Tekst: Gardist Daniel Gullerud, klarinettist i musikktroppen

Denne dagen startet veldig rolig for oss, men dette ble aldri noen rolig dag. Vi var veldig ivrige på å få se en del av tattoo-sirkuset. Etter at vi hadde fått etablert oss på vårt hvileområde, som befinner seg i et plastbelagt museum (de tar ingen sjanser her i Russland, – og som en tilleggsopplysning kan jeg nevne at man får 10 000 rubler i bot for å lene seg mot veggen), bar det straks avsted for en liten matbit, før det braste avgårde til ”Den røde plass” for å ta våre første skritt.
Storøyde kikket vi opp på dette ”pepperkakehuset” av en bygning. Tenk at vi skulle få gå drill her! Ganske utrolig, og for en avslutning! Den røde plass bød på utfordringer, men ingen for stor for oss. Litt ujevn og glatt brostein er en tilvenning, mer enn et problem. Rett etter drilltreningen ventet en liten samling med musikkmajoren, hvor de to frasene i ”Kalinka” skulle perfeksjoneres og finpusses. En liten samtale med våre russiske ledsagere kom også teksten helt på plass, selv om vi følte vi hadde relativt kontroll. Dette er vi trygge på at russerne kommer til å sette pris på.

Vi var også så heldige at det sto fritid på programmet for oss, og alle benyttet derfor anledningen til å sjekke ut de små markedene og kjøpesentrene i nærheten av ”Den røde plass”. Begge deler var opplevelser i seg selv. Alt fra svært eksklusive merkebutikker, til billige boder med morsomme kjente russiske produkter.

Kvelden kom, og det ble tid for finaletrening. Det er da man virkelig merker at man er på tattoo. Meldinger flyr i hytt og gevær, og da verken tattooleder eller dirigent snakker engelsk, blir det noe kaotisk. Men vi kom oss igjennom, og da kunne kvelden komme. Vi kan nok si at det var en gjeng med slitne gardister som krøp i seng denne kvelden!