Helgelandsturné dag 5 og 6

Tekst: Visekorporal Victor Presterud, trombonist i hovedkorpset

28. juni
I dag har vi hatt to oppdrag, alt vel så langt på denne Helgelandsturnéen! Vi startet sterkt i Bodø, hvor kalaset startet med turnéens siste konsert. Det var stor stemning i Solparken, og barna danset med under Abba-medleyen. Drill gav også en forsmak i form av stilledel og egendel for et jublende publikum. På dette tidspunktet skulle vi egentlig hatt ganske dårlig tid til nedrigg før oppmarsj videre, men løytnanten beroliget oss: «Vi trenger ikke å stresse for å rekke Hurtigrutas ankomst, vi har nemlig ringt dem og bedt dem vente ute i fjorden til vi kommer.» Fett! Hurtigruta ventet på Kp3, det er jo relativt stilig… Vi gikk en drill på kaia foran tettpakket reling på Hurtigruta, før last inn, last opp, rull videre.
Til Fauske! Vi ble møtt av en jublende lokalbefolkning som etter sigende hadde prøvd å få Garden på besøk i femten år! Vi gjennomførte en sterk Oladrill på kunstgress, før vi takket for oss. Vi får satse på at det ikke blir 15 år til neste gang…

29. juni
I dag gikk vi den tredje siste drillen i turnéen vår, og faktisk den fjerde siste Oladrillen for denne kontingenten! Det er i grunn ganske rart å tenke på… Nuvel! Dagens drilloppvisning fant sted i Mo i Rana, innendørs. Da vi kom inn i hallen, var det første man la merke til en stor plakat på veggen hvor det sto: «Justin Bieber, hvem er det? Vi elsker Kp3!» Uortodokst, men utrolig moro! Trommegutta bestemte seg for å opplyse lokalbefolkningen om denne kanadiske karen, ved å legge inn en liten hyllest i form av en lyresolo før trommestuntet. Jeg tror for øvrig ikke at så mange i publikum fikk med seg dette, da det trolig druknet i applaus. Etter ros fra løytnanten og hurtig skifte til sivilt, var det duket for mer buss. Og for en busstur det var – Norge et er langt og flott land, men befolkningstettheten tilsier at det er noen mektige transportetapper man må gjennom for å finne folk! Jeg spurte på et tidspunkt en av sjåførene hvorfor han ikke hadde kjørt av veien i ren affekt enda, og fikk det beskrivende svaret: «Vet ikke…» Etter å ha kjørt langt og lengre enn langt var vi ENDELIG fremme, og klare for søvn. Tror det samme gikk for sjåførene…