En rimelig kald høstkveld den første oktober 2012, ankom en stor gjeng forvirrede, spente og svært fornøyde musikanter til Terningmoen. De var alle klare for å legge det sivile liv på hylla, og tre inn i en hektisk, militær hverdag i Hans Majestet Kongens Gardes Musikktropp. De tre første dagene av førstegangstjenesten foregikk på Terningmoen, en militær leir der kommende gardister går gjennom rekrutt- og gardeskolen. For musikktroppen ble dagene der ganske annerledes enn for alle de andre som hadde innrykk samtidig.
Vi ble raskt og effektivt ført igjennom rutiner som narkotikasjekk, mønstring (som betyr å gå gjennom alt utlevert utstyr, hvilket er MYE!), legesjekk, hørselstest, hårklipp og så videre. Dagene var lange, og det var mye nytt å takle på en gang. Likevel var det en gjennomgående positiv innstilling blant rekruttene, og det tok ikke mange timer før man hadde blitt godt kjent med nye venner. Befalet ga inntrykk av å være strenge, men rettferdige og jordnære, noe vi fikk bekreftet raskt. Hele troppen var i uniform allerede kvelden etter ankomst, og vi var klare for å sette kursen mot Huseby leir, for å påbegynne vår tjeneste som garderekrutter, og etter hvert gardister i 3. Gardekompani.
Det var for de aller fleste en særdeles positiv opplevelse å ”komme hjem” til Huseby, som er en ganske annen leir enn Terningmoen. Vi ble raskt instruert i sengestrekk, stryking av uniform, indretjeneste (vask av rom og fellesarealer) hvordan man ter seg i garnison, og hvem man skal hilse til. For det meste gikk det etter ”learning by doing” prinsippet, og kravet til indretjenesten opplevdes nok for mange som skyhøyt.
Etter hvert som dagene gikk, ble rutiner mer og mer innarbeidet. Inspeksjon av vask og sengestrekk foregår hver morgen, og i begynnelsen var det mye å tenke på, og mange overflater som skulle tørkes over. Vi begynte med musikkøvelser, som for mange var dagens høydepunkt, med engasjerte dirigenter med høye krav, og et musikalsk nivå som ble bedre og bedre for hver dag, og de tre første marsjene ble raskt lært utenat, slik at de var klare til vår første opptreden, kun én mnd etter innrykk!
Ettermiddagene og kveldene ble nyttet til opplæring i SLO, som er en forkortelse sluttet orden. Det er hardt, men veldig givende arbeid. Slo består av de elementene som inngår i marsj og drill, slik som vendinger på stedet, marsjering, grunn- og hvilestilling, og instrumentløft for å nevne noen få momenter. Dagene var lange, med tjeneste fra tidlig om morgenen til sent på kveld, men vi trivdes mer og mer for hver dag som gikk, og merket lite til forandringen vi alle så vidt hadde begynt å gjennomgå.
Det er ikke til å legge skjul på at rekruttiden på Huseby leir til tider var svært slitsom. Når dagene endelig var ferdig, måtte man begynne på stryking, skopuss og skaporden. Men det tar ikke mange dagene før det går av seg selv, og man kunne slappe av samtidig som man strøk og pusset. For hver dag som gikk ble vi mer og mer opptatt av å være i henhold. Vi ville ikke gå ut med upussede sko, skrukkete uniformer og ustrukket seng. Detaljesynet ble sterkere og sterkere hos de aller fleste. Men best av alt, troppen begynte å få særdeles godt samhold. For noe av det man merker mest, er at når du er hjemme på perm, gleder du deg til en ny, hard uke på Huseby, fordi hverdagen blir så utrolig innholdsrik, sosial og givende.
Etter kort tid var befalet i gang med å forberede oss for gardeoppstilling, der vi skulle opptre for første gang. Alle marsjene måtte kunne spilles utenat, og det ble stilt høye krav til utførelsen av slo. Etter noen timer med tilpasning av beret, var vi klare for gardeoppstillingen 1. november.
Første milepæl ble vel bestått! Gardeoppstillingen på eks-plass, var vår første store dag. Vi debuterte for første gang offisielt og ble inspisert av gardesjefen selv. Signalkorpset spilte diverse signal, samt Gammel Jegermarsj og Norsk Turnermarsj sammen med hovedkorpset. Slik fikk begge korps vist seg litt fram, til stor glede for våre ivrige fans som stilte i 6 grader og yr. Tross noe stive og kalde bein, var det en bra oppstilling og både befal og garderekrutter var fornøyd. Etter oppstillingen, var det duket for paradelunsj. Vi i KP 3 var de eneste som ikke stile i paradeuniform, men vi var ganske så fine i permuniformene våre og, bare så det er sagt!
Fram mot vår debutkonsert den 15.november har vi forberedt oss godt musikalsk, men vi har også fått smakt litt på det «virkelige» militære liv. Onsdag 7.november fikk vi endelig mulighet til å dra på skytebanen. I forkant måtte alle bestå diverse våpentester, og da det var gjort, var det bare å fatte børse, GRU (stridsvest), bag med liggeunderlag, klær og sovepose, og ta beina fatt opp mot Fossum og forsvarets skytebane. Dagen var nokså kald og lang, men utrolig morsom og spennende, så jeg tror jeg kan si med hånden på hjertet at de fleste koste seg! Men som vi vet, har alt en bakside, og etter en morsom dag med krutt og futt, gjenstod selvfølgelig våpenpuss med stor V. Det kan egentlig aldri bli bra nok, så flere satt i nærmere 3-4 timer og bare pusset. Men så skal det jo sies at vi i KP 3 liker å gjøre oss flid og da… Sammen med Sersjant Bakken og Fenrik Fairchild, har vi også hatt leksjoner i stridsteknikk i Husebyskogen, til glede for noen, og misnøye for andre, men likevel, dagene har rast av gårde, og vi har lagt bak oss utallige timer med SLO, KBE (gym), vasking av do, dusj og det som er av fellesarealer, sengestrekk, rydd og vask i skap, samt stryking av uniform og pussing av sko.
Etter nesten to uker med intens øving og terping, kom endelig dagen før vår debutkonsert. Den gikk med til å rigge, samt tømme hele X-hall for styrkeapparater og ”lining” av matter, bukker og tjukkaser. Etter å ha vært i Forsvaret i snart to måneder, har de fleste støv på hjernen og skal si vi fikk oss en overraskelse da vi fikk flyttet litt på apparatene. Støv, støv, og mer støv. Dermed satte vi i gang alle mann alle med en skikkelig grundig vask, så vi kunne stille til konsert med stil. Dog oppstod det en del frustrasjon over tilsynelatende uendelige mengder skokremflekker på vegger etc, som vi ikke hadde tid til å fjerne. Men etter mye bra jobbing og hard innsats stod X-hall endelig klar til konsert. Etter lyd- og generalprøve, gikk vi lykkelig til sengs, vel vitne om at fra og med neste dag kom vi til å være gardister.
15.november kl 10.00 var vi endelig i gang med høstens store mål; debutkonsert. Spente foreldre, søsken, venner, besteforeldre, kjærester, medsoldater og det som var, hadde møtt opp til konsert til stor glede for oss musikanter. Vi hadde et veldig variert program med alt fra marsjer og marsjsignal, pop-låter med vokalist til korsang, og alt gikk knirkefritt for seg. Det var en utrolig opplevelse, og siden Major Nilsen, vi og publikum var fornøyd, kan vi krysse av for nok en milepæl gjennomført. Samtidig med nok en milepæl gjennomført, begynte en ny periode for oss; tiden som gardister. Etter det siste stykket på programmet, trådte gardesjefen frem og ba oss ta på oss gardelua, før han erklærte oss for gardister. Det var stas, og hadde det ikke vært for ørene våre, hadde smilet gått flere ganger rundt hodet. Og hva var vel bedre da, enn å avslutte det hele med Gammel Jegermarsj?
Nå bærer det frem med godt mot, og vi er motiverte og spente på tiden som ligger foran!
Musikktropp slutt.
Musikkgardistene Haugli og Hauan
3. gardekompani 