Nord-Norge, dag 10: Vi feirer GSV 90 år med garnisonsoppstilling, drilloppvisning og kirkekonsert

Tekst: Gardist Einar Marius Hjellestad Martinsen, drilltropp

”Jeg syns det er veldig barnslig av dere å leke i sølepytten.” Slik startet tilbakemeldingen fra løytnant Tøge til drilltropp etter nok en vel gjennomført drilloppvisning. En passende kommentar ettersom store deler av drillbanen bare var en stor sølepytt. Selv om noen kanskje mistet fokus i starten, var det heldigvis ikke utslagsgivende for drillen sin del, og alt i alt kunne vi være fornøyde med dagens opptreden.

Drilloppvisningen startet 09.10, og utenom den vanlige morgenrutinen hadde deler av kompaniet allerede vært i ilden en stund. Det var nemlig garnisonsoppstilling i forbindelse med Garnisonen i Sør-Varanger sitt 90-års jubileum. Musikktroppen var med og støttet oppstillingen med musikk og eksersis. Oppstillingen ble gjennomført med underholdningsmusikk fra både hovedkorps og signal, og for noen gikk nok tiden raskere når de hadde noe å høre på. Det var utdeling av grensesnor, taler av offiserer og inspeksjon. Musikktroppen fikk høre at dette skulle være som en svært forkortet gardeoppstilling, men tiden gikk drygt likevel. I tillegg er det verdt å nevne at det ikke var mange plussgradene ute på oppstillingsplassen i dag, så instrumentene var nok vanskeligere å ha med å gjøre.

I mellomtiden gjorde drilltroppen seg klar for drill på et fredelig sted, og stod klar i det resten av kompaniet kom fra oppstilling. Vi måtte vente litt før vi kunne begynne, men det betød desto mer tid til å forberede oss mentalt. Men vi var nok ikke forberedt på at vann skulle bli en x-faktor på en oppholdsdag. Selv om noen av våpnene ble svært glatte, ble vi vant med det. Publikummet gispet og klappet, og i ettertid fikk vi mange positive kommentarer fra soldatene, og det virket som om oppvisningen falt i smak.

Etter oppvisningen fikk vi tid til å skifte til sivil bekledning for en guidet tur i Kirkenes. Guiden var presseansvarlig på GSV, men fikk også hjelp fra bussjåføren. Vi fikk vel sett det meste vi trengte å se av Kirkenes på halvannen time. Vi så både hurtigruta, enden av E6 og russiske lektere. I tillegg så vi Andersgrotta, som var tilholdsstedet til Kirkenes by under krigen. Grotta kunne romme 5000 personer! I tillegg fikk vi en time fritid i sentrum, og de fleste brukte muligheten til å kjøpe snacks til helga, da mulighetene for dette på Høybuktmoen er små. Flere tok også turen til russertorget, men det var få som kjøpte noe i de mange russiske bodene.

Mellom lunsj og middag hadde hovedkorpset i oppdrag å rigge klar til konsert i Kirkenes kirke, samt lydprøver. Drilltroppen hadde ingenting mer på programmet, og fikk dermed fritid resten av dagen. Men som ”alle” vet, vil det si stryking, spitting, pussing og andre forberedelser til morgendagen. Noen brukte også tiden til avslapning, mens andre valgte å ta seg en treningstur i den uvante naturen. Det var også mulighet for å bruke velferden på leir, der de blant annet kan lokke med basseng. Leiren kunne også lokke med jubileumsmiddag, og mange mente det var det beste militære måltid de noen gang hadde hatt. Ytrefilet av okse, stekte poteter, saus og attpåtil dessert! Det kan man ikke klage på!

Hovedkorps var derimot ikke ferdig med dagen. Det var nemlig klart for kirkekonsert, og sammen med stab og seks gardister fra drill og signal, reiste de ned til sentrum. Jeg var selv med på turen, og som gardist i drilltroppen hadde jeg ikke hørt hovedkorps spille konsert siden debuten i månedsskiftet oktober/november i fjor. Jeg var derfor meget spent. Sammen med 216 andre satt jeg klar rundt klokken syv, og ventet på at musikkgardistene skulle komme inn. Etter at både gardister og dirigent var på plass, var det klart for første nummer, nemlig ”Bojarenes inntogsmarsj” av Johan Halvorsen. Og korpset skuffet definitivt ikke! Gåsehud fra første stund, mente tilhørerne, men det stoppet ikke der. Korpset vartet opp med både opera, mannskor og svært dyktige solister. I tillegg var det meget høyt volum i korpset, og ledet av den energiske dirigenten major Eldar Nilsen ble alt sammen bare en fantastisk opplevelse. Stykker fra blant annet Sverige, Norge og Tyskland stod på programmet, og majoren hadde i tillegg fått arrangert ”Solefaldssang” spesielt til Nord Norge-turnéen. Her fikk hovedkorpsets nyetablerte mannskor vise seg frem. Som vanlig avsluttet de med ”Valdresmarsj”, til stor glede for publikum. Det førte til et par ekstranummer, og etter ”Fagert er landet”, var det klart for den russiske marsjen ”Farvel til en slavisk kvinne”.

I kirken var det flere russere, så det var ingen tvil om at denne falt i smak. Kanskje spesielt siden det virket som om taket skulle blåses av, bokstavelig talt. Blant publikum fant vi også sognepresten, presten og kapellanen i den lokale kirken, og vi fant også presten i den russisk, ortodokse kirken. Noen av oss mener bestemt at vi så et smil om munnen hans idet korpset sang på russisk av full hals. Alt i alt meget imponerende, og vi angret ikke på at vi tok turen ned til sentrum. Det passet perfekt på nok en meget bra dag her i nord.