Tekst: Gardist Anette Ask, fløytist i hovedkorpset
Solen hadde knapt stått opp idet de første lysene tennes på kubene til 3. gardekompani denne morgenen. De første fra kompaniet skulle dra oppover til Nord-Norge. Alle er nok spente på hva som møter oss, da det er ytterst få som har vært så langt nord tidligere. Drilltroppen, mesteparten av signalkorpset og befalet var de som tok av med flyet først. Det første målet var Harstad, og Åsegarden leir. Mens disse allerede var godt i gang, var vi andre i hovedkorpset og signalkorpset igjen i leir. Det betød tid for det resterende befalet å ha det litt gøy med oss.
Det ble beordret full grunnutrustning, og på åtte minutter skulle vi stå klare. Noen hadde kanskje sett for seg en rolig dag frem mot avreise. Der tok vi grundig feil. Vel nede i x-hall, ble det styrketrening på hele gjengen. Befalet la ut om at vi skulle ut på marsj, 11 km, i stedet for 15 km, da vi hadde litt dårlig tid. Noen måpte og andre gledet seg. Planen var så detaljert, at dette kunne ikke være tull. Der tok vi feil igjen. Vi ble så beordret inn i badedrakt og badeshorts. Da ble stemningen en helt annen.
Etter en deilig dukkert i bassenget, var det tilbake til vanlige plikter. Musikkbygg skulle skrubbes, og denne gangen skulle alle dele på arbeidet. Etter inspeksjon var det klart for lunsj, og nå krysset vi fingrene for at vi hadde fått med oss alt som skulle med. Vi stilte opp i leirvakta, klar for å laste opp på buss. Men før vi dro, var det dessverre tid for å ta farvel med to av våre medgardister. Gardist Stokka og Gardist Kavlie skal begge prøve seg på befalskolen, og måtte derfor forlate oss før turnéen. De ble dermed tredd av foran alle, før vi gjenværende satte kursen mot Gardermoen.
På Gardermoen ble vi møtt av alle sommerturistene, som alle tittet en ekstra gang bort på oss og lurte litt på hva som foregikk. Det er nok ikke hver dag så mange like bager, hatter og belter er ”linet” så flott på gulvet i avgangshallen. Til alles store lettelse fikk vi vår egen innsjekkingsskranke, slik at det gikk litt raskere. I alfabetisk rekkefølge stilte vi opp, og i omvendt alfabetisk rekkefølge stilte vi opp for ombordstigning i flyet. Alt for effektivitet. Men før ombordsstigningen fikk vi litt tid til å strekke på beina, og kikke litt i Gardermoens utvalg av butikker og kiosker. Vel inne i flyet, nøt mange av oss muligheten til å lese dagens aviser, og få litt søvn. Flyturen gikk svært raskt, og plutselig sto vi med føttene plantet på Evenes.
En tre kvarters tur var det som skulle til for at vi kom frem i leiren. De to første dagene holder vi til i Åsegarden leir. For tiden er det ingen aktivitet her, så litt spøkelseby-aktig må jeg si det virker. Måltidene får vi servert i Trondenes leir, noen kilometer unna Åsegarden. Den første puljen som dro hadde allerede vært i leiren en god stund da vi ankom. Vi fikk på Trondenes servert nydelige koteletter, og fromasj til dessert. Uvant kost for oss gardister.
Tilbake i Åsegarden var det bare å få orden på uniformene og utstyret. Sengene måtte strekkes, og dusjen utprøves. Det var ikke mye annet vi rakk å finne på før rosignal. I morgen er det klart for oppmarsj, gatedrill, oladrill og konsert. Så da håper vi alle som er i Harstad-området tar turen hit i morgen.
3. gardekompani 
Heisann – kjekt å lese om dere – skal følge med videre.
Mvh 596 Iden – Drill ’93
Så artig å lese om hva dere opplever. Skulle så gjerne vært å sett dere igjen, men avstanden er litt for stor.
Men for en stolt «gardist mamma» er det å følge reisen deres på nett en flott erstatning 🙂
Lykke til videre.
Hilde Okstad
Stolt pappa prøver å få med seg alt av bilder og innlegg som dere gir oss dette året.
Artig at dere også får en opplevelse for livet. Vi følger fortsatt med.
Og dere er en flott gjeng. Og ikke minst; dyktige musikere.
Jeg fikk ikke til å kommentere på innegget om dag 4 i Tromsø da det ikke kom opp noen «kommentarboks», så derfor kommer det heller på dette innlegget..
Dere leverte i Tromsø, som dere har gjort hver gang jeg har sett dere og garantert gjør ved hvert oppdrag! Dere er virkelig gode, og alt det harde arbeidet lønner seg tydelig i oppvisningene deres.
Ei venninne som var med for å se på dere uten å vite helt hva hun skulle få se var mektig imponert av det dere viste. Vær stolte av dere selv, alle sammen!