Tekst: Gardist Thor Erik Frivoll, drilltropp

Etter noen dager i Indre Troms med stor suksess, var dagen kommet for å flytte oss enda litt lengre nord, og mye lenger øst. Da nærmere bestemt Finnmark og Kirkenes. Opp 0600 for å ta bussen til messa! En vanlig busstur til messa er egentlig av det kjedsomlige slaget, men dagens busstur var en morsom og behaglig forandring. Musikktroppen var som vanlig klar til å reise lenge før drilltroppen, men bussjåføren hadde nok i likhet med de fleste andre drill sett seg mektig lei av køen i messa. Stemningen i bussen ble derfor svært god da han trykket gasspedalen i bånn, og suste ut av parkeringsplassen.
Etter få sekunder var bussen vår godt opp mot siden av musikktropp sin, og jo mer vi heiet bussen vår frem, jo mer gasset han på. Han ga seg ikke før vi hadde kjørt forbi begge musikk-bussene. Jubelen sto i taket i bussen da vi trodde vi kunne konstantere at vi endelig kom før musikk til messa. Men slik ville ikke bussjåfør Åge ha det til, som den reven han er, parkerte han musikk sin buss rett foran messeinngangen, slik at musikktroppen likevel vant dagens kappløp. De fikk dermed gleden av å skape enda mer kø for drill. Litt vennskapelig konkurranse et alltids bra, og det styrker nok forholdet mellom troppene.

Etter frokost hadde vi en del timer før avreise til Kirkenes. For å gjøre noen kjedelige timer korte, brukte vi tiden til pakking og avslapping. Tiden for avreise kom likevel raskt, og det tar tross alt litt tid å få 130 gardister igjennom sikkerhetskontrollen. Spesielt på en liten flyplass som Bardufoss, eller Snowman International Airport, som den heter. Her var det kun én vei igjennom! Og da alle i tillegg måtte av med nesten hele uniformen, tar det tid! Vel igjennom gikk tiden likevel fort til flyet skulle lette.

Etter flyturen, tok vi den korte turen bort til GSV (Garnisonen i Sør-Varanger) med buss. Der var det innsjekking som sto på planen. Deretter var det klart for middag. Kasernene er en del annerledes oppbygd her enn på Huseby, men det virker ikke som om folk har mye problemer med å oppholde seg her noen netter.
Vi har også fått oppleve Kirkenes på sitt beste, som kompaniets bergensere ville sagt det. Etter middag kom det heftigste regnværet jeg noen gang har vært borti. Det regnet rett og slett så mye, at det var vondt å bli truffet av regnet. Bergenseren korporal Råen, hevdet likevel at dette kun var duskregn. I tillegg til det han mente var duskregn, var det et heftig lyn – og tordenvær, som slo ut strømmen i leiren. I mørket satt vi, uten mulighet for å stryke uniformene våre. Etter en god stund, kom strømmen endelig tilbake, og vi kunne begynne med våre vanlige rutiner igjen.

Resten av kvelden ble tilbrakt med på forberedelser før morgendagens garnisonsoppstilling, som vi skal støtte opp om. Følg med videre på 3. Gardekompani’s ferd i Finnmark!