TV-innspilling og nest siste kveld på Den Røde Plass

Tekst: Korporal Torbjørn Råen, drilltroppen

Lørdag er en dag der man, i sivile grener, gjerne sover lenge, har frokost på sengen og gjerne får litt smårydding gjort, før lørdagskvelden lurer på kos og godterier. I 3. gardekompani var denne lørdagen ikke så langt annerledes enn akkurat dette. Etter en rolig morgen, med frokost på en av hotellets restauranter, stilte vi opp utenfor hotellet klar til avreise.

Klokken var omtrent halv elleve da vi ankom hvileområdet ved Den Røde Plass. Etter en lett etablering fulgte en «rydding» i drillprogrammet, i form av trening til ”Moscow day”. Dagens trening skulle etter planen vare i hele fire timer, men etter mye frem og tilbake, samt et heftig virvar av russisk meldingstjeneste, endte treningen etter bare 15 minutter. Selv om vi gardister i 3. gardekompani hadde sett fram til kvalitetstid med terpetrening, måtte vi da ta til takke med en ny porsjon fritid. Fritiden ble brukt til avslapping, kjente gardistaktiviteter som stryking og skopuss, en matbit, kanskje litt shopping, men også til besøk i selveste Lenins Mausouleum på den røde plass.

Vi hadde mange ganger beskuet denne kubeformede bygningen, som til tross for sin beskjedne størrelse satt sitt preg på den røde plass. Det var noe spennende, kanskje selv litt skremmende med Masouleet. Og nå skulle vi få muligheten til å besøke det. Dette også var en sjanse vi nødig ville unnvære, ettersom ryktene sa at han skulle kremeres til nyåret. Men et besøk til et slikt «maktkammer», kom selvsagt ikke uten instruksjoner. Bilder var strengt forbudt! Det var også snakking, og vi måtte bevege oss på en linje mens vi var der, og ikke stoppe opp et sekund.

Noen mørke trapper tok oss ned under jorden, gjennom små ganger tettere bevoktet enn amerikanske flyplasser etter 9/11. Omsider ankom vi kammeret der mannen lå, Sovjets far, mannen som trolig forandret et århundre. Siden sin død i 1924 hadde han ligget der, balsamert, forråtnet, men aldri glemt, og det var mildt sagt en overhengende følelse av underlegenhet når vi sirklet glasskisten han så prektig var plassert i. En opplevelse!

Senere på dagen var det også organisert en guidet busstur rundt i byen, der interesserte kunne få en mer grundig omvisning av denne imponerende byen. Flere gardister benyttet seg av denne, og lærte mye nytt og nyttig, men samtlige var nok likevel mer fokusert på kvelden, og vår fjerde oppvisning. Kunne vi toppe gårsdagen? Kunne vi bli litt bedre?

På ettermiddagen dro musikktroppen ut på et annerledes oppdrag enn det de har gjort de siste dagene. I TV-studioet i Russlands store TV-kanal 1, fikk vi sjansen til å dukke opp på et kjent underholdningsprogram, der både de og signalkorpset skulle være med. Det gav minner til noe av det første vi gjorde i paradeuniform, nemlig TV-innspillingen til «Litt av et liv» med Alex Rosén. Her fikk de gjøre det igjen, bare på russisk TV, og foran mange flere millioner seere. Major Nilsen dirigerte igjennom «Farvel til en slavisk kvinne», og det var mer enn nok til å blidgjøre produsentene i studioet.

Første fastpunkt etter dette var klokken kvart på syv, da russisk sikkerhetstjeneste jaget oss ut av vårt bekvemme hvileområde for en kontroll av området. Ryktene tilsa at vi skulle få selveste Putin, statsministeren i Russland, som publikum denne kvelden. Da skal gjerne alt være sjekket litt grundig. Nødig ville de ha eksplosiv skokrem, eller brennbare bomullsdotter slengende rundt i en slik anledning… Derfor ble de siste timene før oppvisningen tilbragt ved teltområdet, der vi fikk mulighet til å mingle med de andre deltakerne. Kanskje tralle en sang, samt forberede oss på en enda bedre gjennomføring. Store telt er slått opp her for hver delegasjon som deltar på arrangementet, og undertegnede kan i alle fall melde om god stemning i det norske teltet før innmarsj.

Klokken nærmet seg 22, tiden Norges, og 3. gardekompani’s bidrag til festivalen skulle i ilden, og etter god oppvarming og gode forberedelser var vi sulten på resultater. Med Putin blant publikum (fortsatt rykter, det ble aldri bekreftet), samt langtreisende foreldre, og store nyoppriggede filmkameraer rundt arenaen, kunne man ikke si noe på motivasjonen. Dette skulle bli bra! Stokken gikk (tegn for «fremad marsj»), og nypussede paradesko smalt på takt i brosteinen. Drillen var i gang,

Etter forestillingen tok befal oss tilbake til det da gjenåpnede hvileområdet, og det gikk ikke mange strakser før vi var skiftet, hadde ryddet utstyr, og satt på bussene tilbake til vårt kjære Hotel Salut.

Ikke mye var sagt om dagens drill, men ansikter og kroppsspråk fra de som hadde bevitnet det tydet godt. Mistankene fikk vi bekreftet ved ankomst til hotellet. «Det er ikke annet å si en mange tomler opp!»

Vi toppet gårsdagens suksess og gjorde det litt bedre. Med et kort klapp på skulderen, dro fornøyde gardister til sengs med hodet fylt av gode tanker, samt ønsker om stadig forbedring. Søndagen, og de to siste mulighetene til dette ventet ved neste soloppgang.