En dag i militærmusikkbyen Halden

Tekst: Gardist Torjus Rogstad Holm, trommeslager/lyrespiller i hovedkorpset

Fredriksten festning. Foto: Gardist Anette Ask, musikktropp

Dagen den 7. juli betydde nok et oppdrag for oss gutter og jenter i 3. gardekompani. Med nypressede bukser og skinnende belter, bajonetter og instrumenter, var vi klare for både oppmarsj, konsert og drilloppvisning. Vi fikk bare håpe det ble fint vær!

Vi hadde vært i Halden en gang allerede i vinter, da med konsert, men nå skulle vi få vise drillprogrammet til haldenserne også. Etter en time og tre kvarter i buss, rigget vi opp slagverksutstyr og stoler på torget. Slik skulle utstyret stå, mens vi beveget oss videre til ”startstreken” av oppmarsjen. Dette ville sannsynligvis være Fenrik Paulsens siste oppmarsj utenfor Oslo med kompaniet, og da i tillegg på hans eget hjemsted. Han forlater kompaniet, for å begynne på Krigsskolen. I den anledning hadde vi i slagverkgruppen forberedt en liten overraskelse. Under oppmarsjen igjennom byen, var det også en gatedrill. Så, under trommestuntet hadde vi byttet ut den vanlige lyremelodien med låten ”Barbara Streisand”. Men låten hadde fått en twist. Vi byttet nemlig ut det vanlige navnet med ”Fenrik Paulsen!”. Dette er noe hele musikktroppen har sunget på store deler av året, og nå fikk låten sin første ”offisielle” fremføring. Hva fenriken egentlig synes om dette stuntet, var det ingen som fikk vite, men det virket som om musikktroppsjefen likte det i hvert fall.

Gardist Thor Alexander Almelid sjekker ut utsikten. Foto: Gardist Anette Ask, musikktropp

Etter gatedrillen marsjerte kompaniet videre til det stedet hvor vi skulle spille utekonserten. Vi ble tredd av, og vi inntok plassene våre. Vi satte i gang konserten med Oscar Borgs ”Haldensernes marsj”, til stor begeistring fra publikum. Men åtte takter før slutt, merket undertegnede med ett en liten dråpe mot kinnet, og tenkte: ”Det kan vel ikke være regn? Nei, det var visst bare en dråpe”. For det kom ikke noe mer. Dessverre stemte ikke dette. I den siste takten, som et morsomt påfunn fra værgudene, åpnet himmelen seg og regnet flommet ned i store mengder.

Applausen kom, og dirigent Løytnant Sverre Caspersen bukket. Han tok dermed en vurdering, og snudde seg igjen for å ta neste stykke. Dette burde han ikke ha gjort. For å vise hvem som var sjefen, strømmet dermed regnet enda kraftigere ned. Og etter at stykket var ferdig, og paukene i all hast hadde blitt reddet ved å legge trekk over, innså dirigenten nederlaget. Vi ble så tredd av, og vi løp alle for å redde utstyret og notene som hadde blåst vekk.

Fellesdrill. Foto: Korporal Didrik Føyen, musikktropp

Litt slukøret dro hele kompaniet for å spise middag, og etter et velsmakende måltid gjorde vi oss klare for revansj mot værgudene. Været hadde lettet, og utsiktene for en god drilloppvisning så bra ut! Og det ble det også! Stemningen i blokka viste at vi ikke skulle bli vippet av pinnen så lett.  Både innretningen og detaljene satt som skudd! Blide og fornøyde dro vi tilbake til leiren for å forberede oss til en velfortjent perm etter det siste oppdraget opp Karl Johan.

Drilltroppens egendel. Foto: Korporal Didrik Føyen, musikktropp

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s