Vi avslutter tjenesten med stil

Tekst: Gardist Christian Høkaas, trommeslager og «sjefskakk» i hovedkorpset

Tre av!

Da var tiden inne for slutten av vår militære karriere. Vi skulle nå dimittere fra den begivenhetsrike tjenesten i 3. gardekompani etter et utrolig opplevelsesrikt år. Det var en spesiell følelse å endelig ha gått ut av Den Røde Plass, hvor vi gjennomførte vårt siste oppdrag noensinne i Hans Majestet Kongens Garde. Nå var det over. Den 9. September skulle vi tre av.

Selv om vi skulle tre av for siste gang på fredag, kom dimisjonsforberedelsene dagene før. Fysiske tester ble utført på tirsdag, vasking på onsdag, innlevering av PBU (personlig bekledning og utrustning) på torsdag. Hver eneste dag var det én ting vi gjorde for siste gang på Huseby. Og denne følelsen fikk vi igjen kjenne på fredagen.

Dagen begynte med vår siste morgenvask og deretter en oppstilling ved pumpene, i fullt paradeantrekk. Vi skulle marsjere inn på x-plass for aller siste gang. På oppstillingsplassen denne fredagsmorgenen kom kapteinen og gardesjefen for å si noen siste ord. To av våre overlappere på signalhorn, Haaland og Røssland, spilte «Gardesjefs signal», som selvfølgelig låt bra, men var rart å høre den uten at vi selv var med. Vi skulle ikke lenger være en del av Gardemusikken.

Deretter var vi med på en avslutningsseremoni i musikksalen hvor alle fikk utdelt sine diplomer og tjenesteuttalelser, før vi i sivilt antrekk gikk inn i messa og ble applaudert av de andre kompaniene. Dette var vårt siste måltid i mannskapsspisesalen på Huseby, og rett etterpå skulle vi tre av for siste gang. Drill- og Musikktroppen fikk en kort tale der vi stod oppstilt på x-plass. Det var nå tårene begynte å renne. Resterende befal stod på VIP-tribunen, sammen med eks-gardister og kompanistab. Til slutt fikk vi en siste tre av, som resulterte i klem, tårer og jubel.

Gardeball

Den samme dagen var det også duket for kontingentens gardeball i Speilsalen på Grand Hotel. Jentene fikset hår og kjole, mens gutta gjorde klar paradeuniformen. Alle var klare for en stilfull aften med sitt følge, og vi listet oss opp trappa. Der skulle vi presentere følget vårt for gardesjefen, kompanisefen og gardeballkomiteen.

Inne i speilsalen ble vi plassert på bord som hovedsak var inndelt etter rommene våre.. Man følte seg som hertuger og prinsesser når man ble eskortert inn til spisebordet hvor det var pent pyntet med bordkort og mye bestikk (bestikk man ikke helt visste hva man skulle bruke til). Gardeballkomiteen ønsket oss velkommen og vi kunne straks begynne med maten.

I mellom de pent dekorerte rettene, og vin som vi ikke kunne uttale navnet på, kom diverse taler. Gardesjefen oppsummerte opp dette spennende året, med alt fra Ski-VM, Malmø, Nord-Norge og til vår store finale, tattooen i Moskva, som ble en briljant avslutning på året.

Måltidene bestod av en forrett, hovedrett og dessert, alt servert meget dekorert og med en langt høyere standard enn det vi er vant med fra messa. Når vi kom til desserten skulle kompanisjefen holde en kort tale der han også introduserte de årlige prisene som alltid blir presentert på Gardeball. Musikktroppsjef Lt. Sørensen og drilltroppsjef Lt. Tøge skulle dele ut «Årets musikkgardist», «Årets signalgardist» og «Årets drillgardist». Selv om spenningen steg før disse ble ropt opp, var det ingen overraskelse at nettopp korporal Illevold, korporal Råen og gardist Helgesen fikk disse utmerkelsene.

Andre utmerkelser er musikkstipender som går til gardister i hoved- og signalkorpset. Disse ble gitt til Korporal Føyen; gruppesjef for trombonerekka og leder for storbandet, Korporal Hallem; taffelpianist for kongen og komponist av signalmarsjer, samt gardist Nyhagen som har vært gruppeleder for klarinettistene og konsertmester. Den største bemerkelsen gikk til gardist Gausel, som fikk tildelt ”Gardesjefens hederskniv”, etter å ha reddet livet til en 7-år gammel gutt i mai. Den stående applausen runget for denne gardisten etter at han mottok kniven.

Desserten var spist og det var tid for dans. Storbandet assisterte med variert musikk, ofte i et forrykende tempo, så teknikken var kanskje ikke helt på plass. Likevel hadde de fleste det veldig gøy på dansegulvet.

Resten av kvelden gikk til å mingle videre på Grand Hotel, ta en prat med befalet vårt og danse litt før det var tid for kake. En gigantisk marsipankake ankom dansesalen rett før midnatt, og før vi visste ordet av det hadde Gardesjefen tredd av sammen med sin samboer. Festen tok fort slutt, men et Gardeball med 3. gardekompani ville vi mest sannsynligvis aldri oppleve igjen. Det ble definitivt en stilfull aften.