Kongedrillen

Tekst: Gardist Einar Marius Hjellestad Martinsen, drilltropp

Tirsdag 23. august 2011 vil alltid bli husket av gardistene i årets kontingent av 3. gardekompani. Den tradisjonelle vaktparaden med Kongeparet som tilskuere, også kalt ”Kongedrillen”, stod for tur, og det er et av årets høydepunkter vil mange si. Heldigvis var været på vår side, for med sol fra skyfri himmel, var det klart for full Oladrill med både solodrill og dobbelt midtparti.

Dagen startet likevel normalt. Musikkgardistene varmet opp til dagens oppdrag med musikkøvelse, mens drilltropp fikk en oppfriskningsøkt med løytnant Svelstad. Etter som vi på de siste øktene med sluttet orden helst har konsentrert oss om tattoodrillen til Moskva, er det ikke å legge skjul på at det var mange som blandet Oladrillen med Tattoodrillen. Vi gikk derfor gjennom del for del, og etter hvert fant man ut at drillen sitter visst i ryggmargen likevel. Deretter var det klart for Musikktroppen til å innta Oslos hovedgate, mens drilltroppen hadde enda flere forberedelser. Bassengtjeneste i bassenget ved leir ble godt mottatt av Drillgardistene, og var et flott restitusjonsopplegg.

Men etter lunsj satte også drilltroppen kursen mot Slottet, og etter et par skritt i paradeuniformen var det klart at det kom til å bli en varm prøvelse. Allerede ved oppvarming utenfor buss fikk vi tilskuere, og vi visste da at det ville bli bra med folk på Slottsplassen. Etter noen felles håndgrep hørte vi musikk spille ”Gammel Jegermarsj”, og nervene begynte å komme. Det var vaktbytte, og bare noen minutter til vi skulle gå den siste drillen foran Slottet. Vi visste alle at det egentlig bare var å gå en vanlig drill, men med kongelige tilskuere, ville man selvsagt gjøre det litt bedre enn vanlig. Etter vaktbytte og innretning var vi klare til å kjøre på. Det ble en uvant innmarsj, siden drillen denne gangen skulle ha hovedretning mot Slottet, men det ble ingen problem for oss i kompaniet. Etter innmarsjen ble det en liten innretning før vi ventet på kongeparet. Gisp og rungende applaus gikk igjennom folkemassen som hadde møtt opp da kongeparet gikk ut på balkongen, og etter en kort avmelding fra løytnant Tøge, fikk vi klarsignal til å fortsette.

Resten av drillen ble vel gjennomført, og trykket var på topp hele tiden. Alle hadde lyst til å vise seg fra sin beste side, og det var nok ikke bare jeg som gikk rundt med en litt spesiell følelse. Det er ikke mange som får lov til å opptre for selveste Kongen. Før start var det også knyttet spørsmål til hvordan mottakerne av midtpartikastet ville takle sola i øynene. Dette ble taklet med stor ro, og både korporal Råen og drillgardist Moen tok imot. Drillgardist Jensen stod for en solid solodrill, og de gode enkeltmannsprestasjonene høstet god applaus. Applaus ble det også ved flere anledninger, for eksempel da Musikktroppen gikk sitt store kryss under sin egendel. Drillen ble som vanlig avsluttet med ”Fagert er landet”, men denne gangen mot kongeparet. Det var et stort øyeblikk der nasjonalfølelsen var på topp. Deretter takket vi for oss med utmarsj foran balkongen og ut bak Slottet. Slitne gardister, våte av svette, kunne si seg fornøyd med drillen, og det gjorde befalet også. Kongeparet så også ut til å like det de så, og ga applaus der det passet seg.

Etter drillen kjørte vi i bussene opp til huset til Musikkmajor Nilsen for å spise middag og kose oss. Der ble det servert pølser og brød/lompe med drikke. Men majoren ville ikke la oss gå uten et par musikkstykker. ”Farvel til en slavisk kvinne” og ”Gammel Jegermarsj” ble fremført med naboene som tilskuere, før vi pakket sammen og dro tilbake til leir.