Tysklandstur – NATO Musikkfestival

Endelig stod den første utenlandsturen for tur, noe alle i kompaniet har gledet seg til helt siden begynnelsen av året. Nå var det vår tur til å representere KP3, Garden, Forsvaret og ikke minst Norge i utlandet, slik som alle andre kontigenter har gjort før oss. Vi var invitert til å delta på NATO Musikfestival (NMF) i Mönchengladbach, som skulle arrangeres på Borussia Park, hjemmearenaen til fotballaget Borussia Mönchengladbach.

 

Drilloppvisning i Tyskland

Drilloppvisning i Tyskland

 

Etter å ha vist fram drillprogrammet for Majestetene og kongefamilien på torsdagen bar det rett tilbake til leir, og så videre til den militære flyplassen på Gardermoen, hvor Forsvaret hadde chartret et tsjekkisk passasjerfly kun for anledningen. Litt mer spennende enn det, var det å laste opp på flyet samtidig som en politieskorte hadde stilt seg opp for å ta i mot Hillary Clinton, som skulle lande nesten samtidig som vi skulle ta av. Det var heller ikke en demper på stemningen at et Hercules-fly, samt to svarte helikoptre stod oppstilt utenfor hangeren.

Flyturen gikk som alle andre flyturer du og jeg har vært på. Altså veldig lite militært. De tsjekkiske flyvertinnene, og verten, gikk gjennom sikkerhetsrutinene og snille som de var, viste de oss også hvor nødutgangene lå. Det føltes litt som en korpstur på flyet, en følelse som skal fortrenges i gardemusikken. Vi er på skarpt oppdrag! Selv om vi er et korps. På tur.

 

Det militære preget over oppdragsturen kom kjapt tilbake da vi landet på NATO-basen i Geilenkirchen, hvor diverse militære fly stod pent på rad. Fly fra alle slags land, og fly med NATO-merker og svære radarer. Det var, beklager min fransk, j*vlig kult. Kort etter ankomsten lastet vi opp på tre rutebusser arrangørene av NMF hadde chartret for oss, og vi satte nesa mot Mönchengladbach. Vi ankom hotellet godt etter ordinært rosignal og sjekker raskt og effektivt inn på Holiday Inn Mönchengladbach. Så er det rett i seng for å lade opp for vår første fulle dag i Tyskland.

 

Fredagen gikk med på forberedelser til, og en generalprøve på, tattooen som skulle ta sted dagen etter. Vi fikk vår time til å øve på drillen på gressmatta på stadion som alle andre, og deretter ventet og ventet vi og fikk servert en typisk tysk lunsj, altså en middag. Generalprøven, som navnet tilsier, var kun en prøve på morgendagens store oppvisning, men det var like fullt et oppdrag, da det også var betalende publikum til stede. Ikke akkurat fullspekket, men på en liten del av tribunen hadde noen joviale, øltørste tilskuere parkert seg. Selv om generalprøven gikk for så å si tomme seter føler man allikevel en slags ærefrykt når man marsjerer taktfast inn på en så stor bane, med så enormt mange tilskuerplasser. Den følelsen ville ikke akkurat minke når disse tomme setene dagen etter ble fylt. Generalprøven gikk bra, men det var som alltid rom for forbedringer. Jeg vil tro at alle ønsket at morgendagens oppvisning skulle bli enda bedre.

 

Gardist Hansen på tur...

Gardist Hansen på tur…

 

Lørdags formiddag bød på mye det samme som fredagen. Mye venting, enda en lunsjmiddag. Vi i hovedkorpset øvde noe på tattooens finalemusikk, alle deltagernasjonenes nasjonalsanger, samt et par-tre marsjer. Ellers gikk tiden med til å vente spent på kveldens oppvisning. Vi skulle ikke marsjere inne før nærmere 22 på kvelden, så det var mye tid til nettopp dette. Vi var tattooens siste innslag; en plass vi hadde fått etter at arrangørene så hva vi viste fram på Norsk Militær Tattoo. Det var da en del press på oss og vårt program for å runde av tattooen på en storslått måte.

