frank Beck sa aldri nei når kompanisjefen ringte og enten ba om råd eller ba om at han snakket med soldatene, og har de siste årene vært med på både tattoo i Oslo spektrum, Malmø og mange konserter. Senest for to uker siden snakket vi om at han skulle bli med på tattoo til Malmø til våren. Den forestillingen vil du ikke få se Frank, men du er likevel med oss!

Vi som tjenestegjør og som har tjenestegjort – alle som en, takker deg for alt du har gitt oss. Musikk og drill ville ikke vært det samme uten det arbeidet du har lagt ned, og ikke minst det sosiale du har skapt. Vi vil fortsette å leve etter ditt motto: DET ER MEG DET KOMMER AN PÅ!