Tekst: Gardist Mari Berge Ommedal, fløytist i hovedkorpset
Dagen i dag ble nok en velferdsdag i sivil bekledning. På vår siste dag i Nord-Norge reiste vi til Pasvikdalen for å få et innblikk i hva slags tjeneste grensejegerne utfører, og hvordan de har det på vakt.
Først gikk turen til Pasvik Folkehøgskole, hvor det ble et gledelig møte med gjengen vi traff dagen før. I musikkmajor Nilsens fravær måtte konsertermester gardist Simen Skoglund Nyhagen trå til som dirigent for dagens intimkonsert. Med litt oversettelseshjelp fra en av elevene ved skolen, fikk han annonsert ”Mitt hjerte alltid vanker”, ”Farvel til en slavisk kvinne” og ”Fagert er landet” på russisk. Repertoaret falt tydeligvis i smak og utløste stor applaus og jubel. Med oss på reisen videre fikk vi en mengde russisk konfekt og sjokolade, noe som ble verdsatt da vi senere på dagen satt på flyplassen i Kirkenes.
Videre dro vi til Svanvik grensestasjon, som er en av de seks grensestasjonene som finnes langs norskegrensa. Major Harald Enebakk gav oss en kort briefing om grensestasjonene, før vi fikk en omvisning på stasjonen og i en gjenreist jordgamme fra 1921. Gamma var delt inn i tre separate deler; en autentisk del fra 1921, et møterom og en museumsdel. Det er kanskje ikke så rart at vi faktisk var inne i verdens lengste gamme.
Inne på stasjonen ble vi vist rundt av en sersjant og fikk blant annet se KTS (klar til strid)-gang, forlegningsrom, styrkerom, briefrom og messa. De som avtjener verneplikten på stasjonen får først seks måneders utdannelse på GSV, før de bli utplassert på grensa i nye seks måneder. Deretter veksler de mellom å oppholde seg på stasjonene, på observasjonspost, patruljere og løse oppdrag. På mange måter kan vi identifisere oss med grensejegerne. Som oss, har de en militær utdannelse som spesialiserer seg mot det primære oppdraget de skal løse. Dessuten er det ikke alle som prøver seg som havner på grensa til slutt, så motivasjonen er det neppe noe i veien med.
Etter å ha drukket litt saft, servert av soldatene, ble vi busset videre til neste punkt på programmet; observasjonsposten på Bjørnsundhøyden. Dette er en av de eldre OP-ene i Norge som fortsatt er bemannet. Den ble bygget på slutten av 80-tallet, og har vært bemannet hver dag siden den gang. Her fikk vi lov til å komme opp i tårnet som rager 19 meter over bakken. De som befinner seg på OP-en holder daglig utkikk i tårnet i seks timer hver. Utsikten over grensa var mildt sagt fantastisk! Vi kunne se flere russiske OP-tårn, samt den russiske byen Nikkel; en av verdens mest forurensende byer pga. sin produksjon av nikkel.
Deretter bar turen tilbake til GSV for å forberede avreisen tilbake til Oslo. Ett av de mange mottoene til 3. Gardekompani er at det skal se bedre ut når vi drar fra et sted enn da vi kom. Dermed ble det storrengjøring til den store gullmedalje på kasernene.
Da er med andre ord årets Norgesturné for 3. Gardekompani historie. Det er litt vemodig med tanke på at nok en ting vi har sett frem til og gledet oss til nå er et tilbakelagt kapittel. Samtidig venter det kun en kort uke på Huseby leir, før vi går ut i en etterlengtet to uker lang sommerpermisjon. Det er god stemning!
3. gardekompani 