Den ærefrykten som ble nevnt var på ingen måte fraværende når kommandoen ble gitt for innmarsjen, og omtrent 12000 betalende publikummere klapper og jubler. Der akkurat det er ingen overraskelse, er det forundrende hvor fort man glemmer at publikum er der, og at man heller fokuserer kun på det man selv skal gjøre, og samspillet med de andre som hører med det. Oppvisningen, som kan ses på YouTube under det fengende navnet ”20120602 NMF N HM Kongens Garde”, gikk derfor veldig bra, noe som speilet seg i publikums reaksjon. Selv om man skal holde maska hele tiden under en drilloppvisning var det vanskelig å ikke slippe ut et lite smil der man står etter siste holdt i drillen. Hittil hadde alt gått bra, og bedre skulle det bli med den store finalen der alle deltagerne samles på banen. Ikke var det nok med storslagen musikk, men hele affæren ble toppet med kanskje det største fyrverkerishowet siden Big Bang.

De tre siste dagene i Tyskland ble to hektiske dager. Vi var innkvartert i en NATO-bunker i Geilenkirchen. Under bakken levde vi et liv så å si uten elektronikk. Det eneste av den slags som fikk bli med ned under jorda, var de høyt elskede strykejerna våre. I bunkeren var alt firkanta og hvitt, rommene svære fellesrom, og om man prøvde seg på å gå opp annet enn oppgang A, eller ned trappa til tredje etasje, risikerte man å bli anmeldt. Men det skal sies at uteplassen var en sterk kontrast til det som var lov inne. Ute var det nemlig satt opp partytelt og tyske MP-er stod og solgte pølser, øl og sjokolade til 1 euro stykket. Gøy.

Søndag kjørte vi over til Nederland og gjennomførte en forkortet drill i Brunssum sentrum. Deretter var det tilbake over grensa for å gå oppmarsj i Geilenkirchen sentrum med påfølgende drill.  Her løp jeg, Taalesen, Henriksen og Bratli rundt sammen med en Major for å dirigere trafikken.  Mer kronglete oppmarsj skal man lete lenge etter. Mandag underholdt vi med musikk på “commanders call”, en seremoni i en av flyhangarene på NATO air-base Geilenkirchen. Det ble en del holdter og vendinger her også. Under drill stilledel landet det faktisk en Herkules noen titalls meter unna oss.

Midt på dagen stod drilloppvisning på JFC International School på planen. På grunn av himmelen, som hadde bestemt seg for å slippe ned tusen dråper regn, ble det heller til at musikktropp spilte Halling, trommestunt og en marsj inne i gymsalen, mens drill gjennomførte stilledel. Oppvisningen skapte god stemning på JFC, og da er i hvertfall vi og befal fornøyde. Siste ola-drill på turen ble gjennomført i øsende regnvær på en parkeringsplass i Brunssum NATO-base. Plassen var liten, og signaltrommisene var bare ett titalls centimeter unna publikum på Gammel Jægermarsj, og drill ble stående på stedet marsj inne i noen busker.

Flere timer (for mange i følge Sjt. Ekrem) ble siste kvelden brukt inne i Geilenkirchen sentrum. Her ble det kjøpt sko, godteri og, ikke minst, hårprodukter for en billig penge. Vi kan nok starte vår egen frisørsalong snart. Noen tok seg også en tur for å ta seg en øl, mens andre igjen koste seg med ett siste stykke tysk bløtkake. Hjemreisen var en opplevelse i seg selv. Fra vi lasta opp i Herkulesen var stemningen god. Og i det vi tok av steg den til de grader. Folk løfta hendene i været og suget vi fikk i magen minnet lett om en karusell. Folk lo og gliste. Vi var flere som også tok turen framme i cockpiten for å se, og Kaald, den heldiggrisen, satt i cockpiten under landingen på Gardermoen. Tur-retur Skottland skal vi også fly med Herkules , og jeg er nok ikke den eneste som gleder meg til det.

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s