Hjemreisen: Moskva – Huseby leir

Tekst: Gardist Eskil Immanuel Jessen, Drilltroppen

Det første jeg hørte da jeg våknet var gardist Johansens morgengrynt fra senga ved siden av meg. Det er mandag morgen, vi befinner oss på Hotel Salut i Moskva, og har for under tolv timer siden gått vår siste drill. Vanlig morgenrutine gjelder i utlandet også, så en måtte barbere seg, spitte skoene og stryke uniformen, om en ikke gjorde det kvelden før. Frokosten ble inntatt på hotellrestauranten «Salut» eller «Piccante».

Etter frokosten var det tid for å se over rommet en siste gang, for å forsikre seg om at en ikke hadde lagt igjen noe. Det så bra ut, og vi tok heisen ned til siste oppstilling i Moskva. Bussturen forløp uten store problemer, ikke noe særlig kø heller, for en gangs skyld. På veien mot flyplassen satt de fleste og kikket ut av vinduet og lot øynene sluke det siste av Russland. Alle vet at etter denne uka skal kompaniet spres for alle vinder og stemningen er vemodig. I bussen ved siden av oss på veien så vi Musikktroppen i et lignende scenario av molefunkenhet og litt hjemlengsel.

På flyplassen etablerte vi raskt to rekker ventekø, alle måtte gjennom en metalldetektor og få «lyst gjennom» all bagasjen sin på vei inn på flyplassen. Korporal Bekken fra Drilltroppen hadde med seg ekstra bajonetter i tilfelle noen skulle blitt ødelagt under oppdrag, og blir på russisk spurt ut om hensikten til bajonettenes tilstedeværelse. Tolkene vi hadde med oss forklarte årsaken, vaktene konsulterte med inkognito over sambandet sitt, og Bekken fikk passere etter en liten stund.

Etter at den første kontrollen var lagt bak oss, ventet nok en venteøkt ved innsjekkingsskranken. Den hadde ikke åpnet engang! Tiden slepte seg forbi, sakte. Omsider åpnet skranken, vi fikk 4-5 stykker på flight’en til Norge, så ventingen var raskt forbi. Neste stopp var sikkerhetskontrollen. Det må sies at det er et annerledes system på det meste i Russland, og rutinene er ikke så effektive som vi er vant med fra norske flyplasser. Tiden fortsatte å slepe seg sakte forbi, mens køen minsket litt etter litt.

Boardingen av flyet gikk slag i slag, og vips, så ble vi ønsket velkommen inn i flyet ved hjelp av det norske språk, som de fleste har savnet. Turen skulle ta 2 timer og 20 minutter fikk vi opplyst, og mange så sitt snitt til å ta igjen litt søvn, ettersom oppholdet hadde vært ganske hektisk til tider. Jeg var i iallfall en av dem. På Gardermoen ble det rene anarkiet da hele kompaniet skulle gjennom tax-free-butikken, og handle sin andel av snop og drikke. Da alle endelig var samlet igjen utenfor, var bussene allerede på plass. Vi lastet opp, og var raskt på tur hjem til Huseby leir, som ikke kan kalles hjem stort lengre nå. Kompaniet fikk melding om at alle som hadde handlet alkohol måtte låse dette inn på kompanikontoret frem til dimisjon og hjemreise. Så, det ble en lang kolonne gardister i leirgata denne mandags ettermiddagen. Tirsdag skulle materiell mønstres og dimmetester utføres. Det blir ikke noe kjære mor her, og det er nok av ting som må gjøres før dimisjon og gardeball på fredag!