Skrevet av Visekorporal Victor Presterud. Trombonist i musikktroppen
Det å være ett cast medlem så langt er veldig positivt. Enerom er fantastisk, været er stabilt som en pitbull med flis i øyet, og det er har begynt å bli litt slitsomt å høre sekkepiper absolutt. Hele. Tiden.(Fra klokken runder 07.00) Alt i alt, fantastisk.
På mandag begynte vi de musikalske forberedelsene, i den grad det var mulig. Notene hadde vi nemlig ikke fått i riktig format enda. Det løste seg i løpet av dagen, med flotte, laminerte noter i massevis av eksemplarer til alle og enhver. Den gang da stusset vi over hvorfor de var laminerte. Det gjør vi ikke nå lenger.
Vi har tilbrakt en god del av de siste par dagene med trening, både til finalen og vår egen oppvisning.

«Diamond’s are forever» fra James Bond, gjør seg bra foran skotske slott, viser det seg. Særlig med fyrverkeri til. Vi har gått et par drillen foran Edinburgh Castle, og det er fascinerende hvor mye teknikk som ligger gjemt bak murpuss og gjerder – folk så mot himmelen da lyden av et jagerfly ble spilt av over anlegg, og man får rett og slett bakoversveis i det man skjønner at HELE slottet fungerer som et kjempelerrett under finalen.

Her flyr til og med supermann! Se for deg Storbritannias flagg i formatet 60m x 20m…
Denne måneden blir knallbra, uten tvil!
Vi gleder oss skikkelig!!