Tekst: Gardist Christian Høkaas, trommeslager i hovedkorpset
«Det er på mandag det gjelder. Da er det drilloppvisninger for tre militære garnisoner, og det er opp til oss å gi dem et inntrykk de kommer til å sitte igjen med,» sa fenrik Paulsen etter endt oppdrag på lørdag. Vi var slitne og fenriken ville at vi skulle toppe oss selv på mandagen med tre solide ola-driller.
Vi stod opp til en grumsete mandagsmorgen med regn og overskyet vær, som heldigvis var på vei bort i det vi gikk inn på innmarsjen på første oppvisning. Det var rett rundt hjørnet, på Rusta leir, klokken 9 på morgenen. Kanskje litt lite publikum, men vi gjorde jobben vår, og det var gøy å se mobilkameraer som dukket opp på alle sider. Vi gikk en god drill, ingen tvil om det, men vi ønsket det bedre. I ekte Frank Beck-stil kom befalet med tre punkter som var bra, og tre punkter som var forbedringspotensiale, som vi skulle ta tak i på neste oppvisning.
Neste punkt på dagen var en ny ola-drill. Denne gangen skulle vi underholde soldatene på Skjold leir, og i motsetning til oppvisningen på Rusta leir, som var på asfalt, stod vi på en grusbane på andre siden av Gimlehallen. Folkemassen strømmet på, noe som var naturlig siden dette var litt senere på dagen, og været var enda bedre. Midtpartiet under drilltroppens egendel var nesten litt skremmende. Til tross for at kastet har vært av god standard gjennom hele veien, holdt dette her på å gå riktig galt. Våpenet dreiet langt til venstre og korporal Råen fikk akkurat tatt det i mot etter å ha kommet seg ut av linja. Etter «Fagert er landet», var det standard utmarsj mot bussene, til litt større applaus enn sist gang.
Befalet var fornøyd med at vi tok i mot tilbakemeldingene fra forrige oppvisning. Vi la merke til at vi stod litt skjevt på grusbanen, men det var flisespikkeri i forhold til totalinntrykket. Vi fikk, enda en gang, tre punkter som var bra, og tre punkter som vi måtte jobbe med. Derfor hadde de fleste positive tanker for siste drilloppvisning, som skulle bli den beste.
Den siste var på Setermoen, eller rettere sagt, på en parkeringsplass utenfor Domus, som ligger rett utenfor denne militærleiren. Plassen var en liten oppoverbakke, og på lang avstand virket den nesten litt for liten å gå på. På avstand så vi også publikumsmassen som samlet seg rundt denne plassen. En drilloppvisning klokken 16.00 kan naturligvis tiltrekke mye publikum, så det var gøy å høre mer jubel og skimte folk med filmkameraer på toppen av Domus-bygget.
Svetten silte ned pannen på den siste gjennomføringen, og det var nok ikke bare på grunn av den stekende varmen som kom etterhvert, men fordi vi ga full gass gjennom hele oppvisningen. Etter endt oppvisning tok vi en samling rundt bussene og fikk de siste tilbakemeldingene fra befal. «Jeg synes denne drillen var bedre enn de to forrige til sammen,» sa Lt. Svelstad, og resten av befalet var helt enige.
Helt gjennomsvette kunne vi endelig sette oss på bussen og komme oss til Setermoen leir, en meget moderne leir som nærmest så ut som en videregående skole. Der var det middag, og under måltidet var det overraskende mange som fant og fikk tatt en prat med tidligere klassekamerater, som også er vernepliktige som oss.
Det ble en liten samling da vi ankom kaserna, der Lt. Sørensen sa vi hadde full måloppnåelse. Det var en stigende kurve i dag og det kunne vi alle føle på. Som vår troppsjef sa, hadde vi «en OK drill, en bra drill og en særdeles bra drill!»
3. gardekompani